Grønn Hverdag har i samarbeid med Etiskforbruk.no sjekket innholdet i 37 ansiktskremer på det norske markedet, og vurdert og rangert produktene etter innhold av helse- og miljøbelastende stoffer. De har også sjekket leverandørenes policy i forhold til testing av produkter og ingredienser på dyr.

Av 37 kremer, fant de allergifremkallende stoffer i så mange som 30. 18 av kremene inneholder hormonforstyrrende stoffer.

Se hele lista over alle kremene og hva de inneholder her.

Verstingstoffer

Det mest oppsiktsvekkende i undersøkelsen er at den har avdekket utstrakt bruk av såkalte «verstingstoffer». Et av dem er parfymestoffet Hydroxyisohexyl 3-Cyclohexene Carboxaldehyde, som er blant de mest allergifremkallende parfymestoffene som er tillatt brukt i kosmetikk.

Det andre verstingstoffet de fant, Cyclopentasiloxane, er klassifisert av norske myndigheter som en prioritert miljøgift – sammen med mer kjente stoffer som kvikksølv og PCB. Målet til myndighetene, er at de prioriterte miljøgiftene skal reduseres vesentlig innen 2020.

- Men foreløpig er det ingen tendens til at dette stoffet avtar i kosmetikkindustrien, snarere tvert i mot. Hva gjør myndighetene egentlig, for å utøve press på industrien, slik at målet om å redusere bruk av verstingstoffer blir opprettholdt? spør daglig leder i Grønn hverdag, Tone Granaas.

Hun retter også sterk kritikk mot kosmetikkbransjen, som hun mener har et enormt samfunnsansvar når det gjelder å unngå helse- og miljøskadelige stoffer i kosmetikk, det å unngå testing på dyr, samt å bli flinkere til å merke produktene.

- Hvis produktene er godt merket med miljømerker og merker som viser at de ikke er testet på dyr, blir det enklere for oss forbrukere å gjøre gode valg. For ingen vil vel gjøre dårlige valg, presiserer hun.

4 av 37 kremer anbefales

Et av målene med testen er nettopp å hjelpe forbrukerne med å gjøre gode valg når vi skal kjøpe ansiktskremer. Fire av ansiktskremene får toppscore på alle områder. Det er:

1) Aubrey Organics Lumenessence Lift

2) Freestyle Moisturising Cream, parfymefri

3) Weleda Mandel Fuktighetskrem

4) Weleda Mandel Intensiv Ansiktskrem

- Ellers vil vi råde forbrukerne til å spørre i butikken etter produkter med miljømerker eller merker for at produktet ikke er testet på dyr. Hvis produktet ikke er merket, bør du velge noe annet, råder Granaas.

Her ser du lista over hvilke merker du bør se etter.

Bransjen mener selv at de tar ansvar

- Vi har ikke sett den aktuelle undersøkelsen, derfor kan vi ikke kommentere den, men når det gjelder bransjens samfunnsansvar tar vi dette meget alvorlig, sier direktør Ingrid Standal i Kosmetikkleverandørenes forening til TV 2 hjelper deg.

Når det gjelder forsøk på dyr, forteller Sandal at industriens policy er at dyreforsøk alltid skal unngås, så fremt alternative testmetoder finnes.

- Det er ønskelig at all testing på dyr skal opphøre raskest mulig, og kosmetikkindstrien har i mange år vært pådriver i arbeidet for å finne fullgode og sikre alternativer for testing, sier hun til TV 2 hjelper deg.

Hun er uenig i at stoffene som nevnes spesielt i undersøkelsen, Hydroxyisohexyl 3-Cyclohexene Carboxaldehyde og Cyclomethicone, skal betraktes som «verstingstoffer», og begrunner dette med at de er tillatt å benytte i både EU og Norge.

- Parfymestoffet Hydroxyisohexyl 3-Cyclohexene Carboxaldehyde, er et av i alt 26 parfymestoffer som er vurdert å kunne medføre allergirisiko og derfor skal opplyses spesielt på pakningen dersom stoffet inngår i et produkt over visse konsentrasjoner. Allergikere kan dermed unngå stoffet ved å lese på pakningen, sier Sandal.

- Det andre stoffet, Cyclomethicone, er nylig vurdert av det norske kontrollorganet for kosmetikk, Mattilsynet, som har slått fast at det ikke er helsefare forbundet med dette stoffet i kosmetikk, slår Standal fast, og legger til at alle kosmetiske produkter har full innholdsdeklarasjon.

Kjøpes kjente merker, kan forbrukeren være sikker på kvaliteten og at produktene er trygge å bruke, både for helsen og miljøet, mener hun.

Tar tid å få stoppet helseskadelige stoffer

Mattilsynet er den myndigheten Norge som skal håndheve lovverket som omfatter ansiktskremer. De innrømmer at det er en tidkrevende prosess å få stoppet et stoff.

- Vi har en vitenskapskomité som vurderer mulige helseskadelige stoffer i kosmetiske produkter for at vi skal kunne ha et grunnlag for å kunne regulere stoffene. Finner vi et grunnlag, skal vi få stoppet stoffet. Når det gjelder de to konkrete stoffene i denne undersøkelsen, er disse under vurdering i EU. Om de bli stoppet avhenger av hva EU kommer fram til, sier rådgiver i Mattilsynet, Julie Tesdal Håland til TV 2 hjelper deg.

- Vi jobber også opp mot EU for å få til et strengere regelverk. Men så lenge vi er bundet av EØS-avtalen, er det vanskelig for oss å få gjort noe på nasjonalt plan her i Norge, sier hun.

Trenger du vår hjelp i en forbrukersak? Tips TV 2 hjelper deg.

Følg oss på Facebook! Klikk her.