Dette er de verste Photoshop-blemmene
Kroppsdeler forsvinner og ansikter er manipulert til det ugjenkjennelige. Hvor går egentlig grensa?
I sommer var Julia Roberts (44) og Christy Turlington (42) Lancomes ansikter
for en antirynkekrem-serie. Bildene skapte store
reaksjoner for Roberts og Turlingtons respektive rynker var forsvunnet,
blant annet.
Nå er det frontfigur i Maroon 5, Adam Levine, og hans kjæreste Anne
Vyalitsyna som skaper reaksjoner, ifølge Daily
Mail.
Saken fortsetter under bildet.
FIKK REAKSJONER: Dette bildet fra russiske Vogue fikk reaksjoner. Legg merke til den magen som ikke er på bildet. Foto: Faksimile Vogue Russia © Faksimile Vogue Russia
Bildet av paret er retusjert så grundig at en bit av Levines overkropp er
forsvunnet bak kjærestens bein.
Les også: Komplett.no
trakk reklame etter mulig fyllekjøring
Forbløffende resultat
Det er ingen hemmelighet at mange reklamebilder blir fotoretusjert til det ugjenkjennelige. Vi lastet opp et bilde av programleder Solveig Barstad og delte ansiktet på bildet i to: En del fikk være «naturlig», mens den andre delen ble «blurret», «clonestamped», «darkened» og «lightened».
Resultatet ble forbløffende. Barstad lignet en plastdukke.
Bloggen Photoshop Disasters tar for seg bildene der retusjeringen har gått så langt at menneskekroppen har fått en ekstra arm, to meter lange bein og lignende.
Vi har plukket ut et par bilder fra bloggen og latt Tor W. Andreassen,
professor i markedsføring på BI, og Monica Viken, førstelektor på BI, se på
dem. Bør det gå en klar grense for hvor mye et reklamebilde kan retusjeres?
Har du sett et reklamebilde du reagerer på? Send
en mail til synne@mastifftv.no
Saken fortsetter under bildet.
DEN HODELØSE KVINNEN: Her er det gjort litt av hvert innen fotoredigering. Hint: Hode og bein. Foto: Faksimile Photoshop Disasters/H&M © Faksimile Photoshop Disasters/H&M
Har ikke sannhet i reklamen
Andreassen mener at ved å framstille menneskekroppen annerledes enn den er, endres synet på hva som er idealkroppen.
– Man vet hvordan reklamen påvirker, og det lett kan lede til at folk kan legge seg under kniven eller innlede strenge dietter for å få denne kroppen. Dette er spesielt aktuelt for ungdommer. På denne måten knyttes bildemanipulasjonen til kroppsdyrking og spiseforstyrrelser som et samfunnsproblem, sier Andreassen til TV 2 hjelper deg.
– Det paradoksale er at ofte etterstreber disse bedriftene et samfunnsansvar
som de definerer til for eksempel tiltak mot forurensing eller de støtter en
ungdomsklubb, men ikke sannhet i sin reklame, sier Andreassen.
Les også: Dette
fikk vi kjøpt i norske matbutikker – se skrekkbildene
Jo penere – jo mer penger
Det er ikke bare bilder som blir retusjert, også TV-serier har digital manipulasjon. Gjengen fra Sex and the city som er langt oppi 30-40-åra blir digitalt manipulert, hvert enkelt TV-bilde.
– Eksempelet viser at modellene og kjendisene som et produkt blir fremstilt mer attraktive enn de er for å holde liv i seg selv som en merkevare. Manipulasjonen gjør dem mer ungdommelige og mer attraktive og dermed kan de holde det gående lengre, kreve høyere gasjer og tjene mer penger, sier Andreassen.
– Så det finnes ingen grense for hvor langt man kan gå i bildemanipulasjon?
– Så lenge markedsføringsloven er knyttet til produktet kan modellen være alt fra enn datamanipulert person til et retusjert menneske. Men smarte bedrifter vil se en sammenheng mellom hvordan de fremstiller seg i manipulert reklame og publikums holdning til bedriften – noe som kan lede til at man snur ryggen til dem.
Bildemanipulasjon kan derfor vise seg å være en svært kortsiktig strategi,
mener Andreassen.
Les også: Klagestorm
etter uønsket Elprice-reklame
Saken fortsetter under bildet.
ALBUEKVINNEN: Det er BH-en som skal selges, men det er vel heller albuen som vekker oppsikt. Foto: Faksimile Photoshop Disasters/Totsy.com © Faksimile Photoshop Disasters/Totsy.com
Finnes det grenser for retusjering?
Andreassens kollega Monica Viken, førstelektor på BI, forteller at det teknisk sett ikke finnes noen grense for hvor mye man kan manipulere i reklame.
– I markedsføringsloven har vi ganske generelle regler som skal sikre at markedsførerne opptrer innenfor god markedsføringsskikk. Reglene åpner for at de ulike bransjer, til en viss grad, selv kan definere hva som er god skikk, sier Viken.
– Når vi snakker om god skikk vil også etiske vurderinger ha betydning. Det
kan for eksempel diskuteres om det er uetisk å fremstille personer som
penere enn de er. Reglene er imidlertid såpass skjønnsmessige at det er
vanskelig å sette en klar grense for hva som er tillatt, sier Viken.
Se også: Jif-reklamen
lover vårrengjøring på 30 minutter – vi tok utfordringen
Saken fortsetter under bildet.
UNATURLIG: Paret i badebåten har antagelig vært innom Photoshop. Foto: Faksimile Photoshop Disasters/Bestway © Faksimile Photoshop Disasters/Bestway
Lovstridig hvis det er skadelig
– Hvis det, over tid, etableres en praksis der retusjering er hovedregelen kan det vurderes om det er uetisk å la reklamevirkeligheten avvike så mye fra normalen. Markedsføringsloven er nærmest ment å ha et slags samfunnsansvar på dette punktet, sier Viken.
Dersom holdningen i samfunnet er at retusjering kan være skadelig kan det i
seg selv føre til at slik reklame anses lovstridig.
– Etablering av gruppen «Ungdom
mot retusjering av reklame» er ett eksempel på hvordan holdninger i
samfunnet kommer til uttrykk. Forbrukerombudet har ved flere anledninger
lagt vekt på om det er mange som reagerer på reklamen, og har uttalt at
mange klager kan gå betydning i vurderinger av hvor listen ligger i forhold
god markedsføringsskikk, sier Viken.
Les også: Nespresso
trakk Spotify-reklame i naziprotest
Saken fortsetter under bildet.
SPESIELLE PROPORSJONER: Forsidedamen på Good Housekeeping har fått litt for mye støv på hjernen? Foto: Faksimile Photoshop Disasters/Good Housekeeping © Faksimile Photoshop Disasters/Good Housekeeping
Sammenligner med boligannonser
Dersom retusjeringen endrer klare egenskaper kan det også hende at reklamen anses å være villedende.
– På eiendomsmeglerstudiet diskuterer vi boligannonser, både gjennom ordlyd og bilder. Dersom fotografen for eksempel fjerner en høyspentmast i en annonse for en bolig, kan det føre til at barnefamilie som kommer på visning blir skuffet når de ser masta. Annonsen kan dermed være villedende, sier Viken.
– Eksempelet med høyspentmasta gir noe mer konkrete konsekvenser enn vurderinger av hvorvidt retusjering av mennesker er lovstridig. På de angitte bildene der hodet er fjernet, magen er kuttet inn og ujevnheter i ansiktet er tatt bort er vi igjen over i de mer skjønnsmessige vurderinger av hva vi godtar av reklamens sminkede sannhet.
Det er i bunn og grunn publikums oppfatninger som har betydning for hvor denne
listen legges.
Les også: L'Oréal
tilbød kvinne 5000 kr for å holde munn
| Publisert | 19.10.2011 14.41 |
| Oppdatert | 19.10.2011 15.01 |


