Marianne Aulie: – Hvis jeg skal snakke om det begynner jeg å gråte

Det er ikke bare Aune og Vebjørn Sand som har betydd mye for Marianne Aulie. Som 19-åring åpnet foreldrene deres, Kari og Øivind Sand, dørene for Marianne og tok henne inn som en av sine egne.

– Hvis jeg skal begynne å snakke om det, så tror jeg at jeg begynner å gråte for det er veldig sterke følelser. De har tatt i mot Alba og meg som sin egen familie, forteller hun til «God kveld Norge».

Hun og datteren Alba, som i dag er 12 år, har et svært nært forhold til familien.

Som en mor

– Kari er som en mor rett og slett. Hun har alltid vært der for meg, alltid stilt opp. Jeg var 19 år og Øivind tok meg inn på atelier og inspirerte meg i maleriet om at jeg bare kunne gjøre hva jeg ville, det er ingen regler, ingen fasitsvar i kunsten, sier Marianne.

Hun kan ikke få fullrost sin «adoptivfamilie».

– Det er helt uvirkelig som 19 åring å bli omfavnet av en sånn familie som har sånn varme, energi og frihet. En familie som har alt og som har lyst å ha meg inn sin familie, sier hun til Øivinds glede.

– Fortsett, fortsett. Det er så deilig å høre på, sier han.

– Men det er jo sannheten. Jeg får ikke sagt nok hvor taknemmelig jeg er. Så det er veldig intenst det å få leve sammen med disse menneskene.

Glede

Øivind , som selv er kunstner, har sin egen måte å beskrive hva Marianne betyr på.

– Du vet når man driver med kunst så forsvinner alt inn i kunsten. Det er det du tenker på i alle sammenhenger. Farger, linjer. Innom kunsten kan du ikke gjøre feil. Alt er underlagt frihetens domene. Du kaster deg ut frieheten og det er herlig, og det er det vi har med Marianne. Alle blir søsken i kunstens store område, sier han.

Kari ser Marianne på sin måte.

– Marianne har en veldig glede akkurat som klovenene hun maler. Hun gir god energi og glede. Det er Marianne det. Så det er bare hyggelig å ha henne i sin midte, sier hun.