– De kan sikkert få Vigrid til å gi ut dette

Det norske bandet Luxus Leverpostei er ute med sitt nye album «Rølp».

Kvinesdal-bandet er kjent for en rekke store hiter som «Plastisk kirurgi», «Pamela», «Tampongfest» og «Konemishandler» for å nevne noen.

Låt måtte fjernes

Albumet skulle etter planen inneholdt låta «Afrika (Negerpikk fabrikk)», men plateselskapet MTG Music valgte å be bandet utelate låta.

– Det var en låt som måtte fjernes fra albumet, for vi kunne risikere å bli anmeldt og plata bli trukket tilbake og litt slike ting, så vi valgte å gjøre det, sier bandets frontfigur Bob Kåre Moen til «God kveld Norge».

Del på facebook

– Dette er rasisme

Advokatene til plateselskapet mente guttene hadde gått over streken denne gangen. Det synes også andre aktører i bransjen.

– Det er skikkelig harry, og det er jo ikke gøy når de gjør det på en rasistisk måte. Å tulle med andre kulturer og tradisjoner kan være morsomt, men dette er rasisme. Jeg synes de går langt over streken. Og det er synd at de får oppmerksomhet for noe sånt, for det er nok det de er ute etter med en sånn låt, sier Mira Craig til «God kveld Norge».

Kari Jaquesson driver organisasjonen «Gifts», som i en årrekke har samlet inn sko og brukt utstyr til barn i Afrika gjennom «Norway Cup». Hun reagerer på bandets opptreden i låta.

– Det der gidder jeg ikke å kommentere en gang. Så teit synes jeg at det er, sier Kari til «God kveld Norge».

– Ser ikke noe galt i låta

– Synes dere selv dere gikk over streken?

– Det synes ikke jeg nei. Det var rett og slett bare en morsom låt som vi laget og vi hadde ingen vonde hensikter. Jeg ser ikke noe galt i låta, sier låtskriver Svein Åge Larsen alias «Stålull».

Han syntes det var veldig synd at låta ble sensurert.

– Derfor har jeg lagt den ut på YouTubem slik at folk kan se den, sier han, og påpeker at det kun har vært positive reaksjoner.

– De som har skrevet inn kan ikke fatte at ikke den har blitt med, fastholder Larsen.

– Sørgelig at vi ikke får si «neger»

I sangen synger guttene om en som sitter i en kjele i Afrika, mens «tusenvis av negere så på meg med store øyner», og skulle spise ham.

«Han jobbet på en negerpikkfabrikk», synger bandet.

Låtskriveren er skuffet over at han ikke får bruke ordet «neger» i låten sin.

Se videointervju med Luxus Leverpostei her:

– Jeg synes det er sørgelig. Jeg personlig ser ikke det ordet som et stygt ord, sier «Stålull».

– Vigrid kan gi den ut

Også Sam Chimaobi Ahamba, som er daglig leder for African Youth in Norway, reagerer sterkt på låtas innhold.

– Dette er lavkultur, og har potensiale til å gjøre mange lytterne ille til mote. En slik sang vil også neppe bli spilt på Ghanas nasjonaldag, og jeg tror heller ikke noen vil synes det er en god idé å oversette denne sangen og sende den til Barack Obama, påpeker han.

Ahamba sier at han også liker humor og satire, men det kommer litt an på hvem den går på bekostning av.

– Jeg føler ikke at det er rasistene som blir dummet ut her, sier han.

Ahamba kjøper heller ikke argumentet om ytringsfrihet, og minner om at det er plateselskapet som har bestemt at låten ikke skulle være med. En avgjørelse han for øvrig roser.

– Det var et klokt valg. Og hvis bandet har noe i mot det, så foreslår jeg at de slutter å sutre og heller starter sitt eget plateselskap. Da kan de gi ut hva de vil. De kunne også ha ringt Vigrid, som helt sikkert ville ha støttet denne utgivelsen, den samsvarer jo med deres verdigrunnlag, smeller det fra Ahamba.

– Men jeg vil likevel understreke at alle band så klart ikke må være politisk korrekte, men dette er voksne folk som burde vite bedre, legger han til.

Lærere vil si «neger»

Lederen for African Youth in Norway forteller at han fremdeles får fortvilte henvendelser fra barn og unge som opplever at læreren forteller klassen at det er greit å bruke ordet neger, uansett hvor såret afrikanske elever måtte bli.

– Jeg synes det er merkelig at vi i 2011 fremdeles sitter og lurer på om det er greit å bruke dette ordet. Jeg kan forstå at noen hvite stusser fordi de alltid har oppfattet ordet som verdinøytralt, men hva de mener er faktisk ikke så viktig. Det som teller er hva vi som sitter på den andre siden av bordet føler. Vi må selv få lov til å bestemme hva vi vil bli kalt. For hvem skulle ellers ha bestemt det? spør han.

– Vi har kjempet mot bruken av dette ordet siden 1995, og kampen er fremdeles ikke over. Den blir nok heller ikke vunnet før den hvite majoriteten velger å forstå og sympatisere med en hel folkegruppe og et helt kontinent, slår Ahamba fast.

Er dette for drøy kost? Hør låta her: