Nå skal de bygge smie og foringsstasjon på «Farmen»

Det er et omfattende ukesoppdrag deltakerne har fått utdelt denne uken. Det er flere store ting som skal gjøres, samt at de er avhengig av at værgudene spiller på lag for at torva skal tørke.

1) Bygge smie

Mange gårder hadde sin egen smie i 1910. Der kunne man selv lage det man trengte av metalldeler og gjenstander til bruk i den daglige drifta. Helt fra jernalderen har smiarbeid vært en viktig forutsetning for utvikling av jordbruk, båtbygging, jakt og fiske. De fleste bønder kunne i større eller mindre grad smi til eget behov. Nå skal deltakerne selv bygge en smie.

For å klare oppdraget må de bygge grunnrammen og reise veggene før de lager tak og legger på takflis. De må også lage inngangsdør og til slutt mure opp en esse og montere blåsebelgen.

Smia ble som regel bygget opp et stykke unna tunet på grunn av brannfaren. Jernet må være mellom 800 og 10000C for å la seg forme. Den tradisjonelle måten å varme opp jern på er å gjøre det i en esse. En esse er ei grue der man brenner kull, trekull, steinkull eller koks.

2) Bygge fòringsautomat til dyrene

Høsten er nær forestående, og beitemulighetene på øya vil bli dårligere. Deltakerne skal derfor bygge en fòringsstasjon for høy til dyra. Dette for å supplere beitet deres.

3) Sanke torv til brensel

Siste del av ukesoppdraget er å sanke torv. Torv kan være et viktig tilskudd til brensel og energi. De skal stikke ut kvadratiske stykker av torv, også kalt lumper, som er på ca 20x20 cm.

Lumpene skal splittes og settes opp i rauk for tørking.

TORV SOM ENERGI: Den mengden energi de ulike typene torv kan produsere varierer fra 3,5 til 5 kilowattimer per kilo. Den lette, fiberaktige torven ble ofte brukt som tennkilde, siden den laget god flamme, men liten varme. Den brune, fiberrike torven egnet seg godt til oppvarming i boliger; den ga lite ild, men mye varme. Den såkalte «blåtorven» produserte lite varme, men derimot en jevn flamme som gjorde den godt egnet til industrielle formål, som for eksempel brenning av teglstein og leirvarer, i ovner i deler av næringsmiddelindustrien, og ikke minst som brensel i kraftstasjoner. Den energimengden som frigjøres under forbrenningen av torven, utgjør imidlertid bare rundt halvparten som i tilsvarende volumer med antrasitt, eller den høyest skattede kullforekomsten. Den hvite torven var ubrukelig. Den brant fort opp og gjorde bare nytte som opptenningsbrensel for de tyngre torvtypene