Volvo N86: Arvid har landets eldste firmabil

Ikke bare nostalgi - denne er i daglig bruk.

FØLELSER: Det er noe med mannfolk og biler, særlig store biler. Arvid Brøndalen har det fint på jobben med det 45 år gamle klenodiet som takket være han, brummer og går i daglig drift på travbanen (Foto: Arild Hansen, ta.no/ANB)
FØLELSER: Det er noe med mannfolk og biler, særlig store biler. Arvid Brøndalen har det fint på jobben med det 45 år gamle klenodiet som takket være han, brummer og går i daglig drift på travbanen (Foto: Arild Hansen, ta.no/ANB)

Hva er det som er blått og hvitt, går og går og høres ut som de gamle diesellokomotivene på Dovrebanen?

Jo, Norges eldste lastebil i daglig drift. Kjørt og vedlikeholdt av Arvid Brøndalen i alle hans 26 år på Klosterskogen travbane i Skien, eid av Telemark Toto.

Ser du en gammel buskerudregistrert, strøken blå og hvit snutebil med lilla «gangstercap» skygge over frontruta og en haug stinkende og dampende møkkastrø på planet, er det ingen filminnspilling på gang. Det er travbanens firmalastebil som er på jobb, skriver ta. no:

Historikk

Fra kjøretøyregisteret:

– Lastevogn. Volvo N86 – 48T.

– Registeret første gang: 2. februar 1969

– Kjennemerke: F-17483

– Motorytelse: 185 hk (DIN)

– Vekt med fører 6700 kg

– Tillatt nyttevekt m/fører: 8300 kg

– Kjøpt ny på Kongsberg av tømmerkjører Rolf Rakkestad i Hokksund.

– I 1976 overtatt av lastebileier Oddvar Slaaen på Nordagutu, og solgt til Telemark travselskap våren 1980.

– Motor: Diesel rekkemotor med turbo, seks sylindre, 6,7 liter

– Forbruk: Ca. to liter på mila.

Redningen

– Turbodiesel i 1969, det høres forholdsvis avansert ut?

– TD-motorene var i hvert fall de som reddet Volvo-konsernet, sies det. Inntil da kom Volvos lastebiler med temmelig dårlige motorer. Fôringene seig, og det var mye annet tull.

N86-lastebilene avløste L-serien – Volvo Viking, kom i 1965 og ble produsert til 1973.

Den blå kraftkaren er gått flere hundre tusen kilometer.

Brøndalen – som er vedlikeholdsmann på «Skogen», vet ikke nøyaktig hvor mange. Før betalte lastebiler kilometeravgift til statskassa. Noen biler hadde navtellere, andre – som travbanens N86, hadde som mest vanlig telleverket i speedometeret, og var pålagt å bytte instrumentet for hver 150.000 km.

Nå er bilen for lengst veteran, og slipper unna med noen få hundrelapper i årsavgift.

Råsterk

– Hvordan er den å kjøre?

– Helt fin. Som en moderne lastebil, egentlig. Og den er sprek. Jeg holder mer en godt nok følge med trafikken.

Bilen er generelt lavt giret og gjør drivlinja råsterk. Med åtte gir forover – i en lav og en høy serie, og diffsperre, er det bare murene rundt Skien fengsel som stopper Volvoen.

Fint i grunnen

– Du er tydeligvis glad i bilen?

– Ja, fordi den er god å kjøre og fordi den er praktisk til bruken vår. Med ekstra lemmer får jeg på ti kubikk.

– Men det er vel mer enn det?

– Jo da, det er nostalgien. Og det er fint når noe såpass gammalt ser såpass bra ut og er i orden.

"Nyttig" tyveri

Bilen ble stjålet fra garasjen på travbanen for et par år siden, og kraftig ramponert etter at kjeltringene braste gjennom porten. Da sa sjefen, Torger Flatland, ja til å få totalrenovert bilen. Flatland er veteranbilmann sjøl, forteller Brøndalen, og fullt klart over hvor fin og nyttig Volvoen er.

Så da ble hele ramma, karosseriet og planet restaurert. Hytta ble shinet opp og bedre lydisolert.

Hendig kar

Kusken, Brøndalen altså, gjorde mye av jobben sjøl. Han kan mer enn å skifte gløderør, for å si det sånn.

På privaten er han Am car-(Corvetter) og retro MC-mann (1976 Kawasaki Z900 og 1981 Suzuki GS 1000 G). Og han driver med traktor og veding. Følgelig tar han også det aller meste av vedlikehold og reparasjoner på Volvoen. Men større saker enn å skifte turboen og en kompressor har det ikke vært gjennom alle disse årene. Bank i panseret.

– Men metallic lakk på hytta, er ikke det fy-fy?

– Jo, det er vel det. Blant de mer ekstreme.

Da F-17483 rullet ut fra Volvo Lastvagnar AB i Göteborg i 1969 var den rød og grå.


Eldst i landet

Som takk for omtanken og innsatsen kan Brøndalen – mer eller mindre når som helst, ta representasjonsoppdrag for travbanen i Skien. Det vil si: Dra på veterantreff og andre samlinger sammen med storbil-kompiser fra Telemark. Klosterskogens blå jerngamp er vel kjent på de store, skandinaviske stevnene i Norge og Sverige.

– Den er kanskje ikke den fineste N86-en. Det er noen få, mye flottere. Men de blir pakka vekk, inn og ut. Vår er fin nok, og den er den eldste lastebilen i Norge i daglig drift. Det har jeg sjekka. Og det er det ingen som slår.

Vinn-vinn

– Er det noe misunnelighet å spore i miljøet?

– Å ja. Blant dem som betaler for det sjøl, så.

Å holde veteranen i drift er en vinn-vinn-affære for «kusken», for kjøretøyhistorien og for Telemark travselskap. For Volvoen er en fullverdig firmalastebil som gjør alle jobbene som trengs, året rundt. En tilsvarende, moderne bil koster hundretusener i innkjøp og drift, påpeker Brøndalen.

Klosterskogen har ingen annen lastebil. Er seriøst stor traktor med henger ble kjøpt inn for få år siden, til de virkelig tunge jobbene.

Litt flyger

– Den er i veldig god teknisk stand. Men du må jo passe godt på’n. Det blir som en flyger sjekker flyet før han drar. Jeg slår et slag rundt bilen før jeg kjører. Kikker litt på ramma, på hjuloppheng, kryss og fôringer – sånt noe. Og det blir til at du sitter og lytter når du kjører.

Men det er mest stas, selvsagt, å ha en sånn firmabil. Og triveligere brum i pipa enn fra nesten syv liter, 45 år gammel svensk rekkediesel, skal en lytte lenge etter.

– Du har kjørt og passet på den i 26 år. Tar du 26 til?

– Gjerne det.

Du kan lese mer om bil og trafikk på ta.no – her:

87 prosent av eierne har ikke betale for denne selv