Tre glemte skatter i bruktmarkedet
Årgangs-japanerne er både flotte og rimelige.
Mens mange av oss sikler etter å ha en eksklusiv tysker eller fet amerikaner i garasjen, en slik som var helt uoppnåelig da vi vokste opp, er markedet roligere for de gamle trotjenerne: Bilene som faktisk bragte helt vanlige mennesker fra A til B den gangen, og som ingen så noe poeng i å ta vare på.
Noen unntak finnes: Gamle Volvoer, Granadaer og VW-produkter fra den gang har stadig et stort og hengivent publikum som holder dem i live. Men spesielt for japanerne har veteran-mottagelsen vært lunken.
Ikke hvis du kommer med en sjelden Toyota Crown, eller en hissig Datsun Z-modell, riktig nok. Men de vanlige bruksbilene ble glemt i samme takt som de rustet – og det gikk unna.
Her er noen slike trotjenere som er på markedet i dag. En gang veldig vanlige, i dag mer sjeldne i Norge enn både Mustanger og klassiske Jaguarer. Vi tipper du også hadde glemt mange av disse – og ikke minst hvor forseggjorte og flotte de var:
Les også: Japansk bildesign - ikke helt til å bli klok på...
1973 Toyota Mark II, kr. 30.000,-
En av datidens japanere som vi nesten helt hadde glemt, dukker her opp til salgs i Farsund, og med 164.000 kilometer og ”ærlige” bruksspor og bulker her og der håper vi denne gamle eneiers-bilen kommer til en virkelig entusiast.
At disse ikke var blant de aller vanligste den gangen heller, kommer trolig av at en slik bil var litt mer påkostet enn japanerne flest gjerne var. Mark II-serien var videreutviklet fra Corona, og var en litt finere mellomklassebil som senere ble avløst av Cressida.
Denne 1973-modellen viser også hvor lekne japanerne var med designet sitt på første halvdel av 1970-tallet, med skulpturerte griller, støtfangere som svingte seg rundt hjørnene på en måte som var åpenbart mer til pynt enn til nytte, og en ”hofteknekk” som var klart inspirert av de mer voluminøse amerikanernes linjeføring.
Kikker du på interiørbildene vil du også finne en herlig, tidstypisk blanding av metallicfarget skai og brokadestoff. Fargevalget vitner også om at man hadde litt mer ”guts” når man bestilte ny bil den gangen...
Les også: Steinar ga opp å skaffe deler til etterfølgeren Cressida
1977 Datsun 180 B, kr. 12.000,-
Litt mindre leken i linjeføringen enn Toyotaen er denne litt nyere Datsunen, som ei heller var like ”eksklusiv”. Men med tradisjon i linjene, prioritet på god plass i bagasjerommet og noen klare designelementer som fremdeles minnet sterkt om amerikanske familiebiler – eksempelvis ”treverket” på bakdøren – falt den i smak på mange markeder.
Anerkjent japansk slitestyrke bidro selvsagt også – i 1977 visste ”alle” at mer problemfrie biler enn slike japanere var det ikke mulig å finne.
Nissans, eller daværende Datsuns, modellprogram og betegnelser er ikke det enkleste å holde oversikt over, og vi måtte google litt for å finne bakgrunnen her. 180 B viser seg å være et medlem av Bluebird-familien, et navn som vel ikke ble brukt før litt senere i Norge, når etterfølgeren dukket opp allerede i 1979.
Det ble altså ikke mange årene med akkurat dette karosseriet, hvilket kan forklare hvorfor de ble ganske raskt borte. Her har du sjansen til å sikre deg en av de siste, om du da blir interessert nok av bare å se bildene i annonsen – selgeren har ikke tatt seg bryet med å forsøke å friste med å by på mange opplysninger om bilen i annonseteksten.
Les også: Bård Harry har nettopp en slik som hobbybil
1981 Mazda 626 HT, kr. 35.000,-
De sportslige hardtop-utgavene av de japanske hverdagsbilene fra 1970-tallet hadde blitt solgt i et visst antall, stort nok til at de ble populære blant ungdommen på 1980-tallet. Men da var todørs-biler virkelig på vikende front totalt sett, selv Volvo skulle snart legge ned sin 242-modell, og ingen hadde regnet med at de nye japanerne skulle bli å få med annet enn fire dører.
Da kom Mazda 626. Og den kom i hardtop-versjon. Og ikke en hvilken som helst hardtop-versjon, men en med eksklusivt design på takseksjonen og med en enda mer eksksusiv ”wrap around”-bakrute. Den ble dyr, men den fantes – og noen var spenstige nok til å kjøpe den.
Nå er det altså over 30 år siden, og de få som fantes er blitt enda færre med årene. Du må nok i de fleste tilfeller regne med å bruke mye tid og penger for å få en slik bil tilbake i topp stand, men her kan vi ha funnet unntaket:
Hvis denne bilen er så fin som den ser ut til, klarer du garantert ikke å pusse opp en dårlig en for den samme prisen. Hvis du i det hele tatt finner en som er verdt å begynne på – hardtop-versjonen gikk ut etter første generasjon i 1982, og det kryr ikke akkurat av dem på markedet.
Les også: Mazda 6 MPS - her er råskinnet du ikke visste om...