Tre for deg som nekter å gi opp drømmen om Amerika
Joda, fornuftige alternativer finnes. Men de er ikke like prangende som før.
Ikke er de like lette å få tak i heller, i hvertfall dersom vi snakker om personbiler. For mens det for 30 år siden ble solgt en hel del GM-stasjonsvogner med det som skulle vise seg å være temmelig tvilsomme dieselmotorer, og det for 20 år siden raste inn store mengder Neon og Stratus fra optimistiske Chrysler corporation, har det vært stille de siste 10-15 årene.
Mange av oss har en grom firehjulstrekker som vi trenger til tøffe arbeidsoppgaver, og vi har også større muligheter enn noen gang til å nyte stort og karismatisk jern fra gullalderen som hobbykjøretøyer. Men daglig persontransport må gjerne selv de mest innbitte amcar-tilhengerne utføre med produkter fra Europa eller det, i denne sammenheng, svært-så-fjerne Østen.
Men alternativene finnes. Om ikke her, så i Tyskland eller Sverige. For der har det alltid blitt solgt et antall amerikanere i alle kategorier, og du som er åpen for å privatimportere en slik brukt kan til og med nyte godt av at disse har et enormt verditap de første årene på disse markedene.
Kanskje er ikke Amerika-drømmen helt død likevel? Her er tre forslag til biler du kan kikke nærmere på:
2005-2010 Chrysler 300C
Daimler Chrysler var allerede på vei ned og krisen i amerikansk bilbransje begynte å forme seg da denne bilen ble introdusert i 2004. Stratus var da allerede offentlig kjent som en problembil. Nye 300C var noen hakk større, men litt mer behersket i omfang enn gamle (og like problembefengte) 300M, og skulle redde Chrysler i Europa.
Les også: Imperial - Chryslers siste luksus-forsøk er blitt veteran
Noen ble solgt i Norge, men ikke mange. Ikke engang mange nok til at den skulle få et dårlig rykte på seg, til tross for at de som prøvde den vanligvis påpekte at spesielt interiøret føltes litt i overkant fullt av plast-detaljer, slik amerikanerne har for vane å gjøre det. Likevel dabbet salget av ganske fort, samtidig som Daimler ristet av seg Chrysler-konsernet.
"Mafia-bil", ble den kalt. Og den er utrolig tøff, med særegen stil og lave vinduer - noe som synes spesielt godt på Touring-utgaven. Den er basert på mye teknikk fra taxi-favoritten Mercedes E-klasse av 210-generasjonen, men slipper opphavets omfattende rustproblemer. Og kan kjøpes med alt fra fornuftige dieselmotorer til en rå 5,7 liters hemi bensin V8.
Dette er en utrolig kul bil som nå begynner å bli noen år gammel, og som i tillegg kan prutes friskt på i Tyskland. Hva venter du på?
2008- Cadillac CTS
Cadillac har fomlet fælt i Europa de siste årene, og sikkert fått det ekstra vanskelig takket være den merkeligste markedsføringsstrategien vi noen gang har sett.
Rundt 2003 kom første generasjon av både CTS og crossoveren SRX, som begge kunne leveres med V6-motorer som gjorde dem prismessig aktuelle for Europa. Plutselig var det annonsekampanjer og fullt trøkk, og noen ble solgt også i Norge. Ikke mange, men flere enn man kunne ha tippet på forhånd. Og det eneste bilene egentlig fikk kjeft for, var - ja nettopp; mye plast i interiøret.
Les også: XTS - dette blir den nye stor-Cadillacen
Da andre generasjon CTS kom i 2007 var interiøret løftet mange hakk. Vi har fremdeles bare kjørt den første, men tallrike tester slår fast at nåværende modell er enda mer sportslig og kjøreglad enn den første. Det lover meget godt. Dessuten er designet løftet tilsvarende, og er både eksklusivt, særpreget og med klare familietrekk fra de dyrere modellene STS og DTS.
Nå får man den dessuten som stasjonsvogn og med firehjulstrekk, noe som burde gjøre den til en sylskarp konkurrent til BMW, Audi og Mercedes - HVIS europeerne hadde visst at den i det hele tatt eksisterer. For like plutselig som den kom var markedsføringen helt borte, og i stedet skulle vi lures til å kjøpe en liten, cadifisert Saab - "BLS".
Vi vet alle hvordan det gikk.
Har du tenkt på en BMW 5-serie eller en Audi A6, men synes det er litt kjedelig? Dra til Tyskland og finn en ekte Cadillac - en pent brukt CTS som en eller annen tysker har tatt et vanvittig verditap på. Dette er luksus med personlighet!
2003-2011 Lincoln Town Car
Vil du ikke ha en amerikaner som er en størrelsesmessig konkurrent til en europeer, sier du? Og du er trist fordi de gamle, digre flakene er borte?
De er ikke det. Ikke riktig ennå, i hvertfall. Men nå synges det langt ut på det siste verset for den virkelige bautaen i denne klassen, Lincolns pompøse Town Car. Den er stor, den er gammeldags, og den er fantastisk behagelig så lenge du ikke har tenkt å kjøre inspirert på svingete vei. Og det har du ikke tenkt hvis du har lyst på en bil som denne.
Les også: Gjett hvem som slo Lexus i kvalitetsundersøkelse
Her må du antagelig importere fra USA, for de få eksemplarene av disse som har rotet seg til Europa er gjerne stretchede limousine-utgaver. En standard-utgave i sort eller perlemorhvitt er et imponerende skue, og siste utgave av det som vil bli husket som den "ultra-amerikanske bilen" når den går ut av produksjon om få måneder. Heretter blir det MKT som blir størst i Lincoln-land.
Det fine for deg som jakter bruktbil er at den siste versjonen er den fineste. I årene mellom 1998 og 2003 var den rundere og mindre elegant, men fra 2003 ble den igjen mer firkantet og flottere å se på både forfra og bakfra. Og enkel og gammeldags oppbygging tilsier at det blir en slitesterk og lite krevende bil å holde på veien hvis du fortsetter å ta godt vare på den.
Kjøp en billig-billett til New York, blink ut den fineste du ser i trafikken, og be sjåføren om å ringe deg når han eller hun skal selge. Vi har fått flere tilbud om å kjøpe fra sjåfører som gruer seg til den dagen de må begynne å kjøre en mindre og mer moderne bil på jobben.
Les også: Broom-lesernes dom: Mustang er tidenes heftigste amcar!