Topp 5: Historiens kuleste bilratt

Bak disse blir turen minnerik allerede før den har startet...

Rattet er selve møtepunktet mellom bil og eier, og selv om det kan synes som at det er små variasjonsmuligheter her er det blitt bygget biler med oppsiktsvekkende ratt gjennom årene. Imperials firkantede versjoner er blant klassikerne. Foto fra 1962 brosjyren
Rattet er selve møtepunktet mellom bil og eier, og selv om det kan synes som at det er små variasjonsmuligheter her er det blitt bygget biler med oppsiktsvekkende ratt gjennom årene. Imperials firkantede versjoner er blant klassikerne. Foto fra 1962 brosjyren

En gang i tiden, da designerne boltret seg med ubegrensede ressurser, var førerplassen i en bil egnet til å gi eieren gåsehud hver gang han eller hun satte seg inn. Og rattet var selve juvelen. Så kom mer traurige tider, da rattet igjen kun var en dyd av nødvendighet, og de fleste så ganske uinspirerte og like ut.

I dag blir forskjellene fra bil til bil stadig mindre. Men samtidig har produsentene funnet en svært konkret måte å påvirke det abstrakte begrepet "opplevd kvalitet" på, ved å velge materialer som føles gode og eksklusive i de flatene som førerens fingre kommer i kontakt med.

Ergo er ringen sluttet, og rattet igjen i designernes fokus. I mellomtiden ser vi på noen ratt fra de siste drøyt 50 årene som har gjort inntrykk - på den ene eller andre måten.

Det finnes sikkert flere gode eksempler som vi har glemt - fortell om dine favoritter i kommentarfeltet under!

Del med Facebook-vennene dine!

1958 Lincoln og Continental

Bastant, flerfarget og med flotte linjer - rattet fulgte opp det øvrige formspråket på Lincolns og Continentals 1958-modeller på en glimrende måte. Foto: Ford Motor Company
Bastant, flerfarget og med flotte linjer - rattet fulgte opp det øvrige formspråket på Lincolns og Continentals 1958-modeller på en glimrende måte. Foto: Ford Motor Company

"Påkostet" var nøkkelordet for Ford-konsernets toppmodeller. Såvel Lincoln-modellene Capri og Premier som den egne Continental-divisjonens flaggskip Mark III var ekstremt "tungt" designet på utsiden og en smule futuristisk på innsiden - hvor et spesielt instrumenthus og et enormt ratt trakk blikket til seg.

Rattringen var grov, til 50-tallet å være, og de fire krommede hovedeikene gikk i flott V-mønster ned til et dyptsittende rattsentrum med usedvanlig stor diameter. Som om ikke dette var imponerende nok, brøt de krommede eikene gjennom rattringen på tre steder, slik at denne kunne være tofarget - i hvertfall når det passet med interiørfargene som var bestilt.

Og den separate hornringen bandt det hele sammen, slik at hele senteret kunne prydes av den stolte logoen.

Les også: Sjokk - Lincoln slår Lexus i kvalitetsundersøkelse

Saab 92

Enkelt og minimalt - men likevel med noe så originalt som
Enkelt og minimalt - men likevel med noe så originalt som

Hos en produsent av små, billige og utpreget fornuftige biler som Saab var på 50-tallet, kunne man forventet et ratt som akkurat så vidt holdt til å utføre de oppgavene det skulle - men heller ikke noe mer. Det var også et slikt ratt som var på plass i 92-modellen - nesten.

For midt i det mest frugale fant designerne plass - og økonomisk rom - for en liten "bonus": De to grove eikene fikk fingergrepsmønster i overkant, på samme måte som selve rattringen. Ergo kunne man kjøre sin lille totakter på den svenske "glesbygden" og innbille seg at man var ute på sykkeltur om man ville.

Nå var det vel aldri anbefalt å holde i eikene i stedet for rattringen den gangen, heller. Men med tanke på de enkle omgivelsene var det hyggelig at produsenten hadde kostet på seg én liten detalj som må ha vært kun for å glede øyet.

Les også: Saab Sonett - mye dyrere, men fortsatt spartansk

1958 Edsel

Stillestående rattsenter med
Stillestående rattsenter med

Nok et eksempel fra Ford-konsernet, og året 1958, da de satset tungt med flere nye modeller. Som vi vet ble ikke bare 1958 et generelt dårlig år for amerikansk bilindustri, men nykomlingen Edsel slo også katastrofalt dårlig an. Snart var det slutt på hele merket, og for det vi ser nærmere på i denne artikkelen var det slutt allerede etter introduksjonsåret.

Vi snakker selvsagt om Teletouch, som var Edsels hel-elektriske svar på Chrysler-konsernets jålete knappstyrte automatgir fra 1956.

Chryslers system var mekanisk, med knappene plassert på dashboardet, men takket være elektrisk overføring, kunne Ford samle knappene i et stillestående rattsentrum på sin kjempesatsing Edsel.

De fineste Edsel-modellene hadde Teletouch som standard, mens det var tilvalg på de billigste, som hadde tradisjonell automatvelger på rattstammen. Kult og fremtidsrettet, basert på mange argumenter som i moderne tid er blitt resirkulert som grunnlag for multifunksjonsratt. Men på 50-tallet var det forut for sin tid - litt senere ble det slutt på alle knappstyrte automater takket være industri-krav om velgerspaker med standardiserte mønstre.

Se video: 24-årige Linda kjører Edsel med Teletouch-automat!

Citroën DS

Én eneste ratt-eike som nærmest vrir seg ut av dashboardet var et tema som gikk igjen på mange Citroën-biler på 60- og 70-tallet. Her fra en 1968 DS 21 Pallas cabriolet. Foto: Arnaud 25 / Wikipedia Commons
Én eneste ratt-eike som nærmest vrir seg ut av dashboardet var et tema som gikk igjen på mange Citroën-biler på 60- og 70-tallet. Her fra en 1968 DS 21 Pallas cabriolet. Foto: Arnaud 25 / Wikipedia Commons

Her avgrenser vi ikke til noe bestemt årstall - og strengt tatt burde vi ikke avgrenset til kun DS-modellen heller, for gjennom store deler av både 60- og 70-tallet gjentok Citroën sitt minimalistiske og stilrene rattdesign-tema på svært mange av sine modeller. Men det var DS-rattene som var vakrest.

Felles for dem alle var én eike fra senteret og ut til rattringen - i den grad man i det hele tatt kunne snakke om et tydelig rattsenter. På de lekreste begynte eiken nemlig å bøye seg helt inne ved "roten" i dashboardet, og var omgitt av en krommet krage der den buet seg jevnt og pent ut mot ringen.

På vår barndoms kjøreturer i baksetet på onkels GS Club lot vi oss vekselvis imponeres over det rullende speedometeret bak en diger linse, og skremmes av det tilsynelatende vaklevorne rattet. Men vi kom oss dit vi skulle, godt underholdt av fransk skaperglede underveis.

Les også: Citroën-entusiastene samles i Bergen

1960 - 1963 Imperial

Legenden Virgil Exner sto bak noen utrolige design hos Chrysler før han sluttet på 60-tallet. På luksuriøse Imperial slo han seg riktig løs, og
Legenden Virgil Exner sto bak noen utrolige design hos Chrysler før han sluttet på 60-tallet. På luksuriøse Imperial slo han seg riktig løs, og

Det er umulig å snakke om ratt - og tildels førerplasser generelt - uten å nevne Chrysler-konsernets toppmodeller fra denne perioden. For det var ikke bare på utsiden at designer-legenden Virgil Exner tillot seg å "ta av".

Ikke bare kastet han ut de gammeldagse glødepærene i instrumentbelysningen og klemte inn glødende, nymotens elektroluminiscente instrumenter i stedet. Han gikk også til angrep på en av bilverdenens eldste konvensjoner: At styreinnretningen skulle være et ratt, og at det i sin tur skulle være trill rundt.

For å få bedre benplass under og for ikke å forstyrre sikten over klemte han det sammen, slik at det i realiteten ble ganske firkantet. Allerede den gang gispet folk over denne voldsomme kreativiteten, i årene etterpå har historikere og bilentusiaster både frydet seg og ledd litt overbærende over ideen. Før det i dag gjentas oftere og oftere, spesielt på undersiden, for igjen å gi bedre benplass.

Snakk om at de gode ideene går i sirkler...

Del med Facebook-vennene dine!

Les også: Nå er Imperials siste krampetrekning også blitt veteran