Lisens: Creative Commons

1) Trabant 601

Når bilfabrikken din har det romantiske og lidenskapelig navnet VEB Sachsenring Automobilwerke Zwickau, så må det bli suksess!?! Deres mest kjente bil, fikk også et noe kortere kallenavn ”Trabi”. Da skjønner du at det er den klassiske Trabant vi snakker om.

En tosylindret totaktsmotor på hele 26 hester står for framdriften, og gir en akselerasjon på linje med en treg minstepensjonist. Karosseriet er i stål, men alle løse deler som dører og panser ble produsert i duroplast, et resirkulert materiale som blant annet inneholdt gamle BH-er.

Trabant 601 ble produsert fra 1963 til 1991, og ble det Øst-Tyske beviset på at planøkonomi ikke er spesielt gunstig for bilutviklingen.

Men kultbilen var ikke død: Les mer om elektrisk Trabant her:

Lisens: Creative Commons

2) Moskvitch 400

Da Berlinmuren oppsto som et betongsymbol på forskjellige ideologier, mistet Opel sin ene fabrikk som lå ustrategisk plassert i det som ble Øst-Tyskland. Resultatet ble at DDR produserte en bil basert på Opel Kadett, som de kalte Moskvitch 400. Kommunistene var ikke direkte beskjedne når de skulle gi navn til sine bilfabrikker, ikke her heller. Det var Moskovskji Zavod Malolitrazjnykh Avtomobilej som produserte bilen. I 1969 byttet de byttet for øvrig navn til det enklere (!?!) Avtomobilnyj Zavod Leninskogo Komsomola.

Dette var billige biler, som ble populære grunnet sin pålitelighet og enkle mekanikk. Et bilhold på den andre siden av muren, var noe helt annet enn det vi i vest var vant med. Her kunne du vente i kø i mellom 10 og 15 år før du fikk bilen du hadde bestilt. Og trengte bilen en service, var det vanligst å gjøre dette selv.

Lisens: Creative Commons Foto: Thurn, Joachim F.

3) Lada 2101

Sovjetunionen ble styrt med jernhånd fra Moskva, og russiske biler ble et vanlig syn i hele Østblokken. Trabant ble den Øst-Tyske folkevogna. Den klassiske Ladaen var både større og mer komfortabel enn Trabanten, og ble en bil for både embetsmenn og statlige organer. Har du sett filmen Jason Bourne, har du sett den som politibil. Og til dette var den perfekt. Den gikk langt bedre enn Trabanten, så om ikke du var en virtuos bak rattet, hadde du ikke en sjans om du ble jaktet ned av en slik. Betegnelsen på bilen var 2101, og den ble gradvis forbedret med 2102, 2103 etc.

Denne bilen er i utgangspunktet en Fiat 124 produsert på lisens, og det utrolige er: Ladaen produseres fortsatt!

4) Tatra 603

Lisens: Creative Commons Artikkelforfatteren er en innbitt Tatra-fan, og har både T-87, 603 og 613 som drømmebiler. Grunnleggeren var Hans Ledwinka, som indirekte konstruerte Volkswagens folkevogn (Ferdinand Porsche kan tenkes å ha smugtittet litt, for å si det sånn...) Lisens: Creative Commons

Tsjekkiske Tatra var kanskje den eneste av disse bilfabrikkene som produserte biler også folk på den vestlige siden av muren ville ha. De produserte luksusbiler med hekkmotorisert V8, som i tillegg var luftavkjølt!

Tatra T-87 var den første virkelig aerodynamiske bilen, og hadde allerede i 1933 en toppfart på 160 km/t. Bilen som var det ypperste av det du kunne oppnå som persontransport i Øst-Europa var etterfølgeren, en Tatra T603. Denne var forbeholdt fabrikkeiere, og kun de aller øverste av partipamper og embetsmenn.

Skoda fra samme land har hatt mer sukess de siste årene. Her er modellutvalget:

Lisens: Creative Commons

5) Volga GAZ-3102

Selv om de var beskyttet bak Berlin-muren, var det allikevel behov for å markere ett klasseskille. Om Trabanten var det Øst-Tyske svaret på VW Golf, så var Volga en bil for middelklassen. En slags BMW 3-serie eller Audi A4. Populær blant de statlig ansatte, og som politibiler og taxier.

Bilen som var Volgas nummer én da muren falt, var GAZ-3102 Volga. En sedan, ikke ulik svenskenes Volvo 240, som levde sitt liv som overvektig og sterkt undermotorisert.

Bilen hadde det klassiske oppsett med frontmotor og bakhjulstrekk, noe som ikke er så rart - kommunistene omfavnet ikke akkurat forhjulstrekk.

På bruktbiljakt? Sjekk oversikten i Brooms bruktbilguide - klikk her: