Se hva som dukket opp på et jorde på Vestlandet

Vi skriver innimellom om gamle, klassiske biler med stort omsorgsbehov, vi skriver innimellom om hele bilsamlinger som selges og vi skriver innimellom om lastebiler. Ofte er det da ting som har dukket opp utenlands.

Men gamle, gode Norge kan også by på betydelige kulturskatter relatert til bil og transport. Innimellom noen skikkelige overraskelser.

Det er nok grunn til å tro at det var flere enn undertegnede som satte morgenkaffen i halsen da en ikke bare stor, men også ganske unik samling, av trofaste transportslitere dukket opp til salgs nylig.

150 stk. Minst!

Vi snakker ikke bare en to, tre stykker. Nei, her er det 150. Minst!

Tar du turen til Luster innerst ved Sognefjorden, finner du dem. Noen busser, noen personbiler og altså en hel haug av lastebiler. Vi snakker her skikkelig transportnostalgi i form av Man, Magirus, Chevrolet, amerikansk Ford - med flere.

Og ikke minst de vanlige og kanskje mest nostalgiske av alle for oss som vokste opp på 70-tallet. Ekte klassikere som: Volvo Tip-top, Scania 110, Mercedes, Volvo G88. Alle gamle kjemper som garantert har fraktet tonnevis av gods over det ganske land, for å holde Norge i gang.

Nå står de her – ute på det som en gang var et jorde, delvis nedgrodde. Noen med dumperkasse, noen med plan, noen med betongtrommel og noen med en solid bjørk opp av motorrommet. Det siste sladrer om at de har stått en stund.

Les også: Se hva som sto bortgjemt på låven

Hva har skjedd?

Etter å ha bladd gjennom alle bildene i annonsen som ligger ute på finn.no, merkes en stigende nysgjerrighet. Hva har egentlig skjedd?

Se hele annonsen og alle bildene her:

Er dette rester etter et gammelt transportselskap? Var det noen som hadde tenkt å starte et museum, men at noe gikk galt? Er det en samling som bare tok overhånd, eller var det en ukuelig optimist som trodde han skulle restaurere alt dette?

Det finnes bare en måte å finne svaret på. Vi tar stil en telefon:

– Ring, ring ...

– Hallo, det er Espen.

– Hei Espen. Det er fra Broom.no her. Ser du har en lastebilsamling til salgs

– Ja da. Det er riktig det. Det er ganske mange også. 150 stykker!

– Men du for å gå rett på sak – hva er greia her?

– He, he ... Ja, jeg skjønner at du stusser litt på dette. Det hele er egentlig ikke så mystisk. Jeg har arvet en gård etter min nå for lengst avdøde bestefar. Med på det "kjøpet" fulgte det altså med noen lastebiler ...

– Noen!?!

– Ja, ganske mange da. Du skjønner at bestefar drev litt innen transport med grus, jord, stein og litt slikt. I tillegg så kjøpte han og solgte han en del lastebiler.

Les også: Eksklusiv superbil sto på låven i 40 år

Drev med kjøp og salg

– Men et restlager på 150 stykker da gitt ... Han var kanskje flinkere til å kjøpe enn til å selge?

– He, he ... Ja du kan så si. Han hadde også løyve til å drive opphoggeri for lastebiler. Det er mye rester fra det her. I tillegg til mye deler av forskjellige slag. Han var nok også litt sær på at det var noen lastebiler han ikke ville kvitte seg med også. Det er noen av de her også.

– Men hvorfor selger du dette nå da?

– Pålegg fra myndighetene om å få ryddet opp. Enkelt og greit. Det har med forurensningsfare etc. å gjøre. I tillegg forskjønner det jo ikke akkurat nabolaget her heller. Det er lastebiler overalt, så det skal faktisk bli godt å få ryddet litt rundt veggene her.

– Du høres ikke spesielt lei deg ut. Er det ikke trist å selge barndomsminner og arven, da?

– Både ja og nei. Det er så klart litt rart. Mange minner. Men på den annen side: Hva skal man med 150 gamle lastebiler med stort omsorgsbehov? Døgnet har bare 24 timer og uka bare 7 dager.

– Løyvet til bestefar har gått ut for lengst. Det er årevis siden det var drift her og jeg rår rett og slett ikke med det. Derfor er det helt greit.

Ville du gitt en halv million for denne?

Beholder en selv

– Så du beholder ikke noe av dette selv?

– Nei. Eller det vil si jeg har satt fint i stand en 1969-modell Mercedes – hellakkering og greier. Fikk forresten den av bestefar og den bilen er jeg veldig glad i – så den beholder jeg.

– Men jeg ser jo at tiden ikke strekker til for å få brukt den nok heller. Da har man ikke bruk for 150 andre i tillegg. Det handler om å være litt realist, svarer den sindige selgeren.

Han forteller videre at responsen på annonsen har vært god og at telefonen knapt har stått stille. Men ber i all beskjedenhet om bare seriøse henvendelser fra dem som leser dette.

Har stått i 20 år – eller mer ...

Bilene er i svært varierende forfatning, men felles er at de fleste har stått i 20 år, eller mer. Han har heller ikke full oversikt over detaljer når folk spør om motornumre, dieselpumper, spesielle plan og andre detaljer og ser helst at de som er seriøst interesserte gjør en avtale og kommer og ser selv – slik at han unngår å "lure" noen – som han kaller det.

– Aller helst selger jeg komplette biler. Egentlig ikke noe annet. Jeg skal ikke ha mer en stålprisen, så vi snakker om helt symbolske summer, forklarer han.

Og legger til at dette er ikke noe han gjør for å tjene seg rik. Snarere tvert imot, det koster ikke så rent lite å kvitte seg med dette. Derfor har han også fått en liten støtte fra kommunen for å rydde opp.

120 hjelpetrengende klassikere selges på auksjon

I bestefars ånd

– Jeg håper jo å få solgt mest mulig. At noen kan brukes som delebiler – eller restaureres. Det hadde jo vært hyggelig og helt klart i bestefars ånd.

– Det som ikke blir solgt er jeg i dialog med flere gjenvinningsselskaper for å ta seg av. Fristen for oppryddingen er ut året og jeg håper jeg rekker det.

Han legger også til at jordet der bilene har stått skal kultiveres og dyrkes igjen.

– Hvis noen er interessert i en eller flere – hvordan får man da flyttet dem etter 20 år. Er vel ikke bare å taue disse ut med en traktor?

– Nei, det går nok ikke. Men jeg har en gravemaskin som løfter 30 tonn, så jeg kan få bilene fram til vei. Derfra må det nesten bli kjøpers ansvar, forklarer den trivelige selgeren til slutt.

Se også hva Idar Egil har samlet på – i 40 år