Saab 9-5

Til tross for at jeg er kjent som en uforbederlig optimist, var jeg sikker på at Saab ikke kom til å overleve den dype krisen de var i for kort tid tilbake. GM ville ikke ha noe mer med Saab å gjøre, Koenigsegg-dealen gikk i vasken, og det så alt annet enn lyst ut for det lille bilmerket med annerledesbilene, fra andre siden av Svinesundbroen.

Som du sikkert allerede vet, kom heldigvis nederlandske Spyker og overtok Saab-restene fra Trollhättan i tolvte time.

Større nyhet enn den egentlig er
Vi hadde aldri Saab hjemme da jeg var liten, og jeg har heller ikke eid noen Saab selv. Men jeg føler allikevel at jeg er oppvokst med Saab. Både familie og venner i barndommen kjørte ofte Saab, så både to-taktere, V4, 99 og etter hvert 900 var ofte å finne på tunet hjemme. Og du kan jo gjette hvilken overivrig 12-åring som sto aller først i køen når den revolusjonerende 99 Turbo skulle vises hos den lokale Saab-forhandleren høsten 1977...

Så jeg er veldig glad for at jeg får lov til å prøvekjøre en ny Saab, nok en gang – det er en stund siden sist! Og på mange måter har nyheten blitt litt større enn den egentlig er.

For nye 9-5 har tydelige røtter tilbake til GM-tiden. Det er mye Opel Insignia under skallet her, 9-5 bygger på GMs Epsylon-plattform som man også finner i blant annet Buick LaCrosse og den deler motor med Cadillac SRX for å nevne noe. Så, nei – 9-5 er ikke noen Spyker-Saab, men en GM-Saab.


Utvendig
Det er Simon Padian som står bak designet. Det er langt fra noe retro-design, men man ser at en del designelementer er hentet fra tidligere modeller. Den buede frontruten og den karakteristiske C-stolpen minner om 99 og 900. Dette gir bilen karakter, samtidig som det forteller historie. Vi ser også tydelige elementer fra konseptbilen Aero X fra 2006.


Designet er rent, enkelt og minimalistisk, med et skandinavisk preg. Og her jeg går rundt bilen føler jeg at designet vokser på seg. Jeg var litt i tvil til å begynne med, men nå har jeg bestemt meg. Den fem meter lange Saab 9-5 er en pen bil! Det er også en bil som skiller seg ganske mye ut fra klassen den opererer i.

Innvendig
Siderutene er lave, interiøret i testbilen er mørkt og det hele gir en litt innestengt atmosfære. Dashbordet er typisk Saab, på godt og vondt. Skinnsetene er kjempegode og plassen er raus både foran og bak og jeg finner meg vel til rette bak rattet.

Materialvalget er ikke helt på høyde med de beste i klassen. Det er litt for mye billig-plastikk her, og litt for mange små knotter i midtkonsollen. Også de store og lett betjente navigasjonsskjermen ser litt ”utgått på dato” ut. De knallgrønne instrument-viserene likte jeg heller ikke - de var irriterende.
Bagasjerommet svelger unna 515 liter. Klart godkjent for en fire-dørs sedan!

På veien
Med turbo, 220 hk og firehjulstrekk tror du kanskje at dette er en sporty bil? Det er det ikke. Dette er en Saab...

Firehjulstrekken gjør at typiske Saab-understyring ikke lenger er noe tema. Den går som på skinner gjennom svingene, men det er en lang og tung bil, og det merkes godt. Dempingen er fast, bilen oppleves som stabil selv i høy hastighet, styringen er direkte og passe lett - men igjen - det heller mer mot komfort enn sport. Slik det kanskje skal være i en Saab?


Den er ikke i nærheten av å være så kjøreglad som f. eks BMW 5-serie, men den er heller ikke så sedat som Mercedes E-Klasse. Og for meg blir det naturlig å trekke paralleller til Audi A6 som den nærmeste konkurrenten, i tillegg til landsbroderen Volvo S80. Trolig er det også her at Saab selv også ønsker at "slaget" skal stå.


Motor
220-hesters-maskinen som vi også finner i Opel Insignia, er koblet sammen med en sekstrinns automatkasse. Firehjulstrekksystemet er levert av Haldex. Hele ekvipasjen veier nesten to tonn. Allikevel skal den gjøre 0-100 på anstendige 8,5 sekunder. Men draget er så lineært at det føles ikke så rask. Den er lettkjørt - til å være så stor - komfortabel og en perfekt langtursbil.


Men du som vil ha aktive og inspirerte kjøreegenskaper blir kanskje litt skuffet. Alternativt kan du teste V6-eren på 300 hk - som har en startpris på noe over 1 million kroner.


Forbruk på testbilen oppgis til 0,99 l/mil på blandet kjøring. Etter endt testperiode viste kjørecomputeren at jeg hadde et snittforbruk på 1,13 l/mil. CO2-utslippet oppgis til 165 g/km. Du får neppe julekort fra naturvernforbundet for å si det slik...

Konklusjon
Det jeg var mest spent på før denne testen var om dette fortsatt er en Saab - eller om det er en amerikaner med Saab-emblemer.

Og det er gledelig å kunne konstatere at dette er en Saab. Man har klart å integrere detaljer nok til at det føles som nettopp det. Et lite eksempel på dette er den små-fikse startknappen som sitter bak girspaken der man tidligere hadde tenningslåsen. At den står på en GM-plattform får du bare prøve å glemme, selv om onde tunger sikkert stadig vil nevne ordet Insignia. Men nye 9-5 er virkelig milevis i fra Opelen om noen skulle lure på det.

Saab 9-5 er en god bil - helt på høyden og endog bedre på enkelte punkter enn flere av konkurrentene. Det er nesten vanskelig å tenke seg at denne bilen er utviklet av et selskap i dyp krise. Hadde den kommet for tre-fire år siden som planlagt, så hadde den vært helt på grensen til liten sensasjon!

Over 750 000 kroner er for mye for en Saab, tenker du kanskje? Det gjør jeg også - og mange med meg. En litt velutstyrt 9-5 med 160 hk dieselmotor, automatgir og forhjulstrekk er den som kommer til å bli bestselgermodellen i Norge. Vi snakker da bil til drøyt 500 000 kroner.

Men en vellykket modell alene er ikke nok til å redde en hel bilfabrikk. Nye 9-5 er på mange måter en viktig bil, men selve eksamen vil være den første Spyker-Saaben - en etterlengtet oppdatering av aldrende 9-3 - som bør være her om ikke altfor lenge. Da først får vi se hvilken retning Saab tar under sin nye ledelse.

I mellomtiden kan vi vente på stasjonsvognutgaven av 9-5 og 9-4X, SUV-en som ikke er langt unna.

Spør Benny om Saab 9-5 2011

Alle spørsmål er anonyme inntil videre.

Ditt spørsmål

Det finnes 51 ubesvarte spørsmål om Saab 9-5 2011. Hjelp Benny å svare