Partivalget avgjør bilvalget

Noen skyr Suzuki, andre synes Toyota er fy-fy. Og i hvilket parti tror du mange drømmer om BMW, men ofte må ta til takke med noe rimeligere?

Politisk valg og bilvalg har mye til felles. Vi har sett nærmere på hva de som stemmer på de ulike partiene kjører - og hva de ligger langt unna:

- Her er det klare sammenhenger. Stemmegivning og forbruksmønster har mye til felles. Det handler om økonomi og samfunnsposisjon, utdannelse og foreldrebakgrunn, sier Karl Fredrik Tangen - samfunnsgeograf og førstelektor ved Markedshøyskolen.

Han tar her utgangspunkt i TNS Gallups forbuker og mediaundersøkelse og guider oss gjennom de ulike partiene - og hva velgerne deres tenker i forhold til bil.

Arbeiderpartiet:

JA-bil: Toyota. - Arbeiderpartiet er stort og favner bredt. Derfor er det ikke så mange bilmerker som skiller seg ut. Men den jevne Ap-velgeren har sans for litt anti-prestisje. Derfor velger for eksempel mange av dem heller Toyota enn VW.

NEI-bil: Mercedes. - Mercedes er for mange selve symbolet på penger og rikdom. Det blir feil for en Arbeiderparti-velger.

Høyre:

JA-bil: VW, Mercedes, Saab. - Her ser vi en interessant forskjell fra f. eks Arbeiderpartiet. I Høyre er det langt flere som har VW enn Toyota. Hos Høyre-folk står også Mercedes sterkt. Mange har også sans for Saab, et merke som skiller seg litt ut, men som samtidig har premium-faktor.

NEI-bil: Suzuki, Toyota, Skoda. - Folkelige biler som er billige - det er ikke noe for Høyre-folk. Merker som kanskje blir sett på som litt "fattigslige" blir helt feil.

Venstre:

JA-bil: Citroën, Skoda, Saab. - Venstre-folk har gjerne høy utdannelse, de tjener godt og de har yrker der de "er" noe for andre: Leger, arkiteter, og jurister er eksempler. De ser etter mulighet for å gjøre noen ofre der de kan bidra til miljøet og andre gode saker uten at det går ut over egen komfort. De liker skikkelige og bra biler, men vil samtidig vise diskresjon, ikke hang til fart og spenning.

NEI-bil: BMW, Suzuki. BMW blir for prangende, Suzuki er nok litt for "billig" for dem.

Senterpartiet:

JA-bil: - Nissan, Skoda. - Senterparti-velgere ser gjerne på bilen som et redskap. Det skal være ærlig og røft. Funksjonelt, men ikke jålete. Da er både Nissan og Skoda helt riktig.

NEI-bil: - Audi: Audi blir for urbant for den jevne Sp-velgeren. En bil for folk som sitter bak et skrivebord og som ikke har skitt under neglene. Unyttige folk skaper unyttige biler.

Kristelig Folkeparti:

JA-bil: - Daihatsu, Hyundai, Opel, Ford. - Dette er folk som ikke er opptatt av bil og i alle fall ikke av merker. Nøkternhet holdes høyt og de vil absolutt ikke stikke seg fram med prangende biler. Daihatsu er klart overrepresentert. Og de kjøper heller Toyota enn VW

NEI-bil: Audi. - Her er det å komme med en Audi nesten som å banne i kjerka. Sammenlignet med resten av befolkningen er det bare halvparten så mange KrF-velger som ønsker seg en Audi.

Fremskrittspartiet:

JA-bil: BMW, Audi, Chevrolet, Jeep, Mercedes. - FrP-erne har sans for amerikanske biler og de er heller ikke redde for å vise seg fram. Her er statusbil stas, men skatter og avgifter gjør dem for dyre. BMW står høyt på ønskelista. Og Jeep er helt klart en FrP-bil.

NEI-bil: Renault, Skoda, Saab: Store partier som FrP får gjerne mindre klart preg på grunn av forskjeller mellom velgerne, og det er ikke veldig mange bilmerker som peker seg ut i negativ retning. Men Citroën blir for rart og Skoda for mye østeuropeisk skrot for en del FrP-velgere .

Sosialistisk Venstreparti:

JA-bil: Citroën, VW, Saab. SV-erne er generelt opptatt av å ikke være opptatt av bil. De skulle heller ønske at kollektivtrafikken var så bra at de slapp å ha bil. Men skal det være - og det skal det jo - velger de gjerne noe som er litt på siden og som er politisk korrekt. Citroën er klart over-representert. Det er også flere som har VW enn Toyota. VW er er fin bil for SV’ere som trenger å kombinere tilgang til kvalitetsprodukter med et nøkternt forhold til bil.

NEI-bil: Audi, BMW, Mercedes: Disse merkene er bokstavelig talt en rød klut for SV-velgerne. Det blir som å hylle økonomisk suksess og det gjør jo ikke dem som har sju års høyere utdannelse og tjener mye mindre enn en eiendomsmegler med to.

Rødt:

JA-bil: Skoda, Mazda: - Mange Rødt-velgere er motstandere av privatbilisme og har ikke mye sans for biler. Men må de er til nød Skoda eller Mazda tilstrekkelig avbilifiserte biler.

NEI-bil: Toyota: - Dette er kanskje litt rart, men Toyota blir nok på mange måter et symbol på privatbilismen for dem. Et produkt som markedsføres tungt og som mange kjøper, det liker ikke Rødt-velgeren.

Fordommene stemmer

Som vi ser: De fordommene mange kanskje har om hvilke mennesker som velger hvilke biler - de stemmer ofte forbløffende godt!

- Jeg må understreke at dette er grove kategorier. Dessuten er det jo slik at de to største bilmerkene i Norge - VW og Toyota - er så store at de går igjen i alle partier. Men det finnes veldig klare tendenser - og veldig klare forskjeller mellom partiene, sier Karl Fredrik Tangen.

- Det er for eksempel lett å tenke seg at Høyre-velgere står over Frp-velgere sosioøkonomisk når FrP-velgerne i større grad enn Høyre-velgerne sier at de ”vil velge” BMW, mens Høyre-velgere i større grad har BMW.

Ofrer inntekt

- Kan du utdype litt?

- Bilvalget er veldig ofte et resultat av hvor man står i samfunnet og veien dit.

Et eksempel: De som kanskje har lang utdannelse, men likevel ikke tjener spesielt godt i offentlig sektor, vil gjerne rettferdiggjøre livssituasjonen sin, og det kan forstås som at de ofrer inntekt for et høyere mål.

Trent smak

Å ta avstand til status som tilegnes med penger, og dyre biler er jo ved siden av lystbåt med flybridge gode eksempler, en strategi.

For dem er Skoda et godt valg for å vise at du ikke bryr deg om prestisje, og Citroën et godt valg for å vise at du bryr deg om bil på en annen måte med sans for design som krever en trent smak, sier Tangen.

Et annet eksempel er folk i privat sektor med kort utdannelse og gjennomsnittlig inntekt. Veien til bilinteresse er ikke så entydig som det kan virke her. For eksempel kan lærernes barn ha bilinteresserte venner eller gå på Handelshøyskolen og bli trent inn i bilinteresse på annen måte.

Stuerent med bil

Men ingen forbrukerpreferanser oppstår uten at de læres.

- Noen partier som skiller seg ut med høyest bilinteresse?

- Fremskrittspartiet peker seg nok litt ut her, også fordi motorsport slår godt an i velgergruppen. Også i Høyre er det stuerent å være interessert i bil. Blant Arbeiderpartiets velgere er det endel som ligner på Fremskrittspartiets arbeiderklasse-pregete bilinteresserte velgere.

Likegyldige

- Og motsatt?

- Rødt og SV skiller seg helt klart ut andre veien. Hvis de har bil, så er det fordi de "må" ha det. Litt det samme finner vi i Venstre, mens KrF-velgerne nok er de som er mest likegyldige til bil generelt.

De har ikke noe mot bilen som sådan, bare den ikke er for rask og stor, men den er heller ikke viktig for dem, avslutter Karl Fredrik Tangen.