Opel Manta A: Klenodiet har stått parkert helt siden 1989

En gang i tiden, for ikke så voldsomt lenge siden, hadde Opel et godt grep på norske nybilkjøpere, og en nærmest forlokkende klang for ungdom med nyervervet førerkort. Mellomstore Ascona var modellen som gledet kjøpere i begge kategorier, gjennom flere stadier av livsløpet. Og coupeen Manta var drømmen for de litt mer bemidlede – eller målbevisste.

Så populære var de, at det er fort gjort å anta at nærmest alle er kjørt totalt i hjel i dag, når de er blitt sjeldne å se langs veien. Men det finnes unntak.

Les også: Sjekk dette "skattkammeret" med gamle Opel-klassikere

Det kanskje mest ekstreme unntaket vi har sett på en stund ligger nå annonsert på Finn.no. Det er en 1972 Opel Manta 1600 S, som er i totalt urørt stand, og med kun beskjedne 42.000 kilometer på odometeret. 81.000 kroner er prisen for denne reisen tilbake i tid.

Nesten uten bruksspor

Det er jo så godt som nybil å regne etter alle disse årene. Den har aldri vært skadet, aldri rustet, og den har gått så lite at det i praksis ikke synes bruksspor i interiøret engang. Selv under panseret og inne i kriker og kroker synes det bare at bilen er brukt, ikke at den er slitt.

Et ganske unikt tilfelle, altså. Ikke minst med tanke på at det er – og alltid har vært – en så populær bilmodell blant ungdommen.

Se annonsen her:

For enda mer oppsiktsvekkende enn bilens kilometer og tilstand, er det faktum at den har fått stå i ro så lenge uten at unge entusiaster har fått kloa i den.

Annonsekupp i fellesferien

– Hvordan har det seg? Har virkelig ingen visst om denne bilen før nå?

– Jo, det skal være sikkert. Det er gjennom årene mange her på Raufoss som har visst om bilen og forsøkt å få kjøpt den, men eieren ville ikke la den gå. Det var først nå, når han i en alder av 85 år skulle selge huset og flytte i leilighet, at den ble solgt. Jeg la inn det høyeste budet, og var heldig og fikk den, forteller Runar Brennengen på Raufoss.

Les også: Celica - ungdomsbil som er sprek nok med liten motor

Det var nå i juli, og han innrømmer at han var heldig som fikk tak i den. Et slikt klenodium vil normalt ha en stor kjøperskare, men midt i fellesferien var det rolig på bilmarkedet. Så rolig at han ble litt overrasket over at han fikk den, forstår vi.

To eiere – født 1900 og 1928...

– Så du kjøpte av den første eieren?

– Nei, faktisk ikke. 85-åringen er sønnen til den opprinnelige eieren. Han var 71 år gammel da han kjøpte bilen hos Opel-forhandleren Topp Auto på Gjøvik i 1971, og brukte den svært sparsommelig frem til 1989, da den ble parkert, forteller Runar.

Det er altså ingen fare for at denne bilen er ”ungdomskjørt” på noe tidspunkt i historien. Faktisk har den stått helt rolig fra 1989 og til den skulle selges nå i sommer, da det ble tatt en omfattende service forut for oppstarten igjen.

Les også: Blir du ikke nostalgisk av denne Caprien, da...

– Men det er fremdeles litt å gjøre med bremsene, som ligger på litt. Og dekkene er firkantet så det holder, det er faktisk de originale dekkene fra 1971 som sitter på den fremdeles, ler Runar.

Byttet ut originalsetene

En annen kuriositet er at ingen av bilens seter egentlig er brukt – i hvertfall ikke mer enn så vidt. Baksetet har det aldri sittet folk i, og forsetene ble byttet ut like etter at bilen ble kjøpt ny. Grunnen skal være at eierens kone insisterte på nakkestøtter, noe Mantaen visstnok ikke fikk før året etter. Dermed gikk turen til legendariske ”skrot-Kalle” for å kjøpe to forseter med nakkestøtter fra en tilsvarende Ascona.

Derfor selges Mantaen i dag med i praksis ubrukte originalseter. Og den som i tillegg trenger et par utrolig velstelte forseter til Ascona, kan også gjøre et kupp her.

– Men å selge noe slikt – da blir man selvsagt nedringt?

– Hehe, nei, ikke med den prisen jeg har satt på den. Men jeg mener faktisk den er verdt 81.000 kroner, og får jeg ikke det kan jeg gjerne beholde den. Jeg vurderer salg av hensyn til en amerikaner, en 1969 Camaro, forteller Runar, som er amcar-mann til fingerspissene og formann i den lokale klubben.

Hadde maken som første bil

– Men når du først kjøpte denne, så har det sikkert bakgrunn i litt Manta-nostalgi hos deg også? Manta har vel alltid vært en ungdomsdrøm, selv om A-modellene av en eller annen grunn aldri ble så utbredt som B-modellene?

Les også: Neida, ikke alle nyere Opel-modeller er trøtte greier

– Nei, men det har nok med levetiden å gjøre. A-modellene gikk jo kun i fire år, mens B-modellen fikk et mye lengre liv. Dessuten rustet disse bilene ganske godt. Det husker jeg fra min egen første bil, som jeg kjøpte i 1977. Og det var ganske riktig en 1971 Manta SR, ler Runar Brennengen.

Som er nostalgisk nok til å ha sporet historien på den bilen etter at han solgte den. Dessverre ble den offer for samme skjebne som de aller, aller fleste slike: Den ble vraket etter en hektisk karriere som ungdomsbil på 1980-tallet.

La oss tro at faren er over for at denne Mantaen skal få oppleve noe slikt på alderens høst.

Les også: På Manta-jakt? Her er vår kjøpeguide: