New York Taxi: Her blir det snart en revolusjon
Men foreløpig er turistene mer bekymret enn taxisjåførene...
Broom-redaksjonens mest utpregede USA-entusiast hadde gleden av å tilbringe en lang-weekend i New York nylig. Det var to år siden sist, garderoben var overmoden for utskifting, og følgelig var det duket for mer enn vanlig farting frem og tilbake mellom de faste butikkene på Manhattan.
Farting vi alltid gjør ved hjelp av bil eller buss – på T-banen ser man jo ingen verdens ting.
Les også: Norske taxier er ikke bare Mercedes - bare se her:
– Du kan jo høre med noen taxisjåfører hva de tror om de nye Nissan-taxiene som snart kommer, sa redaktør Knut før avreise.
Et presumptivt enkelt oppdrag
Og det hørtes enkelt ut. Det er over 13.000 taxibiler i New York City, og det burde bety at det også finnes minst 13.000 ganske bestemte meninger om temaet. Taxisjåfører er jo ikke akkurat kjent for å være i tvil. Om noe som helst.
Det er drøyt fire år siden vi besøkte byen første gang. For hver gang har det blitt færre av de tradisjonelle Ford Crown Victoriaene og flere Nissan Altima i knallgul taxi-drakt, og kompakt-SUVen Ford Escape ser også ut til å ta over mer og mer. Litt trist, for de store Crown Vicene er liksom ”selve” tradisjons-taxien etter at den ikoniske Checker Marathon-taxien forsvant i løpet av 1980-tallet.
En av de første turene denne gang gikk nettopp i en Crown Victoria, som igjen imponerte med skrangel-fri om enn myk fjæring under det brede baksetet. Hver gang blir vi overrasket over hvor god plass det er i bredden på disse gamle storbilene – og hvor godt de henger sammen til tross for høy kilometerstand og et liv på asfalt med til dels grove kanter og dype hull.
Men å få noe annet enn ”jeg vet ikke” i form av utslåtte hender og spørrende ansiktsuttrykk ut av den lille sjåføren, viste seg å være umulig. Han sa så lite at det var umulig engang å danne seg noe inntrykk av hvor i verden han kom fra, men han bannet på noe som lignet italiensk da en litt i overkant vågal sykkeldrosje presset seg foran ved et filskifte.
Den tid, den sorg...
– Not for many years, svarte han til slutt, og klappet grom-Forden beskrivende på dashboardet. Det skulle altså være de to i enda noen år, og tanken på å kjøre japansk minivan med glasstak ble tydeligvis holdt på avstand.
Les også: Nissan vant taxi-kampen mot Ford og tyrkiske Karzan
Sjåførene på de mange Ford Escapene har allerede tatt steget over i en litt mer høyreist og adskillig mer kompakt bil, og overgangen for dem blir kanskje ikke så stor. Jeg øynet håp om en fruktbar samtale da en slik svingte inn til fortauskanten – ikke minst fordi resten av selskapet med store handleposer fylte opp hele baksetet, slik at jeg fikk ta plass ved siden av sjåføren, foran skilleveggen.
Det ble ingen opptur, for å si det slik.
Aldri har jeg sittet i en mer skitten bil, og det hele ble enda tydeligere som følge av at den hadde beige stoffseter. I hvertfall hadde de vært beige en gang. Hele dashboardet og midtkonsollen var dekket av brun, seig film, og det så ut som om sjåføren hadde spyttet snus – rett frem – gjennom flere år.
Den lange, tynne skikkelsen hadde blikket stivt fremover selv ved filskift, og det som etter hvert må kunne kalles et ganske ”norsk” forhold til blinklysene sine: Han avskydde dem. På den fem minutter lange turen fra Upper East Side reagerte han aldri på forsøk på tiltale, selv om vi sto mye rolig i kø.
Escape med takhøyde
Vi hadde bedt om å bli kjørt til Madison Square Garden – som bør være like velkjent for en taxisjåfør i New York som slottet er for en sjåfør i Oslo. Og om både personlig hygiene og sosial ferdighet var på et lavmål trodde jeg at i hvertfall orienteringssansen var under kontroll – helt til han rev ned et veikart fra solskjermen og studerte raskt noen sekunder mens vi sto på rødt lys.
Kartet ble like resolutt stukket på plass igjen, mens svettedråpene haglet fra mannen som utseendemessig kunne vært Osama Bin Ladens tvillingbror.
– What is the address, sir, stammet han til slutt.
– Vi skal til hjørnet av 31st og 7th avenue, sa jeg. Men enset panikk i luften, og la raskt til at ”et sted i nærheten” ville være godt nok. Dermed skar han umiddelbart inn til siden, og slapp oss ut i frisk luft et par kvartaler unna.
Les også: Stadig flere tilbyr "pirattaxi" via Facebook
Mens jeg gjorde opp for turen, og satte ny bunn-rekord i tips, prøvde jeg igjen å spørre om han gledet seg til å få ny bil.
– Jeg kan bare kjøre denne, sa han, og gestikulerte noe som jeg oppfattet som at andre biler ble for trange for en mann som nok rundet 210 cm inklusive turban – til tross for at han kjørte barbeint...
Endelig en med meninger...
Jeg hadde nesten gitt opp håpet om å få med noen historie hjem da jeg senere samme kveld kastet meg litt småstresset inn i baksetet på en Toyota Camry. Restauranten var booket om mindre enn en time, jeg var nettopp ute fra Macy´s etter å ha svidd av 300 dollar på fire skjorter i løpet av kun 12 minutter. På hotellet ved Times Square satt de andre allerede i baren, klare for avgang.
– Sent ute, spurte sjåføren. Og han gliste godt da han fikk høre at jeg ikke hadde hatt tid til å vente på taxi på vei dit, og følgelig ankommet litt ”overpyntet” i en sort Lincoln Town Car bare et kvarter tidligere – etter først å ha fornærmet en privatpraktiserende lege, som bare hadde vært på pasientbesøk på hotellet: Han likte IKKE at Cadillac DTSen hans ble tatt for å være leiebil.
– Nei, det blir lengre og lengre mellom de store bilene – både som gule taxier og i town car-businessen, bekreftet taxisjåføren.
Og la til at han selv var godt fornøyd med Camryen fra 2010, som han hardnakket påsto at kun hadde gått ca. 20.000 miles, eller drøyt 32.000 kilometer.
Les også: Særpreg? Hva med en London-taxi på norske skilter
I baksetet var det imidlertid liten grunn til å juble – fjæringen var slapp, og det banket og slo i utslitte foringer. Men sjåføren snakket varmt om pålitelighet og god drivstofføkonomi, og når jeg endelig hadde fått en i tale var det liten vits i å påpeke at det skranglet i bilen hans.
Skiftet vil ta mange år
– Hva tror du sjåførene som er vant med de store, gamle sedanene mener om å få de spesialtilpassede Nissan NV200-taxiene, da?
– Det blir jo noe helt annet. Men jeg tror ingen bryr seg særlig om hva de kjører, i hvertfall ikke vi som er ansatt som sjåfører uten å eie bilene selv. For oss er det bare om å gjøre å tjene penger, og de nye bilene blir sikkert gode nok å kjøre, sa han.
Og la til at det nok er for tidlig ennå til at sjåførene har fått noen sterke meninger om sin fremtidige arbeidsplass. De nye bilene skal først begynne å fases inn om et drøyt år, i slutten av 2013. I mellomtiden er nok dette et tema som opptar turistene mer enn næringens egne folk, forsto vi.
– Så dere europeere som helst vil bli kjørt i tradisjonelle amerikanske biler når dere besøker New York vil kunne gjøre det i mange år ennå før alle er byttet ut, sa han.
Og gliste fremdeles, åpenbart fullt klar over hva som er viktig for europeere som er ute etter den ultimate opplevelsen av ”The Big Apple”.
Les også: Nissan satser på taxi også i Norge - med elektriske Leaf!