Nå selges bilskattene på auksjon
Sjelden sjanse: Urørt, gammelt bilopphuggeri skal tømmes.
Er du en av alle dem som synes bilder av stille rustende biler på en bilkirkegård langt fra allfarvei er både fascinerende og gøy? Drømmer du om å finne et objekt stappfullt av historie, som har stått hensatt gjennom flere tiår og sakte blitt solbrent av solen, men sluppet unna rustskader?
Det blir stadig lengre mellom de store bilkirkegårdene med gamle og interessante biler i USA. Høy stålpris og miljøhensyn har sørget for å utradere de aller fleste i løpet av de siste årene, og de som er igjen er gjerne svært utplukket.
Men søndag 17. juli har du sjansen.
Da selges nemlig over 200 biler på auksjon i Maxwell, Nebraska, etter at eieren av et lokalt huggeri har bestemt seg for å pensjonere seg. Det er biler som stort sett har fått stå i fred, og selv om solen har brent lakken stygt er det i svært mange tilfeller fullt restaurerbare biler det er snakk om.
Det er flere ganske kuriøse biler i samlingen, og på enkelte nettforum spekuleres det i at eieren av huggeriet i den lille "byen" med 315 innbyggere gjennom årene har kjøpt opp innbyttebiler som var for ukurante til at de kunne selges hos bilforhandlerne i tre nærliggende byer. Og så viste de seg vel i neste omgang å være såvidt ukurante at det ikke var særlig rift om delene, heller.
Mye knusktørr Chevrolet
Nesten halvparten av de 200+ bilene er Chevroleter. Når vi sammenligner bildene med auksjonslista ser vi enkelte avvik, men skal vi tro lista er det i hvertfall mye å velge mellom. Blant annet skal det være hele fem 1962-modeller å velge mellom (bildene viser at minst én av dem er en 1961-modell), hvorav én Impala SS.
Det er også flere Chevy pickuper fra både 50- og 60-tallet, og de virkelige entusiastene vil heve øyenbrynene over å finne en 1958 Chevrolet Yeoman på lista. Det var billig-versjonen av Chevrolets store stasjonsvogner, som kun ble solgt det ene året. Ifølge The New York Times er det til og med den ekstra sjeldne todørs-versjonen som har dukket opp.
Les også: Sjelden Pontiac annonsert for 3.000, solgt for 1,4 mill!
Jeep Forward Control
En annen gammel arbeidshest er en Jeep FC-170 pickup med originalt plan, og tilsynelatende i reddbar stand. Forward Control-Jeepene var den lille produsentens oppfølger til den klassiske krigsjeepen, og selv om både firehjulstrekket og det lange planet, takket være frontmontert førerhus, slo an, ble det ikke produsert mer enn i underkant av 30.000 biler totalt på ni år. Jeep FC er "hot" blant entusiastene i dag.
Les også: Kaiser Jeep var aldri redd for å prøve nye ting...
Sjelden, kompakt stasjonsvogn
Vi finner også to stasjonsvogn-utgaver av Chevrolets småbil Vega fra første halvdel av 70-tallet.
Den mest iøyenfallende er nok også den mest sjeldne - luksusversjonen med woodgrain-dekor på siden ble introdusert midtveis i 1973-produksjonen, og Vega fikk nye, større støtfangere og ny grill i 1974. Altså behøver du ikke være redd for å møte så mange andre like dersom du plukker opp denne, som til og med har de originale senterkoppene og pynteringene i behold.
Les også: Her kan du få en unik Corvette stasjonsvogn
Greenbrier - amerikansk "samba-buss"
Interessant er også en sekstitalls Chevrolet Greenbrier, som man dessverre kun har tatt bildet av emblemet på. Greenbrier var den meget spesielle frembygde varebil-versjonen av Chevrolets hekkmotoriserte kompaktbil Corvair. Teknisk lignet den på, og den ble markedsført som en direkte konkurrent til VW Transporter.
Med to ekstra sylindre, litt mer plass og mer komfort enn VW skulle man tro det ble suksess, men i likhet med resten av Corvair-satsingen tok det aldri av. Bilen ble produsert mellom 1961 og 1965, og salget sank dramatisk etter de to første årene.
Emblemets utforming avslører at denne er fra den samlermessig mest interessante perioden 1963 - 1965, og den vil sikkert trekke mange interesserte - sammen med de til sammen 18 (!) øvrige Corvairene på tomta.
Les også: Her er ti kule biler med motoren bak
Boattail-Riviera blant få 70-tallere
Den førsteårs utgaven av en av de mest radikale luksusbil-designene i amerikansk historie er en av forholdsvis få 70-tallere. Buicks "boattail"-Riviera levde bare i tre år, og ble mindre og mindre ekstrem med årene.
1971-modellen har særegenheter som bakskiltet plassert på siden for ikke å forstyrre "midt-finnen", og luftespaltene i bagasjelokket er også et minne om et design som ga GM mye dårlig publisitet: Det hypermoderne gjennomluft-systemet skapte nemlig vacuum, og dermed sugde Buicker og Cadillacer til seg vann fra grillene i bagasjelokket i stedet.
Les også: Hva er egentlig bra design?
Bevingede stasjonsvogner
"Praten" på nettet i forkant av auksjonen bærer preg av at suget fremdeles er meget stort etter halefinner. Og i så måte er 1959 Chevrolet blant de mest markante designene man kan - eh, finne. På huggeriet i Maxwell finnes det hele tre slike biler - samtlige er stasjonsvogner, som er i ferd med å bli ekstra populære blant samlere.
Auksjonsfirmaets bilder viser to av dem. Den røde nærmest er den billigste Brookwood-versjonen, mens den som står bak har listverket til de dyrere Parkwood, Kingswood eller Nomad-modellene. Uansett versjon vil disse, dersom de viser seg å være restaurerbare, nok trekke noen interesserte til auksjonen.
Les også: Prøv en stasjonsvogn eller noe annet uvanlig som hobbybil
Rosinen i pølsa...
Selve rosinen i pølsa er dog langt mer sær. Enkelte kommentatorer tror kanskje til og med den er for sær til å oppnå særlig høy pris. Bildet over viser bilen - en av svært få 1952 Henry J Corsair Deluxe som ikke for lengst er blitt til spiker.
Henry J var Kaiser-konsernets billigbil-satsing som skulle ta opp kampen med de store da den kom i 1950. Den ble imidlertid ikke så veldig mye billigere enn bilene som allerede fantes på markedet, dessuten hadde man "hypet" alt utstyret man hadde kuttet for å spare penger så til de grader at folk anså bilen som så simpel at de ikke ville ha den. Allerede i 1954 var det slutt.
Standardversjonen Corsair hadde firer. Men man laget en litt mer påkostet versjon med sekser også, og det er Deluxe-modellen det her er snakk om. Kuriøst nok har denne også fått byttet venstre bakskjerm en gang i tiden, og fått skjerm fra en 1950- eller 1951-modell, der baklyset ikke sitter i halefinnen, men lengre inn.
Den må ha vært spesiell å kjøre bak i mørket. Og kanskje vil den bli det igjen også etter en restaurering - dette er som du sikkert aner ikke verdens enkleste biler å skaffe deler til...