Mercury Cougar: Finere enn en Mustang - og billigere!
Frode ser etter ny eier til sin knall-orange pony car.
Er du i markedet for en sen sekstitalls Ford Mustang til ikke altfor mye over 100.000 kroner, så er du sannelig ikke alene. Ser du etter en Mercury Cougar i samme klasse, har du vanligvis langt bedre tid på deg. For dette er på mange måter den "glemte", amerikanske sekstitalls-klassikeren.
Rart, egentlig. For Cougar var, da den kom i 1967, basert på den faceliftede Mustangen fra samme år. Den var en mer påkostet og ørlitegrann større pony car enn sin langt mer berømte fetter Mustangen, og spekket på riktig måte var den en like habil performer med big block under panseret.
Og utseendemessig var den minst like tøff, om ikke tøffere - med grovribbet grill med skjulte lykter, og like rå bakende med "vandrende" blinklys - en gimmick lånt fra Ford Thunderbird.
En sjelden sjanse
- Ja, det er i grunnen rart at Mustangen er så mye mer populær. Jeg tror det er mange som ikke helt har fått med seg at denne bilen i det hele tatt eksisterer, sier Frode Fremmerlid i Skodje.
Han har nylig lagt ut sin 1967-modell til salgs - og det er en bil som virkelig skiller seg ut fra de andre annonserte bilene på nettet. Ikke bare fordi det er en Cougar.
Den knall oransje lakken er nemlig alt annet enn original.
Halv-statusmerket Mercury hadde en temmelig slapp fargepalett i 1967, og selv ikke den friske "Calypso Coral"-fargen som kom året etter er i nærheten av denne bilens farge. Det virker også som at man har blandet i litt perlemor for å få den til å "gløde" litt ekstra, og med kraftige, moderne felger med mørkegrått senter blir det en uvanlig vellykket miks av nytt og klassisk.
- Den blir lagt merke til i trafikken, ja, sier Frode, som dog ikke vet mer om bilen enn at den kom fra California til Norge i 2009.
Fra California i 2009
- Jeg kjøpte den da, og er den første eieren som har hatt den registrert her i landet, forteller han, og legger til at det er lite tid til å få brukt den som gjør at han nå vurderer å selge.
Selv har han hatt flere Mustanger tidligere, og han kom på nærmest ved en tilfeldighet at han kanskje skulle prøve å se etter en Cougar da han var i kjøpemodus for to år siden. Dermed opplevde han et langt roligere marked, riktignok også med langt færre biler å velge mellom. Men han føler at han fikk mer bil for pengene likevel.
- Bortsett fra den kule, "glødende" lakken - hvor bra er bilen?
- Den er helt grei, men det er selvsagt en 45 år gammel bil med noen småting som trenger å fikses på etterhvert. Blant annet oppdaget jeg en liten bensinlekkasje i en slange her om dagen, og den drypper litt olje fra en pakning. Uansett bagateller som er greie å ordne, og slikt som oppstår på så gamle biler fra tid til annen, sier han.
Les også: Boss 302 - en Mustang-legende gjenoppstår
Lakkjobben er altså etter alt å dømme utført i USA før bilen kom hit, og etter å ha eid bilen i to år har han ikke oppdaget store ting som tyder på dårlig grunnarbeid.
- Finishen er grei, men den er ikke strøken. Inni er også bilen veldig hel og fin, jeg mistenker at den har fått komplett, nytt interiør for ikke så lenge siden, forteller han.
En litt forfinet Mustang
Cougar omtales ofte som teknisk nærmest identisk med Mustang. Det var den også, med unntak av noen små forskjeller i mål som gjorde Cougaren litt større innvendig.
Den kostet noe mer, og var dermed også noe mer støydempet og komfort-innrettet enn Mustangen, men de første årene var også Cougar en svært ungdommelig og frisk pony car. Senere, utover 70-tallet, fikk modellen en dragning mot det mer luksuriøse, og mot slutten av karrieren byttet den ham fra pony car til personal luxury car, som Mercurys svar på Thunderbird.
Frodes bil er av første årsmodell, og dermed svært lik en Mustang å kjøre. Den er både morsom og lettkjørt, og med 240 hesters V8 på 302 kubikktommer - eller fem liter - og den trofaste C4 automatkassen har den akkurat de kreftene den trenger, mener Frode.
Få anledninger på Vestlandet
Cougar ble opprinnelig levert med 289 kubikktommers V8, eller med big block-motor på 390 kubikktommer. Underholdningsfaktoren er som alltid størst med en big block, men kjøremessig er de mindre og langt lettere alternativene vanligvis å foretrekke.
Ikke minst på smale og svingete vestlandsveier, som Frode har kjørt den på.
- Det er en artig bil, men det blir for få anledninger til å bruke den. Ikke minst med det været vi har her borte, sier han, og håper det er andre som har bedre forutsetninger for å la den orange morobilen få mer asfalt under dekkene enn den har hatt i hans eie.