Maserati Quattroporte: Tidløs eleganse
Ketils Maserati Quattroporte var den første superbilen med fire dører.
En av de aller mest spesielle bilene vi har snublet over den siste tiden, dukket forleden opp på Finn.no: En 1965 Maserati "tipo 107" - stamfaren til dagens Quattroporte, og med et ørlite forbehold; den første firedørsbilen med virkelige superbil-ambisjoner.
At noe slikt finnes i Norge er overraskende, for å si det mildt. Annonsen avslører da også at selgeren selv har importert den for noen år siden, og han er også nøktern i forhold til å finne kjøpere til en så spesiell bil her i landet. Blir den ikke solgt i Norge i løpet av noen uker, blir den sendt tilbake til Sverige og forsøkt solgt der, skriver han.
Selges i "et anfall av realisme"
- Men det må da være flere enn deg i dette landet som ønsker å eie en slik bil, Ketil Djønne?
- Ja, jeg håper jo det. Det er mye bil for pengene, i hvertfall, sier eieren, som har priset bilen til 260.000 kroner i det han kaller "et anfall av realisme".
Les også: Honda NSX - en superbil du har råd til
Coupeer og cabrioleter av italienske fullblodsbiler koster ofte både det dobbelte og det tredobbelte. Med denne prisen havner bilen innenfor rekkevidde for de fleste med noenlunde ryddig økonomi og et brennende ønske om å eie en hobbybil. I hvertfall de som er strukturerte nok til å satse på nettopp én hobbybil.
Det har ikke Ketil gjort, og det er også grunnen til at han selger.
- Jeg har en Citroën DS og en Jaguar Mk II i tillegg. Har i det hele tatt veldig sans for engelske, italienske og franske biler fra 60-tallet, og de ganske forskjellige tilnærmelsene man hadde til temaet i de forskjellige landene. Men jeg rekker ikke å bruke alle sammen, og en slik bil fortjener virkelig å bli brukt, understreker han.
Første firedørs superbil
Maserati Quattroporte, internt omtalt som "tipo 107", ble lansert som 1963-modell.
Det nærmeste man kommer en konkurrent med like mange dører er Aston Martins Lagonda Rapide, som da allerede hadde noen år på baken. De to kunne være snarlike i oppbygging, med et stort og dramatisk karosseri med fremtredende takseksjon, og begge hadde også sportslig oppsett med blant annet de Dion bakaksel.
Rapiden hadde dog sekser under panseret, og fremsto i hvertfall ikke på papiret som like blodtørstig som den V8-motoriserte Maseratien. Nå skal vi legge til at vi ikke har kjørt noen av dem, og det er det de færreste som har gjort.
Ikke Ketil Djønne heller, før han kjøpte sin egen Quattroporte. Hans første, og hittil eneste Maserati.
- Ja, hvordan får man for seg at man skal kjøpe en bil som nesten ingen vet om at finnes?
Realiserte gammel drøm
- Hehe, det har seg slik at jeg bodde en tid i Sveits på 60-tallet, da min far jobbet der nede. Der så jeg disse bilene, og ble betatt av dem. Da mine sønner og jeg satt og leste bilannonser for noen få år siden, og de stadig fant ting de mente jeg burde kjøpe, slengte jeg ut av meg at "det blir ikke noe før dere finner en Quattroporte serie 1", forteller han.
Det tok selvsagt bare noen timers målrettet nettsurfing før juniorene hadde funnet bilen. Den sto til salgs i Sverige, og snart var de der og så på den, prøvde den, handlet den og tok den med til Norge. Det var liksom ikke noe å diskutere en gang, når man til slutt sto foran bilen man hadde drømt om siden man var barn.
Les også: Miura - var dette historiens første "superbil"?
- Denne bilen er nemlig enda vakrere i virkeligheten enn den er på bilder. Og den er også mye større enn den ser ut til, faktisk er den over fem meter lang, til tross for at den er ganske smal, forteller han.
Designet er umiskjennelig italiensk. Takseksjonen minner oss av en eller annen grunn om en annen bil som vi bare såvidt husker, nemlig 60-tallets Mazda 1500. Og resten av bilen følger opp med lange, uttrukne linjer på typisk italiensk 60-tallsmanér.
Ikke det minste rart at Ketil slo til da han hadde sjansen.
For det var en sjelden sjanse. Muligens har det vært noen innom Norge gjennom årene, men Ketil har aldri hørt om noen som har vært registrert her før han importerte sin egen.
Kun 776 produserte på 7 år
Den kom forresten til Sverige da den var et halvt år gammel i 1965, takket være en bankdirektør i Stockholm med sær smak for luksusbiler. Mye av den svenske historikken er kjent, og følger med på kjøpet for en eventuell ny eier.
Særlig mange slike biler har det nok aldri vært i Sverige heller. Det ble bare bygget 776 biler mellom 1963 og 1969, og de få gangene noen dukker opp til salgs er det vanligvis av "andre generasjon", som regnes fra 1966 til 1969.
Ketils bil fra første generasjon virker å være mer sjelden, selv om han ikke har produksjonstall fordelt på årsmodellene.
- Det er litt forskjell på disse. Jeg synes andre generasjon er litt "tammere", men det kommer an på hva man liker. Min bil er dårligere støyisolert enn de senere utgavene, og har stort sett skinn og krommet stål i interiøret. Senere fikk den mer isolasjon og mer britisk preg med mye treverk inni. Dessuten kuttet de ut de Dion-bakakselen og gikk for en enklere konstruksjon fra 1966 og ut, forteller han.
Bilen har på ett eller annet tidspunkt vært restaurert mekanisk, og var i topp stand da han kjøpte den. Selv har han kun kjørt, og kostet på den jevnlig service og vedlikehold underveis. Tilbake har han fått noen minnerike kjøreopplevelser.
V8 med stolt racing-historie
- V8-motoren leverer 290 hester, og er den samme som satt i 450-modellen som Maserati blant annet vant på Le Mans med på slutten av 50-tallet. Den er en herlig kjøremaskin, men fordrer nok at man er av den typen som synes V8-lyd er musikk. Den er ganske høylydt inni, ler han.
Når det er så langt mellom disse bilene kan det også være fordi en del av dem faktisk ryktes å ha blitt kanibalisert for motor, drivverk og hjuloppheng til å restaurere gamle 450-biler, forteller Ketil hoderystende, og konstaterer at enkelte ikke skyr noen midler i jakt på profitt.
Denne bilen er i hvertfall reddet, og med Ketils nøkterne anslag på hva det er mulig å få for en slik bil i Norge skulle det forundre oss om den må til utlandet for å finne en ny eier.