Hva er det med denne bilen?

Volvo 240 - hjertet mitt banker litt ekstra hver gang jeg ser en.

Slik så den ut i årgangene mellom 1986 og 1993. Stasjonsvognutgaven av 240 har digert bagasjerom.
Slik så den ut i årgangene mellom 1986 og 1993. Stasjonsvognutgaven av 240 har digert bagasjerom.

Det er nesten rart. Vi lever i 2010, men fortsatt er veldig mange av oss svake for Volvo 240.

Denne dinosauren av en bil.

Ja, dinosaur var den blitt allerede da jeg fikk min første. Jeg har alltid vært litt sein av meg, og kjøpte faktisk Volvo 240 i 1999, seks år etter at den gikk ut av produksjon.

Den siste forgassermotor

Min første Volvo. Og så valgte jeg det mest antikvariske som fantes på markedet: En 240 stasjonsvogn (245-navnet var for lengst faset ut), blå non-metallic, med fire gir og – hold deg fast – manuell choke.

Rattet var DIGERT, som på gamle Mercedes-modeller. Interiøret var knirkete, dashbordet ruvende og lyden av dørene ga panserfølelse.

Bilen min var en 1987-modell, med B230K-motor. En motor som ble produsert utelukkende for denne årgangen.

Er det dumt å kjøpe Volvo nå?

Servoratt var kult

Jeg ga 22 000 for den, og skrøt nøkternt: "Det er nok et godt kjøp. Mange synes denne bilen er gammelmodig. Derfor blir den billig å handle. Ingen vil ha slike biler i dag." Sa jeg i 1999.

Det første jeg gjorde var å bytte ut firetrinnskassen med en femtrinns fra en 1990-modell. Det ble god fryd å legge inn femtegir: Turtallet falt fra 1900 til 1500 o/min i 80-sonen i Bergen. For en cruiser! Det var ikke mange biler som kjørte så avslappet i 1999.

Jeg byttet samtidig ut det digre rattet som var spinkelt å holde i med et tykkere "servoratt" fra samme 1990-årgang. Det hadde mindre omkrets og ga bedre styrefølelse.

En hel generasjon nordmenn vokste opp i Volvo 240. Mange i utgaver
  som denne: en tidlig 244DL. Foto: Volvo
En hel generasjon nordmenn vokste opp i Volvo 240. Mange i utgaver som denne: en tidlig 244DL. Foto: Volvo

Retningsstabil

Hele bilen ristet når startmotoren gikk. Så fyrte 2,3-literen opp og eksospotten ga et bittelite snerr – så bra som en firer kan gi. Ganske tøft, egentlig.

På vei til hytteferie på Geilo – tror det var i år 2000 – lot jeg min bror overta rattet et par timer over fjellet. I jevn kjøring skrøt han stort over hvor retningsstabil denne gamle skuten var. "Bakhjulstrekk, vettu", forklarte jeg.

"Behagelig ratt", sa min bror.

Spør Benny om Volvo

Fra barndommen

Jo, jeg vokste som mange andre nordmenn opp i en 240. En 1976-modell 242 DL, med B21A-motor. Som min far kjørte frem til 1982. "Den har bredere hjul og større motor enn L-utgaven", husker jeg at pappa skrøt. (242L/1976 hadde 1,9-liter, mener jeg å huske.)

Ikke vet jeg om det er ubevisste impulser fra tidlige leveår. Men i dag kjenner jeg på vemodig forelskelse hver gang jeg hører lyden av en klassisk Volvo.

De er blitt færre nå.

De eldste årgangene er veteran for lengst. Den siste årgangen er 17 år i år. Like gammel som da jeg solgte min 87-modell i 2004.

Les om brukt Volvo i vår store bruktbilguide

Nostalgi

Jeg skulle aldri solgt den. 8 000 kroner fikk jeg for 240'n etter fem års hard bruk. I dag hadde den kanskje vært verd mer, om jeg hadde tatt godt vare på bilen.

Allerede på slutten av 1980-tallet omtalte NAF-bladet «Motor» Volvo 240 som en svært gammeldags bil.

Hvorfor holdt den koken som produksjonsmodell i hele 19 år, fra 1974 til 1993?

Svar: Jeg tror det må ha noe med sjel å gjøre. Noen biler har det. Andre får det aldri.

Men hva var det som ga den klassiske Volvoen denne sjelen?

Mye rust

Å leve seg tilbake til fordums 240-dager gjør at jeg kjenner lysten pirre. En tur innom Finn skader ikke – det er alltid moro å sjekke biler til salgs:

I skrivende stund ligger 68 Volvo 240-er ute. Èn bil peker seg åpenbart ut: 1990-modell, en eiers, bestemors bil, gått bare 65 000. Helt strøken og solgt på flekken for 35 000 kroner.

Prisene ligger herfra og nedover. Den billigste er en delebil i Lom til tre tusen. Mange biler har høy kilometerstand og helt sikkert mye rust. Dette er slitere som har gjort jobben gjennom et langt liv. Kanskje også sjelden vask og langt mellom oljeskiftene. 240'n var ikke så kresen.

Sjelden Volvoperle selges

GL-metallic

Men tidene forandrer seg. Eier du en god 240 i dag, må du stelle pent med den – dette blir garantert samlerbil i fremtiden.

Som Kåre Libergs 244 GL. 1980-modell fra Brummundal med den originale gull metallic-lakken. Den karakteristiske GL-fronten skilte seg ut i min barndom og gjør det også i dag. Jeg ringer Kåre:

(artikkelen fortsetter under bildet)

Kåre Libergs 244 GL fra 1980 har den originale gull-metallic-lakken
  intakt. Denne bilen er uvanlig pent passet på, men du bør likevel sjekke
  for rust under bilen! Foto: Privat
Kåre Libergs 244 GL fra 1980 har den originale gull-metallic-lakken intakt. Denne bilen er uvanlig pent passet på, men du bør likevel sjekke for rust under bilen! Foto: Privat

- Jo, jeg har kjøpt ny Volvo S40, så nå skal den gamle bort.

- Er den bra, Gamlevolvo'n?

- Den er nok ikke 100 prosent lenger. Det har kommet noen brune flekker nedpå bilen, og forgasseren begynner å bli sliten – den er glad i bensin.

Litt trist

Kåre har eid bilen siden 1982, og opplyser at den har stått garasjeparkert om vintrene – da har han kjørt en Audi som han også har.

– Men motor og drivverk er bra. Og så er'n veteran nå, så det er billig å holde'n på veien.

Kåre opplyser at bilen har fått godt stell i alle år. Volvospesialisten Geir Haugen som har verksted i Brummundal har tatt hånd om den gjennom alle de 263 000 kilometerne.

Om han får de forventede 20 000 for bilen vet han ikke. Men Kåre Liberg utelukker ikke at det kan bli en ørliten tåre i øyekroken når kameraten gjennom 28 år skal selges.

Hvis Volvo 240 kommer tilbake - da ser den kanskje slik ut:

Hva er det med Volvo 240? Si din mening i kommentarfeltet under: