Her er historiens kuleste bil-logoer

Navnet skjemmer ingen – men pynter bare opp på noen få.

Bilprodusentene har gjennom historien behandlet sine merkenavn med forskjellige grader av respekt og kreativitet   i hvertfall når det kommer til logoene. Vi har mimret om de flotteste vi husker.
Bilprodusentene har gjennom historien behandlet sine merkenavn med forskjellige grader av respekt og kreativitet i hvertfall når det kommer til logoene. Vi har mimret om de flotteste vi husker.

Før i tiden, før biler bare skulle ha modellbetegnelser i form av noen få tall eller bokstaver, var navnet viktig. Det skulle ha en viss mystikk og ”schwung” over seg, og være mulig å uttale av folk over hele kloden.

Og det skulle ta seg pent ut på bagasjelokket, forskjermene eller C-stolpen. I hvertfall hvis det var en bil av litt klasse vi snakket om.

Utfordringen ble løst på forskjellige måter, med forskjellige materialer – og med svært forskjellig grad av hell. Noen modell-logoer ga inntrykk av at produsenten blåste fullstendig i hvordan de så ut, mens andre ble rene kunstverkene.

Vi har mimret litt om de fineste vi husker. Her er vår toppliste – fortell om dine egne favoritter i kommentarfeltet under!

Del med Facebook-vennene dine!

9. plass: Lotus Esprit Turbo

1980 Lotus Esprit Turbo.
1980 Lotus Esprit Turbo.

Da denne kom på 70-tallet var disco-æraens futuristiske og litt utflytende bokstavfonter topp mote – noen så ”new age” i designet at de var vanskelige å lese.

Lotus unngikk klokelig de mest eksperimentelle fontene, som ville blitt umoderne i løpet av tre år, men fikk likevel til en tøff og iøyenfallende klistrelogo på sine Esprit Turbo-modeller ved å justere det som på typografispråket kalles kerningverdiene, eller knipingen av bokstavene, slik at de gikk i hverandre.

Les også: Det finnes noen James Bond-biler i Norge også

8. plass: Aston Martin DBS

1968 Aston Martin DBS.
1968 Aston Martin DBS.

Da den første DBSen kom på slutten av 60-tallet var det fortsatt mer vanlig med navn enn bokstavbetegnelser på bilmodellene. Samtidig skulle dette være en sportslig og litt stramt utseende GT-bil, så man var kanskje glad for å slippe å lage lange, utflytende emblemer på baklokket.

I stedet for å plassere de tre bokstavene uinspirert etter hverandre, laget man denne litt kunstferdige, nærmest kvadratiske grupperingen av dem. En diskré og sofistikert detalj, som sto godt i stil med den eksklusive bilen.

Les også: Apropos Bond - en DBS var en av hans kuleste biler, også

Del med Facebook-vennene dine!

7. plass: Chevrolet Corvair Corsa

1965 Chevrolet Corvair Corsa.
1965 Chevrolet Corvair Corsa.

Chevrolet hadde på 60- og 70-tallet – i likhet med de fleste andre amerikanske merker – generøse mengder ”løkkeskrift-emblemer”, og Corvair var intet unntak. Men den råflotte toppmodellen Corvair Corsa måtte skille seg ut – og da rotet man i en helt annen skuff...

Å blande to tekstfonter resulterer gjerne i et rotete inntrykk, men den ”ovale” og særdeles lekre fonten man valgte til Corsa-navnet gjorde at helheten funket likevel – sjeldent bra, til og med.

Les også: Corvair-serien omfattet såvisst ikke bare personbiler...

6. plass: Audi Quattro

1984 Audi Quattro.
1984 Audi Quattro.

Da 80-tallet sto trippende og banket på døren skulle det ikke være skarpe kanter på bokstavene, og de skulle helst forenkles slik at de kunne vært tegnet med én sammenhengende bevegelse. Audis Quattro-emblem fulgte dette langt på vei, og logoen har foreløpig overlevd i drøyt 30 år!

Fremdeles ser den kul ut, selv om den kanskje ikke er like ”bråkjekk” som den gang man kunne bytte ut Audi-ringene i grillen med ringer som var delvis skjult av en speilvendt Quattro-logo – akkurat stor nok til å synes veldig godt i bakspeilet på bilen foran...

Les også: Audi Quattro - nå har legenden rundet 30 år

Del med Facebook-vennene dine!

5. plass: Alfa Romeo Mito

2009 Alfa Romeo Mito.
2009 Alfa Romeo Mito.

Plutselig ble vi helt moderne – etter en tids kreativitetstørke har noen de siste årene begynt å eksperimentere litt med modell-logoene igjen. Ikke overraskende er design-orienterte italienere langt fremme – og noen tør til og med å fragmentere typene litt.

500-emblemet på nye Fiat 500 er en av våre favoritter i så henseende, men Alfa Mito er enda ett hakk mer vovet. Her har man nemlig fragmentert så mye at det faktisk blir litt øyegymnastikk den første gangen man leser det – og det er utvilsomt en djerv satsing når man virkelig vil selge inn et produktnavn.

Les også: Mito - kjapp og morsom uten at den blakker deg

4. plass: Chevrolet Corvette Sting Ray

1965 Chevrolet Corvette Sting Ray.
1965 Chevrolet Corvette Sting Ray.

Igjen en blanding av to fonter – igjen den typiske, amerikanske løkkeskriften, men her kombinert med noe helt annet innlagt på en bakgrunn. Og undertekstens fete grotesk-typer med forsterkede forbokstaver understreker at det – til tross for ”løkkeskriften” over – ikke er noen frøkenbil vi har med å gjøre.

Denne logoen levde kun i tre år, fra 1963 til 1965. Da ble den strammet inn, og Sting Ray-delen tonet ned gjennom resten av C2-modellens levetid. Og da Stingray-navnet gjorde comeback på C3 i 1969, for øvrig skrevet i ett ord, dukket det opp på separate og mer standardiserte emblemer.

Les også: Omtrent slik blir etter alt å dømme den neste Corvetten

Del med Facebook-vennene dine!

3. plass: Toyota Supra

1995 Toyota Supra.
1995 Toyota Supra.

Uhøytidelig og litt smårampete kan man kalle Supra-logoen som kom på den svært avrundede fjerde generasjonen av Grand Touring-Toyotaen på 90-tallet.

Uregelmessig, som påført med tykk pensel, var den veldig moderne – men har samtidig tålt tidens tann godt. Og den er fet nok til å synes godt bak på hekken av den runde og glatte bilen – ikke minst på de utgavene som i tillegg hadde et turbo-emblem i samme stil.

Les også: Supra - en av mange klassikere fra Toyota

2. plass: Dodge Demon

1971 Dodge Demon.
1971 Dodge Demon.

På samme måte som med Supraen var Demon-logoen uhøytidelig – men i dette tilfelle tok man den ”helt ut”. Emblemet fantes etter hva vi vet kun som klistremerke, noe som sikkert blant annet har med alle fargene å gjøre.

For her blomstret det av fargerik humor og virilitet – for ikke å si oppviglerskhet. Selve djevelen var på plass i ren tegneserie-stil, og høygaffelen stiliserte til og med M´en i modellnavnet. Så friskt satset var det faktisk at protester fra religiøse grupperinger i USA gjorde at djevelansiktet ble borte i modellens andre leveår, 1972. Året deretter var hele navnet borte – da het bilen bare Dart Sport.

Les også: Dodge Aspen - Dartens etterfølger og taxi-eiernes venn

Del med Facebook-vennene dine!

1. plass: VW Karmann Ghia

1966 Volkswagen Karmann Ghia.
1966 Volkswagen Karmann Ghia.

Det i våre øyne flotteste emblemet ble brukt på to forskjellige biler – nemlig begge coupeene som Karmann bygget på oppdrag fra Volkswagen på 50- og 60-tallet. Begge bilene var tegnet av Ghia, og forvirrende nok ble begge kalt det samme – selv om de hadde hver sine numeriske modellkoder og hvert sitt publikum.

Igjen er logoen en kombinasjon av to skriftlogoer med svært forskjellige fonter – Karmanns stramme versaler med stor avstand på en grunnlinje, og Ghias flamboyante løkkeskrift. Genistreken er i våre øyne kombinasjonen, der den ene nonchalant krysser den andre – og der den rause størrelsen på hele greia står i ganske grell kontrast til den tross alt ganske beskjedne statusen i hvertfall den ”lille” og billigste coupeen hadde.

Les også: VW-Porsche 914 var oppfølgeren til Karmann-coupeene