Hva er en typisk, amerikansk bil? Broom feirer den amerikanske nasjonaldagen med å se på noen biler som bare amerikanerne kunne ha laget.
Hva er en typisk, amerikansk bil? Broom feirer den amerikanske nasjonaldagen med å se på noen biler som bare amerikanerne kunne ha laget.

Her er bilene bare amerikanerne kunne laget

Vi feiret 4. juli med litt mimring.

Del med andre:
Twitter Epost Del Facebook
 

Amerikanske biler har alltid vært i en særstilling for mange av oss.

Som 10-åring var jeg så fengslet av Chevrolet Corvette at jeg omdisponerte ukepengene fra Donald Duck til Amcar Magazine. Bilsmaken er blitt langt mer variert med årene, men foreløpig er jeg den i Broom-redaksjonen som har flest amerikanere i garasjen.

Med ganske god margin.

Generelt er det kanskje personligheten i bilene som tiltaler så mange skandinaver. Alle detaljløsninger følger ikke europeisk eller japansk norm for fornuft, og designet er ofte en smule karslig. Amerikanske biler gjenspeiler amerikansk lynne – en ung nasjon med fokus på stolthet, frihet og glede.

Derfor er amerikanerne mer opptatt av en kul videosnutt på dashboardet som sier ”Welcome to Cadillac” når du setter nøkkelen i tenningslåsen, enn det faktum at plastikken i koppholderne kan oppfattes som nettopp det det er – billig plastikk.

Vi har i anledning dagen kikket på fem bilmodeller som er typisk amerikanske – litt brautende og bråkjekke, men med et hjerte av gull. Hva er den mest typisk amerikanske bilen i dine øyne? Diskutér gjerne i kommentarfeltet under:

1967-1971 Ford Thunderbird

1967 Ford Thunderbird.1967 Ford Thunderbird.

Fords forholdsvis lette luksuscoupé kom egentlig veldig i klemma utover 60-tallet. Den skulle være en fin Ford, men ikke for fin – ikke nok med at den skulle holde seg under Lincoln i prestisje, men man hadde også hele den litt vagt formulerte Mercury-divisjonen i mellom.

Men i stedet for å droppe Thunderbird, bestemte man seg i 1967 for å gjøre den mer sær. Dermed ble det skjulte frontlykter inne i en grill med buet omramming, svært særpreget design totalt sett, og som løk på laksen, utvidet man programmet:

Den tradisjonelle cabriolet-versjonen ble droppet, og i stedet kunne man få sin Thunderbird med fire i stedet for to dører – og da var bakdørene hengslet i bakkant. Luksuriøst, og inspirert av Lincoln, men først og fremst veldig sært - så sært at firedørs-Thunderbirden ble en svært marginal modell de få årene den fikk leve...

Les også: Thunderbird - comebacket som ble en real flopp

1981 Cadillac V8-6-4

1981 Cadillac DeVille.1981 Cadillac DeVille.

Å få både i pose og sekk har alltid tiltalt menneskeheten – og amerikanerne er litt mindre opptatt av å skjule det enn andre. Dermed utviklet de til modellåret 1981 et genialt system som skulle gjøre det mulig å opprettholde de store, tunge og tradisjonelle bilene, men gi dem drivstofføkonomi som en liten importbil.

Det var Cadillac som oppfant systemet, som ble introdusert med champagne og hornmusikk på alle deres tradisjonelt bakhjulsdrevne modeller i 1981. ”V8-6-4”-systemet computer-overvåket motorens arbeidsforhold, og kuttet drivstofftilførselen til to eller fire sylindre ved lav belastning.

Alt kombinert med en kjørecomputer med en av tidenes første diagnose-system, der feilkoder kunne leses av på dashboardet.

Datakapasiteten var ikke like stor den gang som nå, og effekten i den fra før av ganske nedtunede 6-litersmotoren var ikke mer enn tilstrekkelig - selv med alle åtte sylinderne i gang. Kundene klaget dermed fra første stund over hakkete gange, og V8-6-4 ble en ettårig parentes i historien – i stedet for å bli selve fremtiden.

Og Cadillacs rykte fikk seg en knekk – helt til kundene fant frem til den ene ledningen som de trengte å kutte for at den ellers pålitelige V8-motoren skulle gå konstant på alle åtte.

Les også: Cadillac går i strupen på kompakte europeere med ATS

1963 Imperial

1963 Imperial.1963 Imperial.

For mange bilprodusenter handler bildesign kun om å vekke akkurat nok følelser til at man kjøper bilen, og hele tiden uten at kostnadene drar i været. Kald beregning. For Chryslers luksusmerke handlet det mer om varme følelser – og de ga aldri opp drømmen sin.

De mente at den råeste luksusbilen produsert i USA burde ha særpreg som skilte den ut fra alle andre. Og ignorerte det tydeligste tegnet på at selv for velstående amerikanere fantes det grenser – nemlig det faktum at ganske tradisjonelt utseende Cadillac solgte langt bedre enn de mer særpregede Lincoln-modellene.

Imperial kjørte dermed på med firkantede ratt, voldsom linjeføring og unike detaljer i rikt monn. Så sent som i 1963 hadde Imperial frittstående frontlykter plassert i hulrom på hver side av grillen.

Publikum lot seg aldri overbevise. For tilhengerne av de mest outrerte ideene internt hos Chrysler må det ironisk nok ha virket som en litt bakvendt trøst at det heller ikke hjalp å gjøre bilene langt mer tradisjonelle – slik man gjorde etter 1968 og frem til merket ble lagt på is første gang i 1976.

Les også: Imperials comeback i 1981 ble heller ikke noen suksess

1975-1980 AMC Pacer

1975 AMC Pacer.1975 AMC Pacer.

Å produsere småbiler falt seg liksom ikke helt naturlig for amerikanerne, heller ikke etter oljekrisen i 1973. Men med et stadig økende antall VW Bobler og andre små importbiler på veiene, forsto de at det ikke var noen vei utenom.

AMC Pacer skulle være liten, men likevel føles stor. Dessuten skulle den være sikker på tradisjonelt amerikansk vis, hvilket betød tung og solid konstruksjon. Dermed ble den både bred og høy, om enn ikke voldsomt lang. Og da den planlagte wankel-motoren og forhjulsdriften måtte droppes, fant man en tørst gammel rekkesekser og bygget bilen med tradisjonell bakhjulsdrift i stedet.

Dermed ble den økonomiske småbilen verken økonomisk eller liten. Men den vitnet om at man hadde samvittighet og tok ansvar, og i tillegg fikk den særpregede bilen alle rundt seg til å smile. Og det blir verdsatt i USA...

Les også: Pacer er kåret til verdens styggeste bil - flere ganger...

Hummer H1

2002 Hummer H1.2002 Hummer H1.

Erke-Hummeren, H1, var egentlig bare tenkt som en militærbil. Men det finnes selvsagt folk som har ekstreme behov også i det sivile liv, og amerikansk frihet innebærer at man skal kunne kjøpe den mest velegnede redskapen som finnes uavhengig av om andre folk synes det er litt vulgært.

Dessuten innebærer amerikansk kutyme å ikke henge seg så veldig opp i hva andre gjør, så lenge de betaler for det selv, og ikke plager andre. Dermed var det heller ikke så mange som lot seg irritere da selveste H1 ble lansert i sivil utgave, og sågar ble kjempepopulær som jåle-SUV også på pent asfalterte sentrumsgater i Los Angeles.

Hummer benyttet suksessen til å introdusere de mindre og langt mer sivilt innrettede modellene H2 og H3, men passet også på å markedsføre H1 i sivil utgave så lenge det var mulig. For øvrig proppfull av air condition og annet hyggelig utstyr – ingen blir et bedre menneske av å ha det ukomfortabelt bak rattet...

Les også: Nærmere panservogn enn en Hummer H1 kommer du ikke

reklame
 
Disqus sitt kommentarsystem.
 
 
BMW M5: BMWs nye versting blir svært eksklusiv
Ford Transit Courier: Dette blir Norges billigste
Ketil Solvik-Olsen: Han er ikke helt som andre ministere...
Denne rustholken skapte vill budkrig
Pontiac: Hvilken er din Grand Prix-favoritt?
VW Transporter: Dette sjarmtrollet kan bli ditt
Denne superbilen kjøpte Fred usett
Audi Q7: Luksus-SUVen må slanke seg – mye!

reklame