annonse
Laster inn forumet...
Laster biltester...

Det er en herlig tid vi er inne i. Naturen eksploderer i et vell av farger, og blåveis og løvetann kryper helt ned til asfaltkanten i vårlig overmot.

Bare så synd vi er mer opptatt av å kikke på det vi møter på selve asfalten. Der begynner etterhvert den sort-grå-hvite monotonien å bli litt kjedelig. Her er noen av fargene vi gjerne skulle sett litt mer av igjen - hvis bare noen flere hadde våget å trå til litt når de bestilte ny bil...

Hvilke bilfarger savner du i dagens trafikkbilde? Diskutér i kommentarfeltet til slutt i saken!

Ikke gul, ikke grønn - men akkurat passe

Vi måtte ut og kjøre noen mil for å finne ut fargekoden da vi en dag så en 2001 New Beetle i "Lemon Yellow" fra toget. En herlig, frisk farge, som minner om en isbit på bunnen av en Tokyo ice tea...

For noen år siden tok vi for moro skyld toget i stedet for bilen inn til Oslo. Midt i Østfold-skogen rullet toget inn på Tomter stasjon, og ved siden av stasjonsbygningen lyste den opp imot oss: En VW New Beetle i en like ubestemmelig som oppsiktsvekkende farge. Ikke kvalmende signalgrønn, og ikke enkelt gul. Men noe utrolig effektfullt midt i mellom.

I forfjamselsen fikk vi ikke notert skiltnummeret. Dermed endte dagen med en ganske drøy kjøretur til Tomter senere på kvelden, der vi faktisk møtte bilen på veien. Nummeret ble sjekket hos en VW-forhandler, som kunne avsløre at det var en Beetle i fargen "Lemon yellow" vi hadde møtt.

Siden har vi aldri sett maken, og videre undersøkelser forklarer hvorfor: Fargen, som også het "Isotope green" på enkelte markeder, ble kun levert i 2001, og i svært begrenset antall.

En gang forsøkte vi å kjøpe en tyveriskadet, demontert 1984 Pontiac Trans-Am, og vi så for oss å lakke den i "Lemon yellow" med sølvgrå panser-ørn og spoilersett. Heldigvis, antagelig, ble ikke budet godtatt. Lysten på sitron-farget bil er fortsatt der, men skal det bli noe, får det bli en ekte Beetle...

Les også: Beetle er jentenes favoritt

Svensk snusfornuft i orange innpakning...

Sjelden har en så traust og fornuftig bil blitt presentert i så outrerte farger som Volvos 140-serie. Det blir ikke mer sært enn en 1974-modell med store støtfangere og orange lakk.

Mye kan sies om Volvo på 70-tallet. Men ikke at de var særlig eksperimentelle eller muntre.

På vår barndoms stuebord fantes det rikelig med brosjyrer av 140-serien, men det ble aldri noen i garasjen. Svensken ble ansett som litt for traust, og opphavet valgte tysk i stedet.

Hadde vi fått velge den gangen ville det blitt Volvo. Ikke for at det nødvendigvis var noen bedre bil, men fordi de kunne leveres i knall gult, knall oransje eller knall nesten-hva-som-helst. Den orange fargen som kom i 1973 var hypermoderne, og gikk igjen på alt fra kjøkkeninnredninger til buksedresser og matbokser. Og vår første skolesekk i 1975.

Den gangen kunne selv en forsiktig, trygghetssøkende Volvo-kjøper velge oransje som den naturligste farge i verden. I dag ville han plassert seg midt på gråskalaen.

Skulle vi kjøpe 140 i dag, ville det trolig ikke blitt en blåmetallic 142 GL, som alle andre vil ha. Nei, gi oss en oransje 145. En 1974-modell, med de store støtfangerne. Skal det synes, så skal det synes!

Les også: Volvo 240 - en sjarmerende dinosaur

"Panther pink" - hvis du betalte ekstra for det!

De som mente en 1970 Dodge Charger ikke ble lagt nok merke til fra før, kunne betale ekstra for å få den i "Panther Pink" lakk. Slike mennesker gikk nok gjerne i slike kjoler som jenta i reklamen.

Rosa har alltid vært voldsomt. Ikke minst som bilfarge. Det var slett ikke uvanlig på slutten av det løsslupne 50-tallet, men ti år senere var situasjonen dramatisk forandret.

De råeste sminkeselgerne i "Mary Kay"-konsernet ble belønnet med rosa Cadillacer som firmabiler. I alle andre tilfeller måtte du nok være mer enn normalt selvsikker hvis du kom kjørende i noe rosa, og skulle unngå å tape ansikt. Både bilen og føreren burde helt klart være noe utenom det vanlige for at det skulle gå bra.

Nettopp da slo Chrysler-konsernet på stortromma og fant frem igjen rosa-fargen til sine sportslige biler. "Panther pink" het den, og var selvsagt oppkalt etter en like selvsikker tegneseriefigur. Og som man kan lese i denne annonsen for 1970 Dodge Charger var de til og med frekke nok til å kreve noen dollar ekstra betalt for den voldsomme fargen.

Det skulle koste å være kar - eller hva man nå ønsket å vise at man var.

Les også: Charger - fremdeles like tøff i trynet

Hvit perlemor - enkelt og effektfullt

Audis såkalte Ur-Quattro var et understatement av en bil. Den enkle, men effektfulle perlemorlakken bidro til mystikken. Foto: Netcarshow.com

På 80-tallet forsvant fargene raskt fra bilbrosjyrene. Alle skulle ha metallic, og da var ikke de sterke fargene så aktuelle lenger. Man måtte ty til andre effekter for å synes godt.

Perlemor ble løsningen. Vi så påfallende mange Audier med hvit perlemorlakk, ikke minst Ur-Quattroer. Og den kantete, nærmest fryktinngytende sportscoupeen ble ikke mindre fristende av å fremstå med skinnende lakk, nærmest som et lite isfjell - klart til å senke enhver konkurrent.

Da nyhetens interesse la seg også her, ble det vanlig å blande inn perlemor i lakk med andre farger for effektens skyld. I vår erindring er det imidlertid fremdeles lite som slår helt standardmessig, eggeskall-hvit lakk med perlemor. Gjerne på en Ur-Quattro. Bilen er en like tidløs klassiker som selve fargen, og en eller annen gang i livet blir vi nok nødt til å eie en slik...

Les også: Quattro - legenden runder 30

"Plum Crazy" - så vill at den gjorde comeback

Heldigvis er det mulig å kjøpe biler i friske farger også i dag. "Plum Crazy" er en av fargene som gjorde comeback etter 40 år - på 2010 Dodge Challenger R/T.

Vi har nevnt den rosa Chargeren, og Chrysler-konsernets friske satsing på kule farger med like kule navn traff også Dodge Challenger med full tyngde i 1970.

Knall gul het "Banana yellow", to orange-versjoner(!) med navnene "Hemi orange" og "Go-Mango" ble levert, og "Sublime green" var heller ikke noe for pyser. Men villest, og skarpest rent fargemessig var nok den lilla "Plum Crazy"-fargen, som i kombinasjon med sorte graphics, spoilere og vinyltak ble alt annet enn diskret.

For et års tid siden dukket det opp en 70-talls Cadillac Eldorado på eBay, med dokumentasjon som viste at den var spesialbestilt fra fabrikken med Dodge-fargen "Plum Crazy" i kombinasjon med hvitt skinninteriør. Oppsiktsvekkende, men langtfra stygt - og det viste at en "vill" farge på en muskelbil kan bli både elegant og flott på en stor luksusbil.

Fremdeles er det mulig å velge artige farger, selv om utvalget er langt mindre enn før.

Nettopp "Plum Crazy" ble gjenopplivet av Dodge i 2010, 40 år etter at den debuterte for første gang. Dermed er det opp til deg: Tør du spesialbestille din nye luksusbil med en slik farge, og gjøre trafikkbildet litt morsommere?

Del med Facebook-vennene dine

Les også: Slik går det når US Air Force bygger bil