Frykter liv vil gå tapt

Motorveien er bare tre år gammel - men i farlig dårlig tilstand.

HOPPER OG SPRETTER: Nye riksvei 2 er en tre år gammel fire felts motorvei, men NAF mener veien er livsfarlig på grunn av telehiv. (Foto: Roar Grønstad, rb.no/ANB)
HOPPER OG SPRETTER: Nye riksvei 2 er en tre år gammel fire felts motorvei, men NAF mener veien er livsfarlig på grunn av telehiv. (Foto: Roar Grønstad, rb.no/ANB)

NAF er bokstavelig talt rystet over tilstanden på nye riksvei 2, og frykter alvorlige ulykker på grunn av enorme telehiv på motorveien. Det skriver Romerikes Blad.

– Vi er vant til dårlige veier i Norge, spesielt veier med dårlige forhold grunnet telehiv. Men da er det ikke snakk om så nye veier som dette, til en pris av 60-70 millioner kroner kilometeren, sier kommunikasjonsrådgiver Jan Ivar Engebretsen i NAF.

NAF har 500.000 medlemmer, og de vet å gi beskjed til organisasjonen når ting med veiene ikke er som de skal.

– Forholdene på den nye firefelten på riksvei 2 fra Kløfta til Nybakk er absolutt kjent for oss. Vi loggfører ikke alle klagene, men vi er fullstendig klar over at den ikke er som den skal være, sier kommunikasjonsrådgiveren.

SE VIDEO: RB har kjørt "Mjølkeruta" på riksvei 2!

Ristet og rystet

Romerikes Blad tok tirsdag morgen med Engebretsen (Se video til høyre!) ut på en kjøretur langs den 10,5 kilometer lange motorveistrekningen.

– Hei sann, den smalt, kommenterte han da bilen traff en av de kraftigste telehivene.

Ifølge Engebretsen følte han hvordan han ble presset kraftig ned i setet og hvordan bilens dekk og fjærer virkelig ble satt på prøve.

– Dette kan virkelig gå hardt ut over bilens dekk, hjuloppheng, fjærsystemer, eksosanlegg og understell. Med tanke på at dette skal være en ny motorvei finner jeg det uakseptabelt, sier han.

Frykter tap av liv

Kommunikasjonsrådgiveren kjøper alene ikke argumentet om at føreren har ansvaret og skal kjøre etter forholdene.

– Veien er tre og et halvt år gammel og bygget etter motorveistandard. Problemet er at bilistene da forventer nettopp slik standard, og ikke at det smeller i understellet og at bilen skvetter sidelengs, sier han.

Han gir ros til myndighetene for å ville bygge ny riksvei 2 og på den måten redusere antallet tapte liv. Likevel frykter han at vi vil se flere ulykker også på den nye delen av riksveien.

– Se bare hvordan noen av de store kjøretøyene må hente inn hengeren etter å ha truffet noen av de store humpene. I verste konsekvens kan en slik skjening, eller kraftig unnamanøver for å komme unna dumpene, føre til ulykker og tap av liv, sier han i det vi står ved brua over riksvei 2 ved Borgen og skuer ned på en av de store humpene i veibanen.

LES OGSÅ: Telehiv på helt ny vei

Burde legges på nytt

Riksvei 2 har i sine tre leveår vært plaget med humpete veibane. Spesielt er bruene på strekningen blitt omtalt som problemområder.

I alt er det sju bruer; Langbakk-, Nedre Lund, Flindrum-, Nygård-, Ulvedals-, Hillern- og Kirkedalsbrua, på strekningen fra Nybakk til Kløfta. Ved siden av inn- og utkjøringene på bruene er det et område mellom Nedre Lund og Flindrum bru som er spesielt ille.

– Her er rett og slett grunnarbeidet for dårlig. Det mangler minst en halv meter med skikkelig grussåle i bunn før selve oppbygningen av veien. Egentlig burde hele den strekningen vært gravd opp og bygget på nytt, sier Engebretsen.

Har gjort feil

Prosjektleder for riksvei 2 i Statens vegvesen, Geir Jensen, innrømmer feil i veikonstruksjonen mellom de to omtalte bruene.

– På en strekning av 450 meter i retning Kløfta fra Nybakk er det gjort en feil i underlaget. På grunn av grunnforholdene skulle det vært en halv meter tykkere grunnlag med grus på sand/leireunderlaget før overbygningen ble lagt, sier Jensen.

Han ønsker ikke å spekulere i hva det vil koste å ordne opp i feilen.

– Grave opp og gjøre det på nytt er kostbart, og ikke noe som har vært vurdert, sier han.

En forsøksordning

Han forteller videre at de sju bruene på strekningen rett og slett er en forsøksordning.

– Løsningen kalles landkarløse bruer. Det er bygd i Norge før, men ikke i slike lengder som her. Det er en forsøksordning, forteller han.

Resultatet er bruer som er billigere å bygge og vedlikeholde, men hvor man da kan få større glidninger der bruene møter fast grunn, og derigjennom humper i veien.

Og forsøksordningen er permanent.

– Ja, bruene er det ikke aktuelt å endre, sier Jensen.

Du kan lese mer om bil og trafikk på rb.no - her:

LES OGSÅ: Asfaltbilen sto på verksted da Cato ble drept i MC-ulykke