Fiat 130 Coupé: Råsjelden GT med "hot rod-interiør"
Og det sørget den første eieren for da bilen var ny!
Fiat 130 Coupé fra begynnelsen av 1970-tallet er en usedvanlig vakker bil. Og en bil relativt få utenfor de virkelig italofiles rekker i det hele tatt vet om at eksisterer.
Det er egentlig ikke så rart. Coupeen deler svært lite med firedørsbilen med samme tallbetegnelse, som heller ikke er spesielt vanlig - i hvertfall ikke på våre breddegrader. Og med produksjonstall på knappe 4.300 (enkelte kilder hevder dog rundt 7.000) i perioden 1972 - 1977 snakker vi om en virkelig sjeldenhet.
Ga Pininfarina en opptur
Karosseriet betegnes ofte som et av høydepunktene fra Pininfarina, med glatte flater og skarpe kanter.
Les også: Ferrari Pinin - denne finnes kun i ett eksemplar
Til forskjell fra den "vanlige" 130 sedanen ble coupeene også bygget for hånd hos Pininfarina, og bidro til å trekke firmaet ut av en økonomisk hengemyr.
Under panseret havnet en avansert 3,2 liters V6-motor med 165 hester, som også skal ha vært utviklet med tanke på Ferrari, som manglet en passende motor til sin Dino, og ikke hadde økonomi til å utvikle en egen motor til et så lite produksjonsvolum.
I Norge ble det ifølge entusiast-kilder på nettet solgt 10 eller 11 slike coupeer nye. Noen pris har vi ikke klart å finne, men det er hevet over tvil at dette var kostbare saker. Ifølge de samme kildene skal én av de norsksolgte ha brent opp, men de øvrige finnes i varierende forfatning. Noen få har nok også tilkommet som veteranimport i senere år.
Sjelden å se på veien
De samme kildene bekrefter vårt inntrykk av at de er sjeldne å se på veien - og i annonser. Eierne er gjerne entusiaster med en langsiktig drøm.
Det har Paul Rosenquist på Slemmestad i Røyken også. Men dog ikke mer enn at han har lagt ut bilen til salgs, i erkjennelse av at den har stått rolig i garasjen i flere år, og at andre kanskje kan ha mer glede av den. For 50.000 kroner kan den gedigne gamle GT-bilen skifte eier - hvis ikke er han klar for å fullføre planene sine for den.
- Jeg har hatt den siden sommeren 2006, da jeg kjøpte den fra en kar i Hauge i Dalane. Han var skikkelig entusiast, og hadde hatt bilen stående lagret siden han kom over den i 1994, forteller han.
Altså har bilen stort sett stått i ro i snart en mannsalder, noe som kan bidra til å forklare den lave kilometerstanden på bare 134.000 kilometer. Og motor, gir og tekniske ting for øvrig er i glimrende forfatning - bilen var EU-godkjent og ble kjørt fra Rogaland til Røyken ved kjøpet, og fikk også luftet seg litt på sommeren i 2007, forteller Paul.
Les også: Drømmebiler selges - finner du din favoritt her?
I tillegg har den åpenbart vært gjennom en omfattende jobb med bytte av forskjermer en gang i tiden. En konstruksjonsmessig svakhet med skumgummi som trekker vann inn i bakkant av forskjermene er reparert og eliminert - ikke helt uviktig siden Pininfarina ikke likte plateskjøter, og dermed tinnet og lakkerte over skjøtene mot både for- og bakskjermene.
En gammel guttedrøm
Hans egen bakgrunn for å eie denne bilen startet som det så ofte gjør med en guttedrøm. Sikkert ikke helt upåvirket av at hans far var direktør hos den norske importøren av Fiats varebiler den gangen, noe som resulterte i noen turer til Fiat i Italia - og også noen episoder med hjemkjøring av artige nybiler fra Italia til Norge.
- Jeg bodde på Sinsen i Oslo da disse bilene var nye, og husker jeg så en slik i vinduet hos Fiat-forhandleren som den gang holdt til i Gladengveien på Ensjø. Dermed syklet jeg dit for å se på den flere ganger, og bestemte at en dag skulle jeg eie en slik, minnes han.
Bilen han fikk tak i mange år senere er en av de som faktisk ble solgt nye her i landet. Og den har en relativt spesiell historie også den:
- Ja, i norske Fiat-kretser er denne bilen visstnok kjent som "den med hot rod-interiøret", ler Paul. Og etter å ha sett bildene - spesielt av dørsidene - forstår vi med én gang hva han mener.
Meget bestemt første eier
Da bilene var nye skal skinninteriør, manuell 5-trinns ZF-girkasse og air condition ha vært det eneste ekstrautstyret man kunne bestille. Men for de få norske kjøperne var det ikke så enkelt - igjen ifølge kilder på nettet ble de få norsksolgte bilene plukket ut fra den tyske importørens standard-utvalg, og det betydde sølv eller blå utvendig farge med rødbrunt eller blått velour-interiør.
Les også: Maserati SS - italienerne kan fortsatt dette med GT-biler
Kjøperen som punget ut en formue for denne bilen i 1973 skal ha vært en lege eller dyrlege fra Elverum-distriktet. Og han var ikke fornøyd med bilen slik den var, så fort de norske skiltene var på plass ble den derfor sendt til et salmakeri et sted i Trøndelag, der velour-interiøret ble sydd opp i skinn i stedet.
- Og det ble slik du ser på bildene, altså slik man vel gjorde den gangen på 70-tallet. I litt "hot rod-stil", ler Paul, og legger til at det han vet om bilens historie kommer fra Geir Birkeland i det norske Fiat-registeret.
- Han har gitt meg mye informasjon om denne bilen som jeg ikke hadde da jeg kjøpte den, forteller han.
Setene ser ut til å være sydd i originalt mønster, om enn kontrastfargen på pipingen avslører at det er gjort etterpå. Dørsidene er imidlertid en helt annen sak, der skinnflatene er pyntet med knapper i samme kontrasterende hvitfarge.
To Corvetter stjeler tiden
Det sistnevnte minner strengt tatt mer om en oppjålet van enn om en italiensk luksusbil, men Paul synes det er litt morsomt så lenge det er en del av denne spesielle bilens historie.
Les også: Sten Eriks drømme-van har ekstrem finish
- Men hvorfor har denne blitt stående i garasjen, Paul?
- Jeg hadde to drømmebiler i sin tid, og har lenge jobbet for mye til at jeg rakk å realisere dem. Den andre drømmebilen var en Chevrolet Corvette, sier han, og avslører at han i dag har to slike i tillegg til Fiaten: En som brukes flittig, også på bane, og en annen som er under restaurering.
- Det er litt rust på Fiaten, foran og bak det ene bakhjulet. Dessuten lekker den vann gjennom vinduspakningene, så jeg bestemte meg etter å ha prøvd den litt for å gå ordentlig over den. Min plan var å gjøre noen små forandringer med den for å få den slik jeg ville ha den, og så bruke den som bruksbil i sommerhalvåret - sånn litt på ert, humrer han.
For selv om det er en sjelden bil vi snakker om, er han ikke fremmed for å gjøre noen justeringer etter egen smak. Det vil i så fall handle om å renske den for utvendige emblemer og kromlister, sveise igjen hullene etter bagasjeromslåsen, som han i stedet vil bygge om til elektrisk fjernåpning, og litt senking med 19-toms felger.
Krever en entusiastisk eier
- Jeg har et indre øye for design, og dette vil få det elegante karosseriet til å fremstå som enda flottere, og litt lavere, forklarer han.
Dermed har han planene klare hvis det ikke blir noe salg, noe han egentlig ikke har særlig tro på, heller. For selv om interessen for annonsen har vært bra, er det et faktum at dette er en avansert bil med sterkt begrenset deletilgang, og der en eier bør være både entusiastisk og klar til å betale for de delebehovene som etterhvert vil dukke opp.
- Et eksempel er bremsene bak. Fiat kjøpte ikke skivebremsene bak fra Europa, men fra en spesialfabrikant av racing-bremser i Australia. Dermed er det ikke mulig å skaffe nye bremseklosser bak i dag uten å betale rundt 2.000 kroner stykket for å få dem spesiallaget - hvis man da ikke finner en måte å bearbeide andre klosser slik at de passer, sier han lurt.
Noen triks lærer man seg når man eier en virkelig sjeldenhet som dette.