Et tysk-italiensk bileventyr
Du avgjør hva som blir 10-årets bil. Vi har valgt 20 kandidater - og presenterer èn hver dag. Klikk her for å stemme:
Du vet lyden i det den forbanna læreren drar neglene sine over tavla? Det var vel den lyden som ble spilt av i hodene på de mest ihuga entusiastene da det ble kjent at det var tyske Audi AG som i 1998 tok over styringen i Italienske Lamborghini. Tyskere som skulle lage italiensk legendesportsbil!?!
For deg som ikke helt skjønner problemstillingen, så kan det vel nevnes at italienere og tyskere så og si aldri har sett helt likt på ting (bortsett fra i 1940-årene da de i en femårsperiode fant tonen.) Tyskeren er ordensmenneske. En kalkulert Dr. Ing som liker at det går i takt, og som hater slinger i valsen. Italieneren er følelser og lidenskap, sofistikert smak og show off. Tyskeren er konstruktør, italieneren er kunstner.
Biler som brenner
Lamborghini, og da snakker vi om bil- og ikke traktoravdelingen, har vært superitaliensk. Verdens villeste superbiler med kvalitet som får russiske sidevognsmotorsykler som Ural og Dnepr - til å fremstå som sveitsiske urverk. Men selv om man opplever stadige branntilløp i innsprøytningssystemet (noe som, når sant skal sies, også har fortsatt etter at Audi tok over), at én i stedet for to frontlykter kommer opp av panseret når man skal blende motgående trafikk, eller at bilen ikke starter av - selv for mekanikerspesialister - totalt uforståelig grunner - så har den mytiske auraen ligget så tykt rundt at det har vært verdt det.
Gratis mokasiner
Der italienerne kan vise til Michelangelo, Leonardo Davinci, den venetianske gondol, Pininfarina og David-statuen, kan tyskerne stå fram med hockeysveis, ølviser og lederhosen. Om tyskerne har et ingeniørmessig forsprang, så er italienernes stilforsprang enda større. Derav lyden av negler mot tavle. For det hjelper ikke at en Lamborghini starter hver dag, hvis den er lakkert taxi-biege og gul, har rutete stoffinteriør i grønt, og kommer med et sett gratis mokasiner med dusk. Poenget blir liksom borte.
Gallardo fra 2003 var den første egentlige Audi-Lambo (les: tysk-italienske). Storebror Murcielago kom riktignok i 2001, men det var stort sett en Diablo i ny innpakning. Gallardo var ny - helt ny. Den viste for en hel verden at Audi visste, og vet, hva de driver med. Gallardo har blitt en suksess og den første "billig-Lamboen" som ble reell salgssuksess.
Et design å rane en bank for
Lamborghini Countach ser ut som verdens råeste bil, men er som en traktor å kjøre. Gallardo derimot, den lever opp til legenden. Artikkelforfatteren har et titalls runder på den svenske racerbanen Ring Knutstorp bak rattet på en Superleggra (les: ekstra lett og rå.) Og jeg kan fortelle at stort råere blir det ikke.
Med firehjulstrekk, V10 motor, et design som vekker et lidenskapelig ha-begjær, en pris som gjør Lambo-drømmen mulig for litt fler, og kjøreegenskapene og kvaliteten den fortjener, så er Gallardo et bevis på at et tysk-italiensk samarbeid kan fungere. Enda godt det ikke gikk så bra i 1940-årene. Det hadde ikke vært kun neglelyd mot tavle.
Broomfaktor: Italiensk billidenskap med tysk kvalitet.
