Dette er bilene Volvo aldri laget
Vi feirer 85 års-jubileet med 10 godbiter vi aldri fikk.
14 april i 1927, klokken 10 på formiddagen, rullet den aller første Volvo-bilen trillet ut av fabrikkportene i Göteborg.
Grunnlaget for et svensk industrieventyr – med både oppturer og nedturer - var lagt. Siden den gang har mange, både kjente og kjære bilmodeller sett dagens lys. Det skulle være nok å nevne Amazon, 240, V70 og ikke minst den populære XC-serien.
Men det finnes veldig mange spennende og langt mer ukjente biler også, som aldri ble satt i produksjon. Visste du for eksempel at de hadde en Ferrari utfordrer på gang – nemlig Volvo P172? Eller at de hadde en italiensk-designet prototype som var så vågal at de solgte hele greia til Citroën? Ellerat det som ble Volvo C30 i utgangspunktet var en bil med bare tre sitteplasser og optimal aerodynamikk?
Vi har tatt et dypdykk i arkivet og gir deg ti Volvomodeller som aldri ble satt i produksjon:
Volvo PV 179:
Volvo PV 179 var et designforslag fra ikke ukjente Jan Wisgård til hvordan etterfølgeren til Volvo PV skulle se ut. Designforslaget er fra 1952 og taklinjen har umiskjennelig PV-stuk. Det ser nesten ut som toppen av en PV er satt oppå et annet litt mer sporty karosseri.
Grillen er heller ikke ulik den som kom på Volvo 164 17 år senere. Det ble altså med designforslaget. Volvo PV var ganske uforandret fra den kom i 1947 og til den gikk ut av produksjon i 1965.
For de flyinteresserte kan jeg fortelle at flyet i bakgrunnen er Douglas DC6 fra 1948.
Volvo Prosjekt 55:
Dette er en av prototypene til det som etter hvert ble Volvo Amazon. Vi kjenner igjen både formen på panseret og grill-halvdelene med den brede kromribben som var på de første årsmodellene – av det som etter hvert ble Amazon. Det endelige designet var klart i 1954 og et par år etter ble de første bilene produsert.
Volvo hadde en lang og tung sak for å få bruke Amazon-navnet. Kreidler brukte det allerede på sine mopeder, men de kom til enighet. Volvo fikk bruke Amazon-i Sverige, men i utlandet skulle bilen hete P1200, noe som senere ble endret til 121.
Les den utrolige historien om Volvos aller første sportsbil her:
Volvo Philip:
Philip ble designet for det amerikanske markedet og har klare likhetstrekk til Kaiser fra tidlig på 50-tallet. Den ble selvfølgelig utstyrt med V8 motor som hadde en ytelse på ca. 120 hk.
Bilen nådde aldri produksjon og kun ett eneste eksemplar ble bygd. Men den ene ble til gjengjeld – og utrolig nok - brukt flittig. Den gikk i mange år som representasjonsbil for svenske Bolinder-Munktell. Den er nå restaurert og er å finne i Volvos eget museum.
Selv om bilen aldri kom i produksjon, så ble V8 motoren etter hvert mye brukt i både lastebiler og ikke minst i båter. Motoren fra Philip ble produsert helt fram til 1973.
Volvo P172:
Stor, sporty og elegant var den – Volvo P172. Bilen var ment å erstatte den sporty Volvo P1800 og den skulle etter planen baseres på mekanikken fra Volvo 164 og være en stor og rask GT-vogn med Fiat 130 coupe og Ferrari 400 som uttalte konkurrenter.
Designforslaget er fra 1966, men bilen ble aldri en kjørbar prototype. Den mangler blant annet innredning og ruller ikke engang på egen hjul. Den er rett og slett et tomt skall.
Synd at den aldri ble noe av, for dette kunne virkelig blitt en vakker bil om den hadde kommet i produksjon. Også her er det Jan Wilsgård som er mannen bak linjene.
Volvo ESC Viking:
Også denne skjønnheten som bærer det litt upassende navnet Viking, skulle være en arvtaker for Volvo P 1800. Mekanisk er den basert på Volvo 140, og vi kjenner igjen felgene. Ellers er det svært lite som minner om Volvo her, men grillen som er plassert mellom pop-up lyktene har samme design som kom på Volvo 240 noen får senere.
Vikingen hadde en 4-sylindret B20 motor (fra Volvo 140 / P1800) og man mente også at en 6-sylindret skulle på plass mellom skjermene på den nye bilen.
Entusiastene jublet over det italienske designforslaget fra Coggiola og var sikre på at P1800 suksessen vill fortsett med denne bilen, men uvisst av hvilken grunn så rant prosjektet ut sanden. Synd!
Verdens lengst kjørte bil er en Volvo:
Volvo Tundra:
Volvo Tundra ble designet av Italienske Bertone i 1979, og var ment som en arvtaker for Volvo 343. Prototypen hadde visstnok også mekanikk fra denne. Volvo synes bilen var litt for vågal og feiget ut.
De solgte rett og slett konseptet til Citoën – og, ja – det er denne bilen som ble til Citroën BX i 1982. Og Citroën hadde suksess med BX-modellen sin.
Hvor lurt det var av Volvo, kan jo diskuteres. For Volvo 440 / 460 som ble deres arvtaker ble absolutt ikke den suksessen de håpet på.
Det er forresten samme mann som tegnet selveste Lamborghini Countatch som tegnet Volvo Tundra-konseptet.
Denne Volvoen ble også tegnet av Bertone:
Volvo VCC:
I 1980 kom denne prototypen på den kommende Volvo 760 / 740. Ganske lik, men allikevel veldig annerledes enn bilen som kom bare to år senere. Grillen er veldig lik den fra den mindre 240, og lyktene ble mer rektangulære på produksjonsmodellen, men ellers er fronten og framre del av bilen ganske lik.
Den største forskjellen finnes på bakre del av karosseriet. Denne prototypen er en slags mellomting mellom en kombi-coupe og stasjonsvogn.
Volvo har i ettertid nektet for at bilen var tenkt å se slik ut, men sier at bilen var en konseptbil for å teste ut blant annet nye sikkerhetssystemer.
Nå er Volvo 760 veteran, les mer om den her:
Volvo XC70 AT:
Dette er vel egentlig ikke en prototype, men snarere et rent custombygg som Volvo selv står bak og som var klart til SEMA-utstillingen i 2005. Vi synes den er såpass barsk at den fortjener å være med allikevel.
Bilen kalles for XC70 AT – hvor AT står for All Terrain og den baseres selvfølgelig på XC70. Men under panseret har den fått en oppskremt versjon av motoren fra Volvo V70R, som blant annet ved hjelp av et større Garret-turbo yter 408 hk. Den har også uavhengig luftfjæring og kan heves / senkes 10 centimeter. Tøff!
Volvo 3CC:
3CC konseptet ble vist tidlig på 2000-tallet og skulle vise en nye måte å transportere tre personer på. Fokuset var på aerodynamikk og drivstofforbruk.
Den litt snodige formen ga vel ikke akkurat "mest plass for pengene" men hjalp luftstrømmen effektivt forbi bilen og redusert turbulens er lik lavere forbruk. "Slange-baklyktene" vi ser her har jo også kommet på senere modeller – vi finner dem på både S60 og XC60. De har på en måte blitt litt av Volvos identitet nå.
Det var neppe Volvos plan å bygge en treseter, men vi kjenner igjen mye av det som konseptet viste på det som kort tid senere ble Volvo C30.
Les vår test av Volvo C30 her:
Volvo Vcc Brake:
Dette er et av de siste store konseptene fra Volvo og de ville med dette se på mulighetene for en større stasjonsvogn enn dagens V70. Volvo har jo lang tradisjon med sine romslige "Herregårdsvogner".
Bilen har fått et mildt retrolook med sin firkantede design som de var veldig kjent for på både 70-,80- og 90-tallet, samtidig som den er moderne. Legg også merke til de bakhengslede bakdørene for optimal tilgjengelighet til baksetet.
På kjent Volvovis skal sikkerheten være gitt høy prioritet. Dette er helt klart et konsept som sier noe om hva vi kan vente oss fra den svensk-kinesiske produsenten de neste årene.