De er sjeldne - men koster ikke stort
Med disse klassikerne er det bare å glede seg til våren.
Snart er vi halvveis i januar uten at vi har frosset i hjel, og uansett hva som skjer heretter er sjansene store for at vi vil få oppleve en ny vår om ikke altfor lenge. Det betyr også en ny sesong for hobbybilene. For mange betyr ny vår også en ny bil.
Også for enkelte som har garasjen full fra før, men som kanskje ikke har noe helt kjøreklart akkurat nå. Eller som bare ikke kan dy seg når det dukker opp noe gøy til en hyggelig sum penger.
Her er noen som vi tipper kan friste bilentusiaster i sistnevnte kategori. Dette er biler som du ikke ser hver dag, men som kan gjøre 80-tallsnostalgikere blanke i øyekroken. Hvilken er din favoritt?
1985 Mazda RX-7, kr. 45.000,-
En og annen slik ble solgt i Norge også, til tross for at det vel var svært få som var villig til å gå god for både kvalitet og matvaner hos wankel-konstruksjonen under panseret. Uansett ble den japanske Porsche 924-kopien (jada, de smøg seg unna rent plagiat med bakluken) lagt merke til i trafikken av alle som var en smule bilinteresserte, og forknippet med en viss status da de var nye.
Her har vi altså en tilsynelatende fin bil, som nettopp har kommet til Norge fra Syd-Tyskland. Det gjør sannsynligheten større for at den er så fin under den blanke lakken som selgeren også antyder at den er. At den ser strøken ut innvendig også er nesten enda viktigere, da det ikke alltid er like lett å skaffe slike deler til gamle japanere.
Du finner nok fremdeles ingen som er villige til å vedde fredagstacoen sin på at en wankel-motor fra 1980-tallet vil snurre seg ubesværet inn i pensjonisttilværelsen, eller at du vil vinne noe økonomiløp med bilen. Men her skal motoren være skiftet for ikke så altfor lenge siden – det øker jo sjansene.
Les også: Her er en annen wankel-klassiker du ikke ser hver dag
1987 Pontiac Fiero GT, kr. 31.535,-
Du finner ikke fryktelig mange eksemplarer av Pontiacs midtmotor-sportsbil, som dog ble vingeklippet ned til en litt sportslig småbil av GMs økonomer før lansering, i Norge. Flere kan det bli når den nå blir veteran, men det går noen år før denne typen er fritt vilt. For her snakker vi om den faceliftede og i de flestes øyne absolutt peneste utgaven av bilen fra slutten av modellens levetid, med GT-option og den største V6-motoren.
Det går ikke så grimeløst som utseendet kan gi inntrykk av, men kjøreegenskapene ble med årene ganske bra, da de chassiskomponentene som egentlig var planlagt fra start ble faset inn for å gjøre bilen mer sportslig. Og her har vi også en som ser pen ut både innvendig og utvendig – de som har erfaring med amerikanske biler med komposittmateriale i karosseriet fra 1980-tallet vet at de ikke eldes med verdighet dersom de ikke tas vare på.
Men, det er selvsagt et ”men” når prisen på noe som ser så helt og fint ut er så lav. Her er stikkordet rust, for hjelperammen under bilen der motoren og bakhjulsopphenget er montert er bygget på gammeldags vis, og ble nok aldri behandlet eller utformet med tanke på å hindre den prosessen.
Fiero er litt på gang i samlerkretser i dag, og ettermarkedsindustrien har laget mye deler som gjør at bilens iboende og svært sportslige sjel med litt hjelp kan få vinger å fly på. Selgeren frister med at en del snacks fra USA medfølger, og dermed kan det være verdt å bruke noen timer med sveiseapparatet på denne.
Les også: Mange Fieroer har med årene blitt til noe helt annet...
1984 Toyota Celica Supra, kr 35.000,-
Da denne var ny, begynte Supra-versjonen å bli stor og luksuriøs nok til snart å kunne stå på egne ben, og ikke bare være en ”enda finere Celica”. Denne for 1982 svært moderne og kileformede sportscoupeen, vant også gehør for designet her i vest, og en slik Supra ble – ikke helt ufortjent – sammenlignet utseendemessig med nye Camaro og Firebird, som debuterte omtrent samtidig.
Den holder seg godt fremdeles, i hvertfall blant oss som var unge på 1980-tallet, og synes litt skarpe kanter gjør seg på en bil. Og ny var den så dyr, at det heller aldri ble veldig mange av dem på norske skilter. Rusten har nok gjort at det i dag er enda færre.
Rust er da også, som i tilfellet med Pontiacen over, grunnen til at denne tilsynelatende fine bilen ikke koster mer enn den gjør. Ifølge selgeren bør jakten på stålmarken tas opp ganske umiddelbart, om det skal være håp om å redde klassikeren for fremtiden. Utgangspunktet er lovende, med originale felger og tilsynelatende en komplett bil som ikke virker å være herjet med.
Teknisk skal det være rimelig greit, forstår vi av selgeren, som har testet den på isen. Og om ingen føler seg kallet til å redde en sjelden japansk sportscoupé, er det nok en slik karriere som venter videre også, forstår vi.
Les også: Kanskje kan Supra-navnet gjøre comeback snart:
1987 Jaguar XJS, kr. 49.900,-
En gang i tiden var dette noe av det mest jålete du kunne kjøre. Mens diger Mercedes eller amerikaner ble sett på som litt brautende, var dette sportstralla som de med svindyre tweedjakker uten synlig logo valgte – med påstått ønske om ikke å bli ”sett” i trafikken.
Når man ikke så så mye til dem, var det nok ofte fordi de tilbragte mer enn sin tilmålte tid på verksted, også. For XJS var utviklet på det mørke 1970-tallet, og spøkelsene i stålkonstruksjon og elektrisk opplegg levde lenge og vel. Men når de virket var V12-coupeene elegante statusbiler.
Denne bærer preg av å være et barn av 1980-tallet, da det var fritt frem for å prøve å modernisere de klassiske linjene med spoilere og plast. Sært, men et flott tidsdokument. Og både eksteriør og interiør ser greit nok ut til at man ikke automatisk frykter at denne er et håpløst prosjekt.
Riktignok er den opprinnelig solgt i England, og dermed ”speilvendt” med rattet på feil side. Så er til gjengjeld prisen hyggelig, forutsatt at alle importavgiftene er betalt og bilen faktisk kan registreres uten ytterligere kostnader, slik det høres ut av annonsen.
Les også: Cliff Barnes i "Dallas" kjørte også Jaguar XJS
1984 Maserati Biturbo, kr. 46.530,-
Mange trakk tråder mellom denne og BMW 3-serie da den kom. Vi også, og den dag i dag synes vi det er ett eller annet – både med proporsjoner, detaljer og selve utstrålingen – som minner veldig om BMW E30. Dog en BMW i italiensk, skreddersydd pendress.
Akkurat den dressen var dog etter manges mening ikke så veldig mye å trakte etter. Om enn dette var en moderne og djerv satsing fra Maserati for å få litt bredere fotfeste i verden, så haglet meldingene om barnesykdommer som hang ved lenge nok til at man kunne kalle dem et ”ungdomsopprør” i denne bilen. Motoren var tvilsom, interiøret falt fra hverandre og selve karosseriet skal heller ikke ha vært helt perfekt, og bilen endte på mange ”tidenes verste”-lister.
Her er dog en bil med svært beskjeden kilometerstand, og med et utseende som mer enn antyder at den har vært i eie hos personer som har brydd seg om den, og trolig behandlet den med den respekt som en viljesterk italiener krever for å være trofast tilbake.
Selgeren har uansett nok tro på at bilen skal selge seg selv til at han eller hun hopper elegant over alt annet enn tekniske data – så historikken og hvorvidt den faktisk er så fin som den ser ut til blir opp til hver enkelt å tippe, om man da ikke fristes over evne, og griper telefonen. Uansett er den jo i dag ikke noe dyrere enn en like strøken BMW 3-serie...
Les også: Han fant en Maserati Ghibli i låven - pluss mye mer...