Dallas er tilbake: Nå er JRs og Bobbys luksusbiler endelig oppnåelige
Disse fikk oss til å sikle foran TVen – nå kan du kjøpe dem selv.
Gjensyn med gamle såpeserier er nesten uten unntak en nedtur. Men én serie er fremdeles like god i reprise som den var for 30 år siden: ”Dallas”.
Det er ikke bare fordi den var først i en hel rekke lignende serier. Skuespillerne var gode, karakterene såpass gjennomarbeidet at man fikk en form for sympati selv med drittsekkene, og omgivelsene i downtown Dallas og ute på ranchen Southfork var vakre å se på.
Og ikke minst bilene. De utstrålte rikdom og dekadens mens bransjen var helt på topp, og før man begynte å dempe på uttrykket selv i USA.
Nå er det tid for den helt nyinnspilte fortsettelsen av serien på TV2, og minst et par generasjoner nordmenn gleder seg. Det er alle vi som ikke kunne tenke oss en større tragedie enn at svenske-antennen skulle blåse ned en fredagskveld, og i dag har alle de gamle sesongene trygt plassert i DVD-hylla.
Og kanskje en av drømmebilene plassert i garasjen. For nå er drømmene fra innkjørselen på Southfork oppnåelige for flere av oss:
Jock Ewings Lincoln Continental Mark V
Patriarken i Ewing-familien var klassisk, beinhard oljemann fra Texas, og passet som hånd i hanske i sin lysblå og muligens etter hvert også sølvgrå Lincoln Mark V. Skuespiller Jim Davis døde allerede i 1981, og med ham også Jock Ewing – og i respekt for ham var det selvsagt ingen som ”arvet” hans bilskilt med ”Ewing 1” på.
Lincolns Mark-serie finnes i dag i stort antall i Norge. De har vært billige å kjøpe i USA, noe som har ført til at en del lurvete eksemplarer har kommet hit med dårlig interiør og/eller rust under vinyltaket. De er dyre å restaurere, men trøsten er at mengden biler til salgs gjør at en fin en heller ikke behøver koste mer enn rundt 100.000 kroner.
Les også: Sjekk Brooms kjøpeguide for Mark III, IV og V
Sue Ellens Mercury Marquis Colony Park
I amerikanernes øyne så det litt trist ut at JRs alkoholiserte og jevnlig bedratte kone Sue Ellen måtte kjøre en vanlig mellomklasse-stasjonsvogn. For oss i Europa så det ikke så galt ut, slike biler ble solgt i svært beskjedent antall her også, og takket være avgiftene var vi vant med å betrakte dem som luksusbiler på lik linje med de øvrige bilene på Southfork.
Sue Ellen hadde flere forskjellige stasjonsvogner etter hverandre med ”Ewing 2”-skilt på – først en Mercury, så en Ford LTD og så en Mercedes s123, før hun svingte seg opp og ble businesskvinne med Mercedes SEC c126. Men det er den første vi husker best, en Mercury Marquis Colony Park. Og med skjulte frontlykter og treimitasjon på siden så den svært så staselig ut.
Slike biler har lenge gått for lut og kaldt vann, men entusiastene oppdager nå at en top of the line-stasjonsvogn kan være et spennende valg som veteranbil. Og ennå er det mulig å få kjøpt pent behandlede slike biler fra de første eierne eller deres arvinger – men pass på før det er for sent.
Les også: Nå er det slutt - slik husker vi Mercury
JRs Cadillac Allanté
JR byttet bil ofte, selv om mange av dem var nesten like slik at det ikke ”syntes”. Etter å ha begynt med en mørkgrønn Mercedes S-klasse av w116-generasjonen da serien startet i 1978 byttet han etter hvert over til w126 da den kom, og vanligvis var bilene i lysgrønn ”silberdistel metallic”.
Litt merkelig var det at han i hvertfall en periode kjørte en 280 SE, og ikke en fetere utgave med V8. Veldig rart ble det først i 1987, da han brøt med Mercedes-tradisjonen og kjøpte seg Cadillac – den da helt ferske toseters roadsteren Allanté, som ble bygget halvferdig hos Pininfarina i Italia og fløyet til USA for sluttmontering i spesialbygde transportfly.
Det virket helt malplassert at den da godt voksne businessmannen med Stetson-hatt skulle klemme seg ned i en liten roadster – skulle han først velge amerikansk av patriotiske årsaker ville absolutt alle andre Cadillacer eller Lincolns vært mer naturlig.
Den sære toseteren har lenge falt mellom mange stoler, og bortsett fra den siste årsmodellen som fikk Northstar-motor har den ikke vært ansett som særlig samleverdig. Men fine biler finnes, og selv i Norge må du ikke opp i mer enn drøyt 150.000 for å slå kloa i ett av de svært få eksemplarene som finnes her på berget.
Les også: Cadillac Eldorado - verdens mest voldsomme luksusbil?
Bobbys Mercedes SL
Selve klippen i serien var Bobby Ewing. Han var godheten selv, og stabil som bare det. Det var han også når det gjaldt bilvalget, selv om han nok byttet bil av og til var det stadig en knall rød Mercedes SL av R107-serien som bar ”Ewing 4”-skiltet, i hvertfall helt til han en gang godt utpå 80-tallet dukket opp i en sort Maserati Biturbo.
Så nært forknippet med Mercedes SL ble han at denne bilmodellen i vårt naboland etter hvert ble døpt ”Dallas-moped”.
SL-Mercedeser av denne generasjonen har også blitt importert til Norge i hopetall, og du finner sikkert en knall rød en hvis du vil. En slik bil behøver heller ikke koste stort mer enn 100.000 kroner, men sjekk at det ikke finnes skjult rust i karosseriet – det er kostbart å reparere.
Les også: SL - legenden lever, og er sprekere enn noen gang
Lucy Ewings Fiat X1/9
Villstyrige Lucy, den unge datteren til den bortskremte sønnen Gary, byttet også bil ofte etter at hun fikk sin første. Rekkefølgen husker vi ikke nøyaktig, men det var gjerne små, sølvgrå importbiler hun kjørte, og hun var innom både Triumph TR7 og Porsche 924.
Porschen så trist ut med de digre, runde sidemarkeringslysene – det virket som at Porsche tenkte at ”hvis vi nå må sette markeringslys på bilene våre for å selge dem i USA skal vi i hvertfall gjøre dem så store og stygge som mulig”. Triumphen gjorde heller ikke det store inntrykket, men Fiaten syntes vi var tøff – og i USA var den nok også ganske uvanlig.
Gode slike er sjeldne i Norge, men det finnes en del å ta av i Sverige. Prisene er ikke avskrekkende selv for fine biler – og fin bør den være hvis du skal slå til. Rust kan visstnok være innviklet å få skikk på, og en god del deler til disse bilene skal være vanskelige å få tak i i dag.
Les også: X1/9 - en "mini-Ferrari" til bare 50.000 kroner!
Pamela Barnes Ewings Corvette
Pamela var mye av årsaken til at vi ble hekta på ”Dallas”. Jernvilje-skjønnheten med det søte smilet, de gnistrende øynene og åpenbart mer bein i nesa enn det som strengt tatt sunt var, påvirket preferansene for all fremtid for en kvisete 12-åring, da serien dukket opp på svensk TV i 1981.
At hun kjørte selve drømmebilen – en sort 1977 Corvette – var heller ikke feil, og når hun var på det aller mest sinte hendte det til og med at hun la igjen litt gummi på betongdekket foran garasjen på Southfork.
Den gang var det i underkant av 100 Corvetter i Norge. I dag skal antallet være på godt over 2.000, og de fra miden av 1970-tallet er blant de billigste du kan kjøpe. Du slipper å være redd for rust i glassfiber-karosseriet, men sjekk ramma og stålburet rundt coupeen nøye.
Les også: Få med deg tipsene i Brooms kjøpeguide for Corvette C3
Cliff Barnes´ BMW 6-serie coupé
Pamelas bror Cliff var underdog gjennom hele serien, og feiden mot Ewingene var det det hele dreide seg om. Fra start var han ikke veldig vellykket økonomisk heller, og kjørte hvit, anonym Oldsmobile Cutlass Supreme og en periode også en like hvit og anonym Pontiac Grand Prix.
Men da morsarven ga ham økonomisk makt til å utfordre JR på ordentlig byttet han seg også kraftig opp: En brun metallic BMW 6-serie, etter sigende en 633 CSi, ga ham akkurat nok klasse, men plasserte ham samtidig litt under Ewing-brødrenes Mercedeser i status.
Senere kjørte han også Jaguar XJS og diverse annet. Men det er BMW 6-serie vi forbinder med Cliff, biler som etter at de ble veteraner også har blitt importert til Norge i stort nok antall til at du har litt å velge mellom.
Selv om du nok må lete en stund for å finne en i brun metallic...
Les også: Nå er selv legenden BMW M635 CSi blitt oppnåelig!
Clayton Farlows Rolls-Royce Silver Spirit
Miss Ellies nye ektemann Clayton Farlow slet med å vinne respekt som overhode på Southfork etter at han flyttet inn flere år etter Jocks død. Og den romslige karen slet med å virke troverdig, også – ikke minst takket være bilen.
For her var nok en tradisjonell, gammel texaner med bagrunn fra kvegfarming og oljebusiness, med et ego som var enda større enn beltespennen. Med Stetson-hatt og hestemøkk under de dyre støvlene hadde han passet i en Lincoln Town Car eller en påkostet Jeep Grand Wagoneer – men Lorimar Productions produktplasserte altså en Rolls i garasjen hans.
Selv en slik bil lar seg handle inn på et litt utvidet hobby-budsjett i dag. Kan du leve med amerikanske sidemarkeringslys får du til og med rattet på rett side, og du kan velge bil fra et bilvennlig klima.
Nå er det altså klart for neste generasjon Ewings, og ryktene sier at de har fylt garasjene på Southfork med både Tesla Roadster, Range Rover og Porsche Panamera. Hvilke biler synes du JRs og Bobbys sønner burde kjøre? Fortell i kommentarfeltet under!
Les også: Rolls-Royce Ghost - Broom har testet "folke-Rollsen"