Chevrolet Corvette C4: Her er våre beste kjøpetips
Med C4-generasjonen tok Corvette det første steget opp i sportsbilenes toppdivisjon.
Da den helt nye Corvetten for 1984 ble presentert allerede våren 1983, sto en hel verden og måpte.
Bilen hadde kjøreegenskaper og tålte G-krefter som ingen hadde målt maken til. Selv om den første årsmodellens "Crossfire-injection" ikke akkurat fikk den gamle 350-motoren til å føles hissig, var det tydelig at ingeniørene hadde gjort leksa si.
Opp i en helt ny divisjon
I Corvette-teamet ønsket man seg en skikkelig revansje også. Den utgående C3-modellen delte chassis med den foregående C2-versjonen, som hadde kommet på markedet i 1963. Ergo var det teknikk fra femtitallet under de forførende formene, og Corvettens kjøreegenskaper i alt annet enn "rattlås-rally" hadde strengt tatt vært temmelig utdatert i svært lang tid.
GM overkompenserte med 1984-modellen. Den var så stiv at den ble myket opp adskillig til 1985-modellen, da selv sportsfjæringen Z51 skal ha blitt litt mykere enn standardfjæringen hadde vært året før. De digitale instrumentene med grafer for både fart og moment ble vurdert som litt i overkant jålete, men ingen klaget på Corvettens veiegenskaper eller kjøreglede lenger.
Såfremt de da kom seg inn i bilen - C4´en hadde høye terskler for å gjøre karosseriet så stivt som mulig, og du skulle ha spisse sko og god balanse for å lure beina inn mellom terskel, dashboard og sete uten å se ut som en komplett tosk mens du satte deg inn.
Forbedret trinnvis underveis
Litt lettere ble det i 1986, da den åpne versjonen gjorde comeback. En svært grasiøs bil i seg selv, også, som er vanskeligere å finne på bruktmarkedet i Norge. Det største utvalget her i landet er av coupeer (hvorav alle hadde targa-tak) fra 1984 til 1986.
Motoriseringen ble bedre etterhvert. Den "gamle" 350´en ble forfinet frem til den moderne LT1-motoren, med samme volum, tok over i 1992. Interiøret og dashboardet ble mer klassisk sportsbil-aktig i 1990, og utvendig fikk bilen en facelift året etter.
Noen separate, mer eller mindre halv-offisielt anerkjente tunere som Lingenfelter og Callaway bygde fantastiske versjoner av bilen.
GM antydet selv hvor de ville med Corvette gjennom spesialversjonen ZR-1, som ble bygget kun som coupé mellom 1990 og 1995. Den så ganske standardmessig ut for et uinnvidd øye, men hadde breddet karosseri, sekstrinns manuell kasse og en helt ny 32-ventilers motor, utviklet av Lotus og bygget av Mercury Marine i Oklahoma.
ZR-1: Den første super-Corvetten
Modellen ble berømt for sin "power-nøkkel" i dashboardet, der far kunne låse bilen på betydelig lavere effekt før den eventuelt ble utlånt til et villstyrig avkom en lørdag kveld.
Med ZR-1 hadde Chevrolet bygget sin første superbil. Den ble også solgt til superpris, og bare en håndfull av disse bilene kom til Norge mens de var forholdsvis nye. De senere årene har nok noen flere kommet inn, og står uregistrerte og venter på bedre tider. En ZR-1 i topp stand er allerede en samlerbil.
C4-generasjonen var aktuell i en tid da amerkanske biler var prismessig helt på topp i Norge, og få kom inn til å begynne med.
Flere kom etterhvert, men i de tilfellene hvor det ikke var snakk om flyttegods, var det gjerne biler som var importert for å selges med fortjeneste - ergo fikk vi inn de mest slitte og billigste bilene fra USA. Dermed ble man gjerne vant med at det knirket litt i plasten og skranglet i noen foringer hvis man prøvekjørte slike biler som sto til salgs rundt midten av 90-tallet.
Tar man finishen for det den er, vil man bli positivt overrasket over kjøregleden i en C4-Corvette. Og det kan skrangle og riste mye før det blir veldig dyrt - som sine eldre artsfrender har denne bilen stort sett billige mekaniske deler, og kan man skru selv setter man pris på at amerikanerne ikke gjorde oppbyggingen mer avansert enn nødvendig for at det skulle fungere.
Les også: Svenskenes svar på Corvette het Volvo P1900
Benny mener:
På biler med digitale instrumenter må du sjekke nøye at disse virker som de skal – det er vanskelig å finne nye. Sjekk også den elektriske setejusteringen – den varer ikke evig. De første årsmodellene hadde også problemer med dynamoen.
På de første årsmodellene kan den innvendige finishen være litt bob-bob, men den ble bedre etter hvert. På biler med targa-luker av pleksiglass kan disse sprekke og bli stygge. På nyere biler er targa-lukene av glass.
Corvetten er laget av plast og ruster derfor ikke. Den nye C4-modellen forekommer det sjelden eller aldri sprekker i, slik som på tidligere generasjoner. Lister i karosseri-åpningene er ofte litt frynsete. De er både billige og enkle å skifte ut.
Motoren i Corvette er den velkjente 5,7-liters V8-eren, og de er både solide og holdbare. TH700 automatkassene er generelt sett gode, men på de første bilene kan det være behov for overhaling. Sjekk nøye. På biler med den manuelle 4+3-girkassa begynner det å bli vanskelig å få tak i enkelte deler om den må overhales. Fra 1989 blir sistnevnte erstattet av en 6-tinns ZF-kasse.
På biler med 12 tommers bremseskiver kan bremsene fort bli litt svake – særlig ved banekjøring og hard bruk. En sjekk av endeledd og bærekuler er også på sin plass. Vær OBS på at på biler med justerbare ”Selective-ride”-støtdempere er disse dyre å skifte.
Pluss:
Tørrere og vareme enn en Harley Davidson - men med like feit lyd!
Minus:
Ikke samme høye materialkvalitet og finish som i f. eks Porsche og Jaguar.
År for år:
1984: Modellen ble lansert midt i 1983, og for enkelhets skyld ble den kodet som 84-modell fra starten.
1985: Nytt TPI-innsprøytningsanlegg øker effekten til 225 hk. Beste salgsåret med nesten 40.000 solgte biler.
1986: Ikke siden 1975 har man produsert Corvette cabriolet – nå er den her igjen! ABS-bremser og høyt bremselys er også nytt av året.
1987: Callaway Twin-Turbo versjon med 375 hk tilgjenegelig.
1988: Corvette fyller 35 år. Et fåtall helhvite jubilemusbiler produseres for å feire begivenheten!
1990: Innvendig facelift med nytt dashbord, og ZR-1-versjonen med 32 ventiler og 375 hk introduseres.
1991: Utvendig facelift: Rundere front, nye park og blinklamper, og nye litt ”firkantede” baklamper
1992: Ny standardmotor: LT-1 med og 300 hk erstatter L98-motoren.
1993: Corvette fyller 40 år. Vinrød jubileumsversjon kan bestilles av både standard og ZR-1.
1994: Ny facelift på interiøret igjen, men mindre dramatisk enn forrige gang..
1996: To spesialmodeller: Grand Sport og Colletor-edition. Ekstra motoralternativ, LT4, kunne bestilles, og var standard i Grand Sport.
Hva skal du betale:
Pris: 150.000 - 500.000,-
Du får en grei bruksbil på norske skilter for drøyt 150.000 kroner. Det er færre cabrioleter å velge mellom, så regn med 200.000 og oppover for en i ok stand. Prisene på slitte, tidlige biler vil trolig synke litt når de nå snart blir veteranbiler, og kan importeres billig.
For skikkelig fine biler med dokumentert historikk og lav kilometersand av de siste årsmodellene, må du betale ca 350.000 kroner.
Spesialmodeller som ZR-1, Callaway og både 35- og 40-års jubileumsbiler koster mer enn standardbilene.
Beste kjøp:
Å finne en bil som er både fin og i teknisk god stand er viktigere enn både motor og årsmodell. En pen og velholdt bil fra etter faceliften i 1991 er ikke dumt. Kanskje en 1992-modell med den da nye LT-1 motoren på 300 hk?
Styr unna:
Uoriginale, ombygde biler som er lurvete og har hatt mange eiere, og har dårlig historikk. Kjøp heller ikke bil usett fra USA.
Les også: Camaro ZL1 - en legende gjenoppstår
