Bruktbil Volvo 240 og 260: Slik gjør du best kjøp på klassikerne
Billig bruksbil eller veteranbil til fine solskinnsdager? Vi guider deg:
Det finnes neppe noe mer ur-svensk - eller ur-norsk - på bilfronten enn Volvo 240. Dette er Volvos mest suksessrike modell noensinne og ble produsert i 2 686 055 eksemplarer. Det hører med til historien at 240 fikk mange år på seg til å komme opp i dette antallet. Bilen ble introdusert i 1975 og var med oss helt opp til 1993. I dag er det nesten utenkelig lenge for en bilmodell.
240 var i praksis en videreutvikling av Volvs 140-serie da den ble lansert som 1975-modell. Dette var en stor, tung og dyr bil - og i starten var det slett ikke noen bil for "folk flest". Volvoen ble elsket av mange familier for sitt store bagasjerom, både i sedan og stasjonsvogn. Bakseteplassen derimot er nesten påfallende liten til å være en såpass stor bil.
Mange små endringer
Du fikk 240 både som to- og firedørs sedan. Todørs forsvant imidlertid ut allerede i 1984, det gjør at dette er en ganske sjelden bil i dag. I motsetning til dagens kjøpemønster, valgte de fleste 240-kundene sedan i stedet for Herregårdsvogn som var betegnelsen på stasjonsvogna.
Underveis i levetiden gjorde Volvo mange små endringer. Alt fra nye pyntelister, til større endringer på front og hekk og i interiøret. På denne måten klarte de å holde modellen rimelig bra oppdatert, men mot slutten var det ikke mulig å skjule at 240 hadde blitt en veldig gammel bil.
Veteranbil med turbo: Les mer om 240 turbo her:
Luksus-utgave
260-serien er luksusutgaven av 240 og ble solgt i flere ulike versjoner. Den debuterte i 1975 og forsvant ut i 1985. Først ut var 262 (svært sjelden) og 264 med henholdsvis to og fire dører. Denne kom først med 2,7-liters V6, fra 1980 med 2,8-liter. Bilen var rådyr her hjemme og det ble ikke solgt mange eksemplarer nye. I ettertid har det imidlertid blitt bruktimportert mange, særlig etter at den ble veteran.
262C er en todørs coupeversjon med lavere tak. Denne ble bygget på Bertone-fabrikken i Italia, i kun 6622 eksemplarer.
Volvo produserte også en 265 stasjonsvogn, den er et svært sjeldent syn i dag.
På vei opp i pris
240 hadde i en årrekke et nesten unikt grep på norske nybilkjøpere. Deretter fulgte en lang periode som populær ungdomsbil.
Nå har bilen forlengst fått klassiker-status og fine eksemplarer er nå på vei opp i pris. 240 er en enkel mekkebil og deletilgangen er god.
Brooms journalist undrer seg: - Hva er det med denne bilen?
Benny mener:
Bilen kom allerede i 1975 og det sier seg selv at det meste kan gå galt på så gamle biler. Men i utgangspunktet er de solide og driftsikre. Det som tar livet av flest biler er nok rust. De kan i prinsipp ruste over alt. Hjulbuer, hjulbrønner, nedkant dører og ikke minst i gulvet er vanlige steder. Rundt frontruta kan de også ruste og på stasjonsvognene er nedkant av baklukene utsatt og det samme er rundt bakvinduet.
Det mekaniske er enkelt og solid. Men slitte kuler og fôringer i forstillingen er vanlig. Slitte bremser er vanlig og defekte foringer i bakstillingen er en annen svakhet. Slitte kryss i mellomakselen hører også med blant det du bør sjekke.
Unntatt de første årgangene med B20-motor, har Volvo 240 registerreim. Sjekk at denne er noenlunde fersk. Oljelekkasje fra simmringer både i for og bakkant av motoren forekommer, småkranglete forgassere er vanlig
I 260-serien er 2,7-liter V6-motoren en svakhet. Problemer med register (kjede) og kjøling er ikke uvanlig. Denne motoren er mer komplisert å reparere enn de firesylindrede. På biler med aircondition bør du sjekke at dette virker som det skal.
Pluss:
Enkel, solid og kurant å skru på. 260-serien gir i tillegg luksus-følelse.
Minus:
Primitiv konstruksjon, mange er både langt og hardt kjørt.
Hva skal du betale:
Pris: Fra 4000-150 000 kroner
En 240 som trenger litt omsorg og kjærlighet får du fra 4000 – 5000 kroner. En Eu-godkjent og grei bruksbil fra 1990-tallet koster fra ca 20 000 kroner. Dyrest er fine, originale 240-turbo som koster ca 100 000,-
260-serien koster ca 20 000 mer enn 240. Dyrest i 260-serien er 262c hvor du også betaler fra ca 100 000,- for fine biler.
Beste kjøp:
Originalbiler med lav kilometerstand og uten rust, samt fine turbo-biler - særlig stasjonsvognutgaven med turbo som ble produsert kun i 1983-1985 er svært uvanlig.
Styr unna:
Som bruksbil: Styr unna biler med bare firetrinns-girkasse og uten servostyring. De er tungkjørte. Som veteraner derimot, kan de bilene ha sin sjarm.
Kjøpt ny av:
Fornuftige mennesker med god økonomi som ikke var ute etter det nyeste nye.
Les også: 262 C Bertone var uoppnåelig da den kom - men ikke nå lenger
