BMW Isetta: De utløste en skikkelig budkrig
Sjekk hva vinneren var villig til å gi for to oppgitte biler - og én delebil!
Mens hissige oppkjøpere forsøker å friste deg til å selge oldemors gullringer for å fråtse på en bedre restaurant, er markedet for "gull" på fire hjul adskillig roligere for tiden.
I hvertfall når det gjelder hjul av noenlunde normal størrelse. Situasjonen kan fort bli en annen når det er noe litt mer sært som frembys for salg.
En bakgård full av muligheter
Bilene på bildet dukket sist uke opp på auksjonsstedet eBay. Har du peiling på såkalte mikrobiler ser du at det er tre eksemplarer av arten BMW Isetta 300, en av de virkelige klassikerne i denne genren, som var i produksjon fra senhøstes 1956 og frem til 1962.
Les også: BMW Isetta - en av de virkelige klassiker-knøttene
Her fikk man altså tre prosjekter på én gang - nok til å fylle all fritid i mange år fremover. Og nok til å fylle en hel bakgård...
Selgeren i Austin, Texas, la ikke skjul på noe i annonsen: To av bilene var restaureringsprosjekter som var oppgitt av tidligere ildsjeler, og den tredje en ren delebil. Han lovet heller ikke at de to hovedobjektene var komplette, men lot det være opp til eventuelle kjøpere å finne ut hva haugen med løse deler egentlig omfattet.
Sist men ikke minst gjorde han også oppmerksom på at bilene manglet "title documents", altså registreringsbevis eller vognkort.
Enkelte stater i USA tillater registrering av veteranbiler på bakgrunn av annen dokumentasjon av eierskap, men ikke alle. Og uten får man som hovedregel heller ikke lov å eksportere en veteranbil ut av USA, eller registrert den i nytt hjemland.
Klikket aktivt på budknappen
Ergo burde kundekretsen for denne eBay-auksjonen vært temmelig begrenset, trodde vi. For Isettaen slo temmelig dårlig an i USA på slutten av 50-tallet. Av de få som ble solgt har enda færre overlevd, og for dagens entusiaster er det nok mer aktuelt å importere en strøken fra utlandet enn å forsøke å restaurere en på amerikansk jord.
Les også: i3 - dette kan bli en ny mikro-BMW
Det ble - tross alt - bygget over 160.000 av disse, så det er ingen umulighet å finne en til salgs i kjørbar stand.
Men, så var det vel det med å få sjansen til å få "en fot innenfor", og å realisere eierskapet av det som i hvertfall kan bli drømmebilen på sikt, da. Vi skal ikke late som at vi ikke har tenkt på samme måte selv, og det mer enn én gang. For budkrigen tok av, og da det hele var over, hadde mikrobil-fans bydd over hverandre hele 55 ganger!
Og prisen? Hele 9.000 dollar ble den runde sluttsummen. Da snakker vi rundt 50.000 kroner.
Billig eller dyrt?
Billig dersom kjøperen klarer å mobilisere nok viljestyrke til å få bil av en av dem uten å måtte handle inn så fryktelig mye ekstra. Dyrt dersom han eller hun ender opp med garasjen full av deler med begrenset salgsappell, en drøss tapte illusjoner og hånlige flir fra naboen.
Moralen? Vit hva du gjør hvis du slår til på tilbud som lukter "gull" - enten det er eldgamle smykker eller bilprosjekter "med potensiale". Men slutt for all del ikke å drømme...