Biltest : Ford Fiesta 1,4 TDCi

Smågodt fra Ford

Ford beviser at kjøreglede og spenstig design i en liten pakke er mulig. Fiesta er igjen en kul bil – men trenger den å bråke fullt så mye?

Fiesta ble oppfattet som en revolusjonerende bil da den kom i 1976, ikke minst var designet spennende. Siden har Fiesta gått over til å bli en traust og ganske kjedelig liten bil. Inntil nå. Ta en titt på modellprogrammet til Ford for 10 år siden og sammenlign det med dagens utvalg. Linjene er blitt mer utfordrende og tøffere. Fiesta er igjen blitt en av de mest spennende i småbilklassen.

Du trives bak rattet. Ford har blitt veldig flinke til å lage morsomme biler, og Fiesta er ikke noe unntak. Styringen er presis, pedalene er tunge og det er lett å matche turtallet ved girskifter. Til å være en fornuftig småbil, er kjøreegenskapene veldig gode, men vi mistenker at denne bilen vil være enda morsommere med en annen motor.
Komforten er ikke helt på høyde med større biler. Støynivået er høyt og du finner ikke en perfekt kjørestilling. Rattet er høyde- og lengdejusterbart, men setet har litt for kort sittepute. Fotbrønnen er trang, pedalavstanden er ikke beregnet på folk med store føtter, og høyreleggen har en tendens på å grave seg inn i midtkonsollen. Ikke uvanlige problemer for biler i denne klassen.
Ideelt sett skal man sitte litt høyt i bilen for å få god oversikt over trafikkbildet. Her jobber vindusviskerne imot deg. De strekker seg rett og slett ikke lenger opp på ruta enn at du får en streamer av møkk på toppen. Store C-stolper gjør at oversikten bakover heller ikke er så bra.

Vi mistenker designerne for å hente inspirasjon fra dame Ednas-briller da de designet instrumentpanelet. Fargevalget er dristig og utformingen alt annet enn anonym. Om det er fint, kan diskuteres, men det er i alle fall ikke kjedelig. Dessverre føles interiøret billig. Vi hører noen spredte knitre- og pipelyder, uten at det er direkte plagsomt.
Småbiler er ikke hva de engang var. Baksetet er fortsatt ikke velegnet for voksne, men det fungerer fint på korte turer. Bare vær obs på at du kan stange hodet i døråpningen om du ikke ser deg for. Bagasjerommet er brukbart, men vi er litt skuffet over at det ikke blir flatt gulv når vi legger ned bakseteryggen.

Testbilen er utstyrt med 1,4-liters diesel. Den har lite bunndrag, men over 2000 o/min er det nok moment til å skyve den lille bilen hastig av gårde. Den harmonerer fint med kjøreegenskapene, men vi hadde satt pris på et sjettegir. Tar du med denne bilen på ferie tilTyskland bør du investere i hørselsvern. Det høye støynivået er i det hele tatt en stor svakhet. Det høres ut som om torpedoveggen er laget av syltynn papp.

Kjøpere av småbiler er ikke bortskjemt. Markedet er overfylt av biler med kjønnsløst design. Fiesta er et hederlig unntak. Linjene følger Fords designspråk, og bilen fremstår som urban, trendy og annerledes. Vi ville nok valgt en annen farge, men det er jo smak og behag.

En liten bil med dieselmotor er ikke det verste du kan plage miljøet med. Forbruket er lavt og utslippet er på godkjente 110 gram CO2 per kilometer. Lav pris og driftsutgifter er et godt argument for denne bilen. I Titanium-utgaven følger det med en god del standardutstyr, men i testbilen er det plusset på 20 000 kroner ekstra.