Biltest : Fiat Croma 1,9

Lite tiltalende

Etter en uke bak rattet i Fiat Croma lurer vi på én ting: Hvorfor skal noen kjøpe denne bilen?

Fiat Croma er kanskje ny i Norge, men det er ikke noen ny bil. Den er basert plattformen til nå pensjonerte Opel Vectra og den kom på det europeiske markedet så langt tilbake som i 2005.
Fiat kaller Croma en MPV stasjonsvogn. Vi vet ikke helt hva det betyr, men i praksis er det en stasjonsvogn hvor du har takhøyde nok for hatt.

Jeg sliter med å finne særlig mye kjøreglede i Fiat Croma. Men så er kanskje ikke jeg helt i kundegruppa heller. Tviler på et det er mange barnløse menn i 30-åra som drømmer om en høy stasjonsvogn.
Du blir sittende ganske høyt og oppreist. Rattet forblir et stykke unna og girspaken er plassert såpass høyt at det beste er å rette stolryggen - ved hjelp av en klønete plassert skrubryter. Det får nesten bli opp til deg om du liker kjøreposisjonen, men i det minste har de bak deg mye beinplass.
Fjæringskomforten er helt ok, men det krenger en del i svingene. Det gjør egentlig ingenting siden dette er en bil du aldri er fristet til å kjøre fort. Og da blir det egentlig også uinteressant å snakke om styrerespons og andre detaljer rundt kjøreegenskapene.

Interiøret kan på ingen måte kalles eksklusivt. Det er funksjonelt, men ganske kjedelig. Vi stusser over mangelen på smårom - i alle fall med tanke på at importøren har brukt MPV (flerbruksbil) i markedsføringen. Det er for eksempel ganske vanlig med brilleetui i taket, men praktiske løsninger er så godt som fraværende i Cromaen.
Bagasjerommet er stort, men ikke så praktisk. Her går det en bjelke på tvers som ødelegger for fleksibiliteten, og lasteterskelen er unødvendig høy. Det er heller ikke mulig å få flatt bagasjeromsgulv. Så selv om det er høyt under taket, blir sykler og lignende klønete å ta med seg. Det går, men ikke uten litt plunder.
Baksetepassasjerene har masse plass. Her er det god takhøyde, og siden de i forsetet gjerne blir sittende med seteryggen oppreist, er det også masse beinplass. Dessverre klarer vi ikke å finne koppholdere bak, og foran er det bare én.

Under Croma-panseret bor det en drivstoffgjerrig 120-hesters dieselmotor. Den har kraft nok til denne bilen og er et av høydepunktene. Den er sterk og smidig nok til å takle den relativt store bilen på en fin måte. Vi synes kanskje girvandringen er i lengste laget, men det venner du deg fort til.

Croma har samme akselavstand som utgåtte Vectra sedan. Det fører til at den får veldig lange overheng både foran og bak. Upraktisk med tanke på kantsteiner og lignende, og heller ikke spesielt lekkert.
Ellers har Fiat klart å beholde familielikheten til Bravo og Grand Punto, uten at det gjør det helt store for oss. Det ser litt gammeldags ut og du velger absolutt ikke denne bilen på grunn av utseendet.

Miljø/Økonomi 3/6
På miljøfronten klarer Croma seg bra. 140 gram C02 pr. kilometer er et av lyspunktene, og veldig lavt til å være en bil i denne størrelsen.
Dessverre er Fiat Croma altfor dyr. Hadde det vært en billigbil ville vi unnskyldt mange av våre ankepunkter, men når en Ford Mondeo Titanium 2,0 TDCi med 115 hestekrefter koster omtrent det samme, er det vanskelig å forstå hvorfor noen skal kjøpe Croma.
Dette er en tøff klasse, og da må Fiat tåle hard motstand. Vi mistenker at verditapet kommer til å bli høyt. Vi ser ikke bort fra at Fiat Croma vil gi deg mye bil for penga om noen år - som bruktbil.

Ford Mondeo

Citroën C5

Toyota Verso