Bilen min Oldsmobile Ninety Eight: Det er ikke høyden det kommer an på

I spalten "Bilen Min" har Broom. no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.

Trafikkbildet blir mer og mer ensartet i Norge, etter hvert som ”alle” trekkes mot de samme bilene – og også de som egentlig har lyst på noe annet føler at de må følge strømmen for å unngå et enormt verditap.

De mest verdifulle forsvant

Merkelig nok har det samme skjedd når det gjelder gamle klassikere, ikke minst av amerikansk opprinnelse. Og ikke minst når det gjelder bilene fra slutten av 1950-tallet, de med store halefinner og iøynefallende fremtoning.

Da den såkalte 30-årsregelen for billig veteranimport kom, og etter hvert omfattet bilene fra denne epoken, var det mange nordmenn som fikk utløp for et gammelt og oppdemmet behov for å realisere ungdommens drømmebiler. Mange biler kom inn, mange ble plukket ned, noen ble restaurert – men i takt med vekslende konjunkturer og et nervøst marked, gikk mange av de fineste til Sverige eller tilbake til USA igjen, etter å ha blitt restaurert med høy kvalitet og solgt med stort tap.

Les også: Startet livet som en vanlig Oldsmobile. Så tok det av ...

Markedet for disse bilene er langt kjøligere i dag. De omsettes tregt, og det er stort sett de anerkjente klassikerne som folk tør å legge penger i å restaurere eller importere. Men en sjelden gang dukker det opp noe litt utenom det vanlige – slik som i dette tilfellet.

Kreative Oldsmobile

Oldsmobile var, inntil de dårlige tidene fikk GM til å legge ned hele merket for noen år siden, posisjonert midt i statusrekka hos GM. Over folkelige Chevrolet og ungdommelige Pontiac, og under påkostede Buick og eksklusive Cadillac.

Men modellskalaen var bred, og det fantes "a rocket for every pocket", som Oldsmobile uttrykte det.

Merket hadde status nok til å kunne være en fanebærer for lansering av mye ny teknologi, men heller ikke så høyt på rangstigen at eksperimentene krasjet for mye med forventningene til en konservativ kjøpergruppe.

Les også: Denne Oldsmobilen hadde airbag allerede i 1975

Eksempler på dette er GMs første helautomatiske girkasse, Hydramaticen, som ble introdusert først på Oldsmobile i 1940 og i statusmerket Cadillac først året etter, samt Oldsmobiles futuristiske og forhjulsdrevne personal luxury car Toronado fra 1966, der Cadillacs nye Eldorado fikk samme tekniske løsninger året etter.

Ninety Eight – luksus ”the Oldsmobile way”

Bilen på disse bildene er dog en langt mer ”avslappet” og tradisjonell amerikaner, der komfort og design er prioritert høyest – slik det gjerne ble på denne tiden. Alle merkene hadde sine klare særtrekk selv om rammer, tak og karosserienes grunnstammer i mange tilfeller ble delt. Og selv om Oldsmobile lå statusmessig midt i GM-buketten, fikk de også ganske frie tøyler til å la kreativiteten blomstre – som synes på bildene.

Så er det da også en Ninety Eight vi snakker om, Oldsmobiles største og mest påkostede serie, som kunne leveres med mye utstyr som i utgangspunktet var standard på Buick og Cadillac. En like oppsiktsvekkende bil rent estetisk som alt mulig annet fra denne epoken, og med en 315 hesters 394 kubikktommers V8 hadde den også ressurser som sto i stil med linjene.

Les også: GM rydder opp – nå forsvinner australske Holden også!

Entusiasten Olle fra Amcar-byen Halden har forbarmet seg over denne bilen, som er herlig urestaurert og patinert – og som skal forbli nettopp slik, uten å forringes videre, forklarer han.

Musiker, postmann og amcarentusiast

Og hvem vet, når mange av bilene som kom inn på 1980-tallet og fremdeles står nedplukket rundt omkring i låver og garasjer begynner å komme fram i lyset igjen kan kanskje flere uvante syn som denne Olds´en bli å se på utstillinger og treff. For de restaurerte bilene som ble solgt ut av landet igjen var gjerne de mest berømte modellene som ”alle” skal ha. Hva vi sitter igjen med nå er det ikke mange som har oversikten over, men det er nok en skikkelig variert bukett av halefinne-biler.

Eier: Olle Hov, (28).

Bosted: Halden.

Litt om meg selv: Jeg jobber til daglig som postmann, og spiller trommer i bandet "Caroline & The Treats". Har vært utrolig opptatt av bil (spesielt amerikansk) helt siden jeg var liten, og siden jeg kjøpte min første bil som 18-åring har jeg hatt 11 amerikanere.

Bilen: Oldsmobile Ninety Eight Celebrity, 1960-modell.

En vellykket firedørsbil

Hvor lenge har du eid den? Siden juni 2013.

Les også: En skikkelig van bør ha minst 10 hjul ...

Liker best med bilen: Den slitte lakken og de liggende halefinnene (i motsetning til for eksempel 1959 Cadillac). I tillegg synes jeg bilen er en veldig vellykket firedørsbil. Noen amerikanske biler kler ikke fire dører i det hele tatt, men denne ser på en måte "riktig” ut. Dessuten er det veldig kjekt med fire dører!

Liker minst med bilen: Tja, liker faktisk ALT ved den!

Beste opplevelse med bilen: En flott tur fra Halden til Kornsjø på en litt kald høstdag, nesten alene på veien.

Framtidsplaner for bilen: Montere luftfjæring, teknisk og kosmetisk vedlikehold, nytt interiør.

Mange har en mening om den

Drømmebil: Bortsett fra 1960 Oldsmobile? Kanskje en 1959 Buick.

Annet: De fleste som ser denne bilen har en mening om den. Noen lurer på når jeg skal lakkere den og pusse den opp. Andre blir sinte fordi "jeg" har latt bilen bli sånn. De fleste synes bilen er kul, og ber meg fortsette å ta vare på den.

Den skal få nytt interiør og luftfjæring, men utvendig skal den få være som den er.

Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.

Les også: Oldsmobilen som borret seg fast i hukommelsen

Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Olle om? Bruk kommentarfeltet under!