Audi Q3: Denne mannen har verdens beste jobb

Vegard Møller Johnsen begynte i sommer i ny jobb som redaksjonssjef i Broom, Norges ledende nettsted om bil. Det betyr at den tidligere lokalavis-redaktøren nå kan kombinere jobb og en glødende interesse for bil.

Og Vegard hadde ikke vært lenge i Broom før han dro avgårde til verdenslanseringen av en av årets viktigste bilnyheter, nemlig Audi Q3. Her er hans rapport fra to hektiske - og ganske fantastiske - dager på jobb:

Jeg har testet mange biler gjennom årene, men aldri tidligere vært på lansering i utlandet. Derfor var det med en viss grad av spenning jeg pakket sekken for å sette kursen mot Zürich i Sveits.

Her skulle den internasjonale pressen få sitt første møte med Audi Q3. Den lille SUV-en er en stor bilnyhet – og undertegnede er spent på å kjøre den.

Men minst like spent er jeg på selve konseptet rundt det å dra på billansering. Jeg har hørt noen historier – nå skal jeg finne ut selv hvordan det er.

LES OGSÅ: 700 klassikere lagt ut for salg i Sveits

Bråvåkner hver halvtime

For et B-menneske er det fysisk vondt bare å tenke på å møte opp på Gardermoen klokken 05.30. Heldigvis er jeg velsignet med en kompis på Kløfta, slik at jeg kan bo der, og sove helt (!) til 04.45.

Lite søvn blirdet likevel av to grunner: For det første blir jeg og kompisen min sittende og se på gamle Top Gear-episoder og spise Grandis til godt over midnatt. For det andre er jeg så redd for å forsove meg, at jeg bråvåkner to ganger i timen fra klokken 03.00, like sikker på at jeg ikke rekker flyet - hver gang.

Ingen skal derfor påstå at jeg er spesielt opplagt når jeg møter pressekollegene ved innsjekkingen.

Men jeg er i alle fall rimelig trygg på at alt det viktigste er med, som pass, kamera, telefon, ett klesskift, toalettsaker og iPad.

Terrortrussel

Etter sikkerhetskontrollen på flyplassen i Berlin ble det plutselig god plass i toalettveska. Tannbørte, barberhøvel, kontaktlinser, en penn (!) og lypsil var alt som ble igjen...

På flyet sitter jeg ved siden av en rutinert kollega fra en av de større avisene i landet. Han kan fortelle meg litt om hva jeg har i vente – og mener at det er mye å glede seg til. Et fint hotell, mye kjøring og sosialt samvær med kolleger.

Men før den tid, er det mellomlanding i Berlin. I sikkerhetskontrollen blir det plutselig bestemt at shampoo, deodorant og gelé til håret er livsfarlig å ta med seg i et fly. Alt dette må kastes, forteller kontrolløren meg. Jeg er alt for trøtt til å protestere. Og selvfølgelig vet jeg også at man ikke protesterer i en tysk sikkerhetskontroll. Det er omtrent definisjonen på bortkastet.

Sekken ble unektelig litt lettere uten disse terrorvåpnene – så jeg velger å se det positive i situasjonen. Jeg rekker knapt å komme på plass i flysetet før jeg sovner. For en kar med tendenser til flyskrekk, og som aldri klarer å sove i buss eller bil, er dette en prestasjon.

Idet flyet lander i Zürich er det slutt på duppen – men jeg er langt lysere til sinns. Mye mer opplagt, og nå skal vi snart få kjøre bilnyheten.

LES OGSÅ: Denne klassikeren var en skikkelig OBOS-Mustang

Håpløs elev – hårløs lærer

Vi blir møtt av kontaktpersonene på flyplassen, og geleidet inn i minibusser som kjører oss til hotellet. Der venter en hel Audi-delegasjon i et fasjonabelt hotell. Mer om selve det femstjerners hotellet litt senere. Det er nemlig et kapittel for seg.

I en diger konferansesal er det servering av "fingermat", i form av diverse delikatesser. Vi rekker så vidt å plukke med oss noen småbiter, før vi samles for pressekonferansen.

Det snakkes på tysk. Det er ikke en av mine sterke sider. Jeg husker fremdeles at tysklærer Husum på den videregående skolen i Sogndal ble betydelig tynnere i håret etter time på time med forsøk på å videreformidle sin kunnskap til en stykk håpløs elev.

Mitt utbytte etter tre år med tysk: Utover å fortelle hva jeg heter og spørre om veien til nærmeste togstasjon, er jeg hjelpeløs i det germanske språk.

Heldigvis er det et headset tilgjengelig, der alt oversettes til engelsk.

Den ene sjefen etter den andre entrer podiet og forteller om bilens fortreffelighet. Så er det endelig tid for å gjøre det vi kom hit for, nemlig å kjøre.

Opplevd det meste

Øyvind Skar fra NTB har mange års erfaring som biljournalist og vet hva det innebærer å dra på lanseringstur i utlandet.

Alle deles opp i par, slik at to og to journalister kjører sammen. Jeg er så heldig å få dele bil med en av gutta med lengst erfaring.

Øyvind Skar fra NTB testet biler på begynnelsen av 80-tallet – da undertegnede gikk på barneskolen, alt var lov og Martin Schanche ble leid inn som testsjåfør. Skar er en usedvanlig kunnskapsrik kar, har sett og hørt det meste – og regnes som en av nestorene i bransjen.

Vi legger ut på tur i vakkert sveitsisk landskap, mens Øyvind forteller den ene historien etter den andre. Flere tiår med billanseringer rundt om i verden har gitt noen minner.

Dagen går til testkjøring, bytting av bil og mer testkjøring, kun avbrutt av lunsj. Rundt matbordet møter vi de andre journalistene igjen, og vi snakker litt om hva vi har opplevd i bilene og hva vi synes så langt. Så er det "på han igjen", med mer kjøring.

Fem stjerner og Bang & Olufsen

Disney-slott eller hotell? Jo, det viser seg at det er det siste. Men et eventyr av luksus kan du likevel se fram til om du bestiller et av de dyrere rommene... (FOTO: PETER HEBEISEN)

Når klokken blir seks, leverer vi inn den siste bilen. Jeg har ikke fått sjekket inn på hotellet engang, men kjenner jeg overmoden for en dusj og å la inntrykkene synke litt.

Det viser seg fort at vi ikke er tildelt noe hvilket som helst hotell. The Dolder Grand er et hotell som har røtter helt tilbake til 1899.

Rommet mitt levner imidlertid ingen tvil om at hotellet er i takt med nåtiden. Inngangsdøra er så tykk at de fleste inngangsdører virker som papplater til sammenligning. Jeg trenger ikke å bekymre meg for at noen skal bryte seg inn, i alle fall.

Når jeg kommer inn faller blikket på motsatt vegg, som i realiteten er et digert vindu fra tak til gulv. Det er bare å nyte en utsøkt panoramautsikt over hele Zürich og alpene som skimtes i det fjerne. Jeg har fått hjørnerom med egen terrasse.

Jeg har imidlertid mye å glede meg over inne på selve rommet også. Det er en king size dobbeltseng som kun kan beskrives som himmelsk, en stor, hvit skinnsofa, en Bang & Olufsen-TV, elektriske gardiner og automatiske persienner, boblebad, dusj med åtte dusjhoder. Ja, det meste er på plass. Men akkurat nå er det bare dusjen som står i fokus.

LES OGSÅ: Luksus-Lexus som ikke tømmer kontoen din

Ensformig

Hvit skinnsofa hører med i et hvert hotellrom, boblebad, åttehodet dusj terasse og panoramautsikt likeså. Her kunne en nyte kveldssola, beskue Zürich like nedenfor og alpene i horisonten.

En drøy time senere er det oppmøte for å sikre seg en matbit. Vi møtes ute, der det er grilling som står på planen.

De som har beregnet å bli servert digre biffstykker, pommes frites og bearnaise tar skammelig feil. Det blir mange turer frem og tilbake for å sikre seg et utall porsjoner med nydelig, men akk så små tallerkener med grillmat. Ja da, noe skal en jo ha å klage på ...

For første gang i mitt liv føler jeg meg ikke sosialt handikappet fordi jeg snakker om ulike motoriserte kjøretøy i time etter time – alle de andre er jo likesinnede.

Det virker som om alle setter pris på akkurat dette. Hjemme er jo folk opptatt av andre ting, som hus, hage, politikk og musikk – men her kan vi uten dårlig samvittighet bable i vei om bil, bil og atter bil.

Svimer av

Utover kvelden begynner det å røyne på. Jeg har fått sikret meg prøvekjøring av prototypen med 300 hk neste morgen klokken 07.30, så det er greit å finne senga.

I det jeg treffer puta er det akkurat som kroppen minner meg på at dagen startet så altfor lenge siden. Jeg sovner ikke – det virker mer som jeg svimer av!

Denne gangen bråvåkner jeg bare én gang – da er klokken halv seks, og er sikker på at jeg har forsovet meg. Igjen. Etter en rask sjekk av klokken og at alarmen står på, er det tilbake i drømmeland.

Ironisk nok er jeg enda trøttere når klokka faktisk ringer, enn da jeg bråvåknet av meg selv en times tid tidligere. Det er tungt å gni søvnen ut av øynene, men det hjelper å komme seg ut i frisk luft.

Og der står en RS-blå Audi Q3 med 300 hk og venter på meg. En time bak rattet i den går unna i en fei, før vi skal samles for å dra til flyplassen – og hjemreise.

En kollega har sittet oppe til klokken 03.00 om natten og skrevet. Han er også trøtt, men sier han liker å skrive om natta. Da er det ingen ting som forstyrrer.

Forsinkelser

Air Berlin fraktet oss til Zürich etter en mellomlanding i Berlin. Flytypen var Boing 737 (FOTO: KONSTATIN VON WEDELSTAEDT).

Det er nesten utrolig å tenke på alt som har hendt siden vi dro fra Oslo dagen før. Hjemreisen skal vise seg å bli litt kronglete. Flyet er forsinket fra Zürich, og vi er redde for å ikke rekke neste fly videre til Oslo.

Men Air Berlin venter, og vi blir kjørt i buss direkte til riktig avgangshall. Ingen ny check in eller sikkerhetskontroll denne gangen nei.

Vel på plass i flyet er det klart for nest siste etappe. Flyturen er raskt unnagjort, og snart er det på tide å si takk for samværet.

Bilturen hjem går til å tenke litt på hva som har skjedd. Noen av mytene rundt slike turer er bekreftet, andre forblir inntil videre myter.

Men én ting er sikkert, selv om det er mye moro på en slik reise, er det også mye som skal gjøres. Tid til å nyte hotellrommet og omgivelsene kan du se langt etter – og når du kommer hjem er det fremdeles mye arbeid som gjenstår. Men for all del, det finnes verre arbeiderdager ...

Del med dine venner på Facebook

Klar for å lese litt mer om bilen? Her er testen av Q3!