1957 Ford Fairlane: Christian bodde i verkstedet hele vinteren
Og nå drømmer han om å kunne leve av å bygge bil.
I spalten "Bilen Min" har broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.
Nordmenn er generelt glade i amerikanere, og selv om det er lenge siden amerikanske biler var dominerende i trafikkbildet, kommer det stadig til nye generasjoner av entusiaster som virkelig tar dem til seg.
Les også: Dan satset også på Ford som er eldre enn ham selv
Mange av dem tar sine første famlende skritt inn i hobbymekanikernes verden på denne måten – for samtidig som at de er store nok og enkelt nok oppbygd til å være greie å skru på, har de også gjerne så mye slitestyrke at de tåler noen omganger med restaurering.
Enkle – men utfordrende likevel
Men om de er enkle å skru på, er det ikke nødvendigvis verken raskt eller billig å få dem kjøreklare av den grunn. Her skal vi møte en kar som har oppdaget nettopp dét, og bilen hans – en typisk gammel amerikansk ”bruks-klassiker” som det en gang i tiden fantes noen av i vanlig trafikk i Norge også.
Skjønt spesielt vanlig er den likevel ikke, selv om Ford Fairlane var en av de mest solgte bilene i USA i 1957, i konkurranse med eksempelvis 1957 Chevrolet, som også er en populær klassiker i dag: Denne bilen er nemlig ikke den vanligste Fairlane-typen fra dette året, noe som gjør den litt ekstra artig å eie.
Prosjektet som tok av...
I hvertfall nå, som den er gått skikkelig over. For dette er som tidligere antydet historien om en enkel oppussing av en enkel gammel amcar som tok litt av – og som eieren har lært så mye av at det nesten ble en ekstra liten svenneprøve av det.
Les også: Tyrigrava - stedet som samlet amcar-folket i 50 år
Eier: Christian "Tygma" Hansen, (34)
Bosted: Eidsvoll
Litt om meg selv: Småbarnsfar med stor interesse for gamle amerikanske biler. Har fagbrev som bilmekaniker, noe som gir gode forutsetninger for bil som hobby. Elsker å bygge, være kreativ og finne løsninger. Alt utenfor boksen er gøy.
Oppdaget ulyder rett etter kjøpet
Drømmen er å kunne leve av å bygge bil en dag... og hvem vet, legger man lista høyt nok så går det meste.
Bilen: Ford Fairlane 4-dørs hardtop, ”Town Victoria”.
Hvor lenge har du eid den? I ett år.
Hva har du gjort med den? Jeg kjøpte bilen for ganske nøyaktig ett år siden, og oppdaget fort noen ulyder i motoren etter å ha eid den i bare to uker. Bilen ble umiddelbart parkert, og motoren ble plukket ut for en sjekk. Planen var å ta en "lett" overhaling og pakke om hele motoren.
La meg allerede nå gjøre det veldig klart at det ene drar veldig ofte det andre med seg! Med motoren vel ute og plukket ned i deler så var det duket for en vask av motorrommet på høsten, slik at det skulle stå rent og klart til montering av motoren igjen når den var klar. Men her begynte det å bli merarbeid, om man kan kalle det det.
Måtte fikse motorrommet også
Høytrykkspyleren dro av flere lag med lakk i hele motorrommet, og siden gammelt oljesøl og fett nå var borte, ble det avdekket en sprekk i en bærearm. Planen om en lett overhaling av motoren var nå i ferd med å eskalere til full restaurering av halve bilen. Jeg kunne jo ikke sette tilbake en motor i de omgivelsene som nå hadde oppstått under panseret.
Les også: Erling endte plutselig opp med to gamle amerikanere
For å gjøre en lang historie kort; motoren skulle overhales, og jeg endte opp med følgende: Komplett ny forstilling, nye bremser foran, ombygging fra manuell styring til servo, hellakkering av fremre del av ramme, alle forstillingsdeler, torpedo og innerskjermer. Ledningsnettet var ett sabla kaos etter at flere tidligere eiere hadde hatt fingra borti der, så alt ble røsket ut av bilen og jeg bygde helt nytt fra bunn av etter originaltegninger fra 1957.
Fjernet ”festbrakke-stuket”
Alle komponenter er flyttet inn i bilen, og alle kabler er skjult for et ryddigere motorrom. Tidligere eiere hadde også sotet ruter hele veien rundt, klint til med klistremerker for både det ene og det andre diverse steder på bilen. Skamsenk på 3 tommer ser bra ut, men begrenser fremkommeligheten og kjørekomforten voldsomt. Alt dette har blitt fjernet og ryddet opp i. Bilen hadde et halvferdig "festbrakke-stuk” som jeg ville få bort. Jeg jobbet mye med å få tilbake glansen, stoltheten og utseendet som bilen faktisk fortjener.
Så var det en annen historie: Motoren.
Det som var tenkt å skulle bli en lett overhaling og pakking av motor ble for meg nesten en helt ny utdannelse innen motor og trimming. Jeg kontaktet Karl Ness på Madness Power for å få borret opp sylindere og slipt en veiv. Dette tok også helt av når man først var i gang. Det som skulle være et 5-10 lappers prosjekt ble nå mye, mye mer...
La lista høyt
”Du skal ikke endre litt på det og det, og gjøre sånn og sånn da”, var spørsmålene jeg fkk fra Karl. Han er en voldsom motstander av ikke å gjøre ting skikkelig med en gang, og jeg har lett for å rives med når jeg forstår fornuften i ting selv.
Les også: Her er amcar-drømmen for de med mange barn...
Jeg forsto også veldig fort at skulle jeg ha hjelp fra Karl, så var det ”Do it right, do it once”-prinsippet som gjaldt. Motoren endte opp med full maskinering og bygging etter alle regler. Lettere modifisering og litt kvassere kam skulle til slutt gi pene 350+ hk og et dreiemoment som fort kan få meg til å glemme at jeg har en campingvogn bakpå i Lierbakkene...
Konklusjon av hele prosjektet: Jeg skulle overhale motoren sånn passe lett så den gikk noen år til. Endte opp med full restaurering av absolutt alt fra dashboardet og frem til skiltplata foran. Byggetid? 800++ timer!
Sjelden modell med kult listverk
Liker best med bilen: Modellbetegnelsen Town Victoria. Denne er sjelden, og er kun laget i underkant av 13.000 stk. Den har en helt annen listpakke enn den vanlige Fairlane fra 1957 som man kan se på omtrent hvert gatehjørne, og det trekker mye oppmerksomhet. Samtidig så er bilen lett kustom, strippet for dørhåndtak, emblemer og diverse. Dette gir den et veldig rent og ryddig utseende.
Liker minst med bilen: Jeg skjønner spørsmålet ... Men, om du ikke liker noe ved en bil, så er den enten ikke din, eller så har du kjøpt noe du ikke vil ha.
Les også: Snakk om bobil med en helt unik historie!
Beste opplevelse med bilen: Har mange bra opplevelser i denne, men den ultimate opplevelsen må være den dagen motoren var montert etter bremsing, og den ble prøvekjørt første gang - uten panser, og halve fronten lå i garasjen ennå. Den følelsen av suksess er ganske spesiell!
Skal helrestaureres – med tiden...
Framtidsplaner for bilen: Rammeløft og lakkering av resten av ramma under bilen, samt lakkering av undersiden av karosseriet står som neste punkt på lista. Planen var å ta det nå til vinteren, men siden jeg bodde i verkstedet hele forrige vinter, så får min kommende kone og mine barn få litt mer oppmerksomhet denne vinteren. Bilen står der den... Siste økt på bilen før jeg blir helt fornøyd må være en hellakkering som tredje og siste del.
Drømmebil: Jeg har drømmebilen, men jeg har flere ønsker. Det ultimate er en skikkelig fet hot rod, selvbygget selvfølgelig, og drømmen er en dag å bygge en bil som blir kåret til Norges fineste.
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.
Les også: Tidenes 10 kuleste amcars? Her er våre favoritter
Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Christian om? Bruk kommentarfeltet under!