12 grunner til at du betaler for mye

Hvordan kan det ha seg at en bil fra et merke som stadig sliter med rustplager, kan koste dobbelt så mye som en bil fra merket det omtrent ikke er feil med?

I 99 av 100 tilfeller er svaret det samme: "Opplevd kvalitet."

Det er faktoren som får deg til å punge ut ekstra, for et produkt som egentlig ikke er noe bedre enn det billigere alternativet.

Her kommer 12 fakta om opplevd kvalitet:

1) Jukse- og tullematerialer

Karboninteriør har ingen reel funksjon, men materialets ekslusivitet gjør at det bygger opp den opplevde kvaliteten.

Men detaljer MÅ ikke være myke for at de skal gi et inntrykk av opplevd kvalitet. Polert metall assosieres for eksempel med luksus.

Materialer kan også ha helt andre utgangspunkt enn fra sosietetsverden. De kan for eksempel representere en teknologisk spydspiss. Som karbonfiber. Det materialet kom inn i bilverden via Formel 1. Det karakteristiske vevde mønsteret har siden blitt så assosiert med opplevd kvalitet, at det til og med har blitt kopiert med lakk og folie. Karbon-look.

2) Kvalitetsturbo

Namedropping er én måte å få opp den opplevde kvaliteten på. Det vil si å knytte eget produkt til andre eksklusive varemerker. Her er det Audi som namedropper Bang & Olufsen.

Hvis man vil gi en enda høyere grad opplevd kvalitet, kan man benytte seg av opplevd-kvalitets-turbo, nemlig namedropping. Det betyr at du benytter deg av andre statusmerkevarer for å gi din egen merkevare en følelse av økt verdi. Dette er veldig vanlig når det blant annet kommer til stereoanlegg, bremser, klokker, ratt, og seter.

Eksempel: Bang & Olufsen-stereo i Audi, og Brembo-bremser på Mitsubishi Lancer Evolution.

Du kåret 10-årets bil!

3) Smykker

Martin Smith har hevet den opplevde kvaliteten på Ford Mondeo ved bruk av design og kromdetaljer. Paralellene til Aston Martin er mange.

For å få oss til å tenke på bilen som noe med høy verdi, er det et triks å kle på bilen smykker. Kromlister har vært populært i mange år, og er på vei tilbake.

Eksempel: Kromlister på Ford Mondeo.

4) Du betaler for LED

Sterkt lysende dioder i en kurve under hovedlysene er et av de mest karakteristiske kjennetegnene hos Audi R8. Ved å lansere denne teknologien på en statusbil, oppnådde LED-teknologien status. Deretter kan den gå sin gang nedover i modellrekken. Hos Audi har det betydd A6, A5, og A4. Nå bør både front- og baklys på en statusbil være LED.

Morofakta: I VAG-konsernet hersker det på mange måter et linjert hierarki. En Audi er statusmessig alltid minst én modell over en Volkswagen av samme størrelse. Det betyr at en A4 får LED før en Passat. Kun i tilfeller der hard konkurranse krever at Volkswagen må handle mer aggressivt for å beholde markedsandelen sin, får de lov til å benytte seg av teknologi og utstyr for å forsterke den opplevde kvaliteten før, eller samtidig som, den sammenlignbare Audien. Nedenfor Volkswagen på rangstigen finner vi Skoda og Seat. De samme reglene gjelder her.

5) "Nybil-lukten" er juks!

En egen avdeling sørger for riktig nybillukt! Foto: Scanpix.

Du tror kanskje lukten av "nybil" bare er et resultat av hva slags materialer bilen er satt sammen med? Feil! Lukten er langt fra tilfeldig. Luktesansen gir det sterkeste sanseinntrykket, og bilfabrikkene har egne luktingeniører som sørger for at du skal lukte deg til økt opplevd kvalitet.

Les om den sexy norske suksessen!

6)Audi verdt mer enn Toyota!

Audi-ringene er mer verdt enn Toyota-ringene, hvorfor? Jo, opplevd kvalitet!

For å få deg til å betale litt ekstra penger for nybilen, driver bilfabrikkene med merkevarebyggeing, eller "brænding." Dette spiller på dine forutinntatte meninger om en merkevares verdi og egenskaper.

Altså, hvor mye ekstra du er villig til å betale for at det står et spesielt merke i grillen.

Audi-ringer er for eksempel verdt mer enn Toyota-ringer. En Mercedes-Benz stjerne, er verdt mer enn Subarus stjerner. Rolls-Royce sine R-er, er verdt mer enn Lexus sin L, også videre.

Jo bedre image, jo større er differansen på hva en bil koster å produsere, og hva du vil kjøpe den for.

Eksempel: Audi-ringer er verdt mer enn Toyota-ringer.

7) Deilig berøring

Polert aluminium er en populær effekt for å øke den opplevde kvaliteten. Her i en Land Rover Defender.

Om en bil er bombesikker teknisk, så kan den allikevel føles som en billigere og dårligere bil. Ta interiøret: Om dashbordet er laget av hardplast du er redd skal sprekke når minusgradene kommer, så føler du at bilen er kjip og billig. Derfor bruker bilfabrikkene masse penger på å utvikle myke materialer, og de monterer dem også der de ikke har noen funksjon.

I tillegg jobbes det masse med følelsen i alle brytere og hendler du kan få pølsefingrene dine bort i.

8) Teknologi for teknologiens skyld

iDrive er BMW sin multifunksjonsknapp. iPod-inspirert i alt annet enn intuitiviteten.

I tillegg til rene materialer, er også teknologi viktig. For noen år siden ble det lansert elektrisk håndbrekk i de største luksusbilene. Nå finner man det for eksempel i Renaults familibuss Espace. BMW har vel ikke hatt en ubetinget suksess med deres iDrive, men kopier er på vei inn i mer lavstatusbiler, fra mer lavstatusmerker. Også i Renault Espace.

Les om vinneren i kvalitetsundersøkelsen!

9) Lysshow

Interiørlys brukt for å forbedre den opplevde kvaliteten.

Synssansen er sentral i oppfattelsen av opplevd kvalitet. Hvis du ikke har kombinert et høyt inntak av metanol og bilkjøring, som frarådes på det sterkeste(!), blir du ikke blind når du setter deg inn i en bil. Farge- og materialvalg er kanskje enda viktigere her enn utvendig. Lys og lyssetting er sentralt. Opplyste døhåndtak, dashbord, fotbrønner, brytere, etc etc. Alt får å gi deg en ekstra smak av luksus, som bare øker i takt med solnedgangen.

Eksempel: Interiørbelysningen i Mercedes-Benz E-klasse.

10) Egen avdeling for ørene dine!

Øret ditt er viktig for opplevelsen av opplevd kvalitet. Avdelingen for hørselsansen heter ofte BRS, eller Buzz, Rattles and Squeks.

Både syn, lukt, følelse, og hørsel er velsignet med egne avdelinger hos bilfabrikanter som tar dette seriøst. Den ene hørselsdivisjonen blir kaldt BSR, som er en forkortelse for Buzzes Squeks and Rattles. Disse sjekker rett og slett at det ikke finnes uønskede bzzzz- squeeeek- og romlelyder, og at de lydene som er der høres riktige ut - og har et akseptabelt volum. Alt for at ørene dine skal få den beste mulige opplevelsen.

Eksempel: Thumpet du hører da du lukker døren i dyre biler.

11) Miljø er kvalitet

Noen tekniske dingsebomser som er greit å ha med seg når man skal lage hybrid.

Det blir sosialt mindre akseptabelt og forurense. Derfor øker den opplevde kvaliteten til typiske miljøbiler. Toyota Prius representerer på mange måter den første arbeiderklassebilen som har innført teknologi som luksusbilene bruker for å øke sin opplevde kvalitet. Nemlig hybridteknologien. Miljøteknologien kommer til å få en meget viktig rolle i å definere hva vi i fremtiden opplever som kvalitet.

Ekempel: Alle fremtidige Mercedes-Benz S-klasse kommer med hybrid.

12) Stjele fra de kule

Renere og enklere kan det ikke gjøres, iPod Shuffle. Dette er fremtidens opplevde kvalitet.

Når det gjelder å påvirke hva som oppfattes som opplevd kvalitet, har ledende merkevarer innen andre bransjer hatt en stor påvirkning på bilindustrien. Mac med deres iPod, iPhone og iPad er et av dagens heteste merkevarer.

Før var det skinn, og edeltre som var det ypperste innen opplevd kvalitet, nå blir det design, intuitivitet og kreativitet.

Eksempel: Touch-panelet i nye Audi A8.

Opplevd kvalitet: En konsuments oppfatning om et produkt, og/eller en merkevares, grunnlag for å tilfredsstille han eller hennes kvalitetsmessige forventninger. Det kan ha lite, eller ingen ting å gjøre med produktets faktiske kvalitet. Det er basert på konsumentens oppfatning av produktet og/eller merkevarens image, konsumentenes erfaring med andre produkter fra samme merkevare, innflytelsen til meningsbærere i konsumentens nære og fjerne krets, i tillegg teller materialvalg, og design.

Les her om en bil med ypperlig opplevd kvalitet!