- Du kan godt si vi er litt originaler

- Du kan godt si vi er litt originaler, men det har ikke tippa over i galskap, sier Kai Tala med en latter til Ringerikes Blad.

- Nei, men det er nok helt på grensen, flirer tvillingbror Rune.

Replikkvekslingen går i en uavbrutt strøm når tvillingparet fra Randsfjordens vestside, noen kilometer sør for Bjoneroa, prater Citroën.

- Men det er "ekte" Citroën vi snakker om. Det må være grønne kuler og hydraulikkvæske. Eller en Traction Avant fra 1934. XM er den siste ekte Citroën, for C6 er i dag ikke oppnåelig for ei vanlig lommebok. Nye Citroëner er bra biler og står ikke tilbake for noen på det norske markedet, men vår interesse ligger i gamle modeller, understreker brødrene Tala.

CX vakte oppsikt

Interessen for bil ble vakt tidlig i barneårene. Etter det vi forstår var Tala senior en nevenyttig mann som alltid var i gang med bilmekkerprosjektet. Brødrene minnes med en latter det året "julekveldsmeddan ble forsinke", og grunnen var at faren deres nettopp på julaften var klar til å fullføre et mekkeprosjekt med å heise på plass og montere motoren i en gammel Mercedes.

Interessen for Citroën ble først vekket hos Kai. På slutten av 70-tallet kjøpte faren en Citroën CX 2400 Palace, og den vakte oppsikt da familien dro på hyttetur til Tunhovd.

Tre unger i baksetet

BLIR FIN: - Denne DS 20 Break kommer til å bli fin, men vi velger å restaurere bare Én bil om gangen, sier Kai og Rune Tala. Foto: Ove Reidar Venås, Ringblad

- Mens andre sleit med å komme fram, var det ikke noe problem for oss. Det var en svær bil, og folk sammenlignet den med et fly, minnes Kai.

Rundt 1983-84 kjøpte faren deres en DS 5 1974-modell (DS ble produsert fra 1955 til1976).

Familien Tala har finske aner, og DS-en ble pusset skikkelig fint opp før årets familiebesøk i Finland.

- Vi var tre unger i baksetet, og det var god plass. For en gangs skyld var ingen slitne da vi kom fram, sier Kai og Rune.

- Men folk synes det var en stygg og rar bil. Jeg synes den var fin. Denne overtok vi da vi tok lappen. Den ble en fin bruksbil i mange år, sier Kai

- Overtok, ja, vi tok den, skyter Rune inn, - og vi kjørte den mye, både langt og hardt. Og lokalt ble vi bare kalt "den blå fare" når vi suste oppover eller nedover langs Randsfjorden, legger han til.

Gått som begravelsesvogn

XM: Denne går i daglig drift. Foto: Ove Reidar Venås, Ringblad

Bilinteressen i familien Tala har slått rot hos tre av de sju søsknene. Men mens Kai har vært hardt angrepet av "Citroënisme" i mange år, er det først de tre-fire siste årene Rune er blitt smittet av det samme.

Runes første gammelkjøp var en DS 20 1974 Break (stasjonsvogn). Bilen hadde først gått som begravelsesvogn, men var i senere bruk sterkt ramponert. Etter noen år med innsamling av rustfrie karosserideler, er den snart klar for restaurering som nummer 2 på tvillingenes prioriteringsliste.

Videre har han en XM 90-modell og en HY 1964 (stor varebil) med bensinmotor. Denne blir byttet mot en 2CV. Til daglig kjører Rune en C3 diesel.

Kai har en DS 21 1968 modell. Bilen er brødrenes hovedprosjekt nå. Videre har han en CX 25 GTi Croisette og en 1977-modell HY diesel. Sistnevnte har tredjeplass på brødrenes restaureringsliste.

Mest mulig original

- Hva betyr mest - å mekke på disse gamle bilene, eller å kjøre dem?

- Selvfølgelig er det moro å kjøre dem, men hobbyen er jo å sette dem i stand. Og for oss er det viktig å beholde mest mulig originalt, der det er mulig. Derfor vil vi også beholde original patina utvendig. Det er ikke like mye stas med gamle biler som er så nylakkert og fine at de ser ut som om de kommer rett fra fabrikken, svarer de.

Utstilling på låven

HEDERSPLASS: Bilinteressen til Kai Tala viser seg også inne, og på øverste hylle står de gamle Citrotënene. Foto: Ove Reidar Venås, Ringblad

Hos de bilinteresserte tvillingene råder det stor orden, og enda bedre skal det bli. Rune har skaffet seg småbruk, og i låven blir det delelager. Kai har flere år bak seg på delelageret hos Hamax og vet hvordan han skal få orden på et delelager. Drømmen på sikt er også å lage en permanent Citroën-ustilling i låven.

Og hjemme hos Kai pågår restaureringen av DS-en i garasjen der det også finnes et arbeidsrom med benk og alt nødvendig verktøy.

- Problemet med denne hobbyen er å ha plass nok. men det skal ikke være sånn at det står en skrothaug bak hvert hushjørne, sier Kai bestemt

Trivelige folk

INTERIØR: - Er ikke DS-en blitt flott inni?, spør Kai (ved rattet) og Rune Tala. Foto: Ove Reidar Venås, Ringblad

Når de reiser rundt og ser på mulige objekter, har de gjerne med biltilhenger, men hovedprinsippet de følger er enkelt:

- Bilene må kunne startes og kjøres. Unntaket er når vi kjøper en delebil.

Vi får ellers vite at folk som deler Talabrødrenes interesse for gammel Citroëner veldig sosiale og hjelpsomme.

- Det finnes etter vår mening ikke mer trivelige folk i veteranbilmiljøene, påstår de.

Se flere lokale bilsaker hos Ringerikes blad.