- Pianisten var tøff

I dag, fredag, går Roman Polanski og Adrien Brodys Oscar-vinner opp på kinoene her til lands etter at den opprinnelig ble bedømt som for dyr for norske distributører å ta inn til landet.

Roman Polanski valgte den jødiske pianisten Wladek Szpilmans memorarer da han skulle gi stemme til de følelsene han satt inne med fra krigens dager der han selv så vidt unnslapp Holocaust.

Sint, ung mann

Den britiske skuespilleren Ed Stoppard spiller pianistens bror, Henryk, en type han selv kategoriserer som den ”unge, sinte mannen”. Mens Wladek forsøker nærmest å heve seg over ghettofiseringen av hans familie under krigens første år, ser Henryk farene og er en handlingens mann.

- Man får helt klart inntrykk av at forholdet mellom den noe borgerlige, kunstneriske Wladek og Henryk ikke er det beste. Szpilman skrev selv lite om Henryk i boken sin, så jeg hadde ikke så mye materiale å lene meg på. Men sannsynligheten for at han for eksempel hadde fått en sterk politisk stemme, om han ikke hadde dødd, er stor, mener Stoppard.

”Pianisten” er hans første virkelige store filmrolle. Stoppard, som er sønn av den anerkjente dramatikeren Tom Stoppard (”Rosenkrantz & Guildenstern er døde” og ”Shakespeare in Love”), har først og fremst spilt teater.

Delte av sine opplevelser

Innspillingen av ”Pianisten” var utfordrende på flere plan.

- Roman har en energi som tilsvarer en mann halvparten så gammel som ham. Den inspirerer deg, samtidig som han venter at du skal jobbe på hans nivå hele tiden, forteller Stoppard.

Samtidig vakte innspillingen tanker hos de medvirkende. De fleste involverte kommer fra familier som ble rammet av utryddelsene.

Selv om Polanski valgte ikke å filme sin egen livshistorie, kan Stoppard fortelle at han generøst delte sine erfaringer med skuespillerne. Det er en scene i filmen som ikke er Szpilmans liv, nemlig der pianisten blir reddet ut av dødsrekkene av en politimann og fortalt; ”Gå, ikke løp”. Det var slik Polanski selv ble reddet som gutt i Krakow.

Gjenforening med Conradi

Ed Stoppard har hygget seg i Haugesund, ikke minst også fordi hans gamle studiekamerat Kåre Conradi tok turen over for å hilse på.

- Alle elsker Kåre, også i England, gliser Ed. Selv tørster han ikke etter Hollywood, men har fremdeles utfordringer ved teatret han gjerne skulle gjort.

- Jeg utelukker ikke film for teater, jeg er mest opptatt av å få spille roller jeg alltid har hatt lyst til å spille, sier han.