I kveld er det duket for Kirkens Nødhjelps julekonsert «Et barn er født» på TV 2 kl 21.40. I den anledning dro programleder Klaus Sonstad selv til Bangladesh, nærmere bestemt byen Cox's Bazar ved grensen til Myanmar.

Der besøkte Sonstad en enorm flyktningleir befolket av 800.000 barn, kvinner og menn fra Rohingya-folket som har flyktet fra Myanmar.

Rohingya-folket, en statløs muslimsk minoritet, rømmer fra grusomme forhold som drap, voldtekter og ildspåsettelser.

FN har berømmet Bangladesh for sin «generøse hånd» når det gjelder å åpne grensene sine og ta imot flyktningene. Samtidig er FN også tydelige på at flyktningene her lever under ekstremt vanskelige kår.

For programlederen ble den en intens tur fylt av ekstreme inntrykk og opplevelser, en injeksjon av en helt annen virkelighet.

Foreldreløse barn

Klaus forteller til TV 2 at et møte med en søskenflokk på fire var noe av det sterkeste han opplevde under oppholdet i den enorme leiren.

– Møtet med søskenflokken, der gutten på 15 år har blitt ansvarlig for søsknene sine som den «voksne», grep meg veldig. Jeg har selv en datter på samme alder og det var svært lett å kjenne på verdens nådeløshet, og den enorme byrden som nå lå på hans tynne, unge skuldre, forteller han.

Se det sterke møtet i videoen øverst i saken.

Rohingya-folket har rømt fra regimet i landet de fortsatt kaller Burma. Behovet for rent vann, medisiner og mat er enorm i det som er en av de største flyktningkrisene i verden akkurat nå.

– Det er både vondt og vanskelig å snakke med barn som er i sorg og sjokk. Disse ungene hadde mistet begge foreldrene sine, tilværelsen deres var blitt revet opp og endret for alltid, forteller Sonstad.

– Himmel og helvete

Vel hjemme i Trondheim merket Klaus kontrastene ekstra godt, da den hvite desembersnøen lavet ned og freden hadde senket seg for kvelden.

– Kontrasten til opplevelsene i Bangladesh føltes like enorm som leiren. Det er natt og dag, rett og slett. Himmel og helvete, konstaterer trønderen.

– Hva er det du tar med deg fra turen videre i livet?

– Jeg tar med meg vissheten om at verden ikke er rettferdig, og at vår lille klode har gitt ulike mennesker et ekstremt ulikt utgangspunkt her i livet. Man må aldri glemme at de av oss her oppe i nord som tjener bra og har det godt, vi har en plikt til å hjelpe mennesker i nød – enten ved å gi penger, eller ved å engasjere oss i frivillig arbeid.

– Hvordan blir det å se reisen på TV?

– Jeg vet det blir vondt. Men jeg håper det blir bra for Kirkens Nødhjelp i første omgang, deretter for de som Kirkens Nødhjelp hjelper, avslutter han.