Sivje Felldal hadde mange tøffe år hvor hun isolerte seg, hadde hallusinasjoner og psykoser.

– Det var ganske tunge år. Jeg opplevde psykoser, og særlig de første gangene opplevde jeg et stort indre kaos. Man blir redd for seg selv og sine egne tanker. Og man blir redd for verden rundt, for man opplever verden på en annen måte, forteller en åpenhjertig Sivje Felldal når hun gjester God morgen Norge.

Hun forteller videre at det dreier seg om stemmer i hodet.

– De var sterkt negative, kritiserende, dømmende og nedvurderende. Det dreier seg om vrangforestillinger: Man kan føle seg forfulgt, og man blir rett og slett redd for verden.

– Brutalt, men lettelse å få diagnosen

Hun legger til at det også var perioder hvor hun fungerte fint. Hun tok en utdannelse og begynte å jobbe. Men det tok altså mange år før Felldal ble diagnostisert med schizofreni.

– Det var en deilig lettelse å endelig få diagnosen, samtidig som man blir fortvilet over å få en slik diagnose. Det er en brutal tanke å få en diagnose som er livslang. Men det er også veldig vanskelig å å gå i mange år uten å vite hva man feiler. Når jeg fikk vite det, så kunne jeg på en måte lære meg sykdommen og lære meg å mestre den.

ET LIV MED SCHIZOFRENI: Sivje Felldal har vært syk siden hun var i tenårene. Først da hun var 26 år gammel fikk hun diagnosen. Nå lever hun et normalt liv, men hun må ta hensyn til sykdommen.
ET LIV MED SCHIZOFRENI: Sivje Felldal har vært syk siden hun var i tenårene. Først da hun var 26 år gammel fikk hun diagnosen. Nå lever hun et normalt liv, men hun må ta hensyn til sykdommen.

Nå har Sivje Felldal skrevet boken «Schizofreni – til å leve med» sammen med sin tidligere psykiater, Dawn Peleikis.

– Etter hvert så lærer man seg å leve med stemmene. De påvirker meg ikke på samme måte nå, selv om de kan være distraherende, sier hun.

Myter om farlige folk

Schizofreni er en av diagnosene med flest myter knyttet til seg. Det er viktig for Felldal og Peleikis å formidle at folk med schizofreni er helt vanlige mennesker.

– Det er ikke det samme som splittet personlighet. Det er en utbredt forestilling om at folk er uforutsigbare, uberegnelige, utilregnelige og potensielt farlige. Det er veldig langt fra sannheten, forteller Felldal.

Peleikis er PhD og overlege ved spesialpoliklinikken for psykoser ved DPS Groruddalen, Ahus. Det var først da Felldal møtte henne at hun følte at hun kunne lære seg å leve med sykdommen.

– Jeg opplevde behandlingen som litt tilfeldig og uspesifikk. Men hun hadde en plan om å hjelpe meg med å fungere best mulig. Hun så hele meg som menneske, og ikke bare en diagnose og et nummer i køen av pasienter.
Jeg opplevde tillit og trygghet, og det tror jeg er ekstremt viktig.

I dag jobber Felldal som redaktør i et forlag.

PSYKIATRIENS GÅTE: Psykiater Dawn Peleikis mener at schizofreni er en av de siste, store gåtene innen psykiatri.
PSYKIATRIENS GÅTE: Psykiater Dawn Peleikis mener at schizofreni er en av de siste, store gåtene innen psykiatri.

– Jeg syns at jeg har et bra og produktivt liv. Det er en sykdom man må forholde seg til hele tiden. Jeg kan ikke distansere meg fra den. Den vever seg litt inn i livet. Men når jeg tar hensyn til det, og unngår stress, så kan jeg ha en nok så stabil hverdag.

Psykiatriens gåte

Psykiater Dawn Peleikis tror schizofreni er psykiatriens siste, store gåte.

– Det er en alvorlig psykisk lidelse. Det er nærmest et sekkebegrep, men vi er alle enige om at det er en psykoselidelse.

Hun poengterer at lidelsen utarter seg ulikt fra menneske til menneske, og at noen plages mer enn andre.

– Psykose er at man for eksempel ser folk i rommet som ikke er der, og man hører stemmer inni hodet som ikke andre mennesker hører. Det finnes medisiner mot dette, såkalte antipsykotika, sier Peleikis.