Hva slags vær kan vi vente oss i fremtiden? Endringene er allerede i gang, og vi merker at det er våtere, varmere og at været er mer ekstremt.

Hans Olav Hygen er klimaforsker og meteorolog ved meteorologisk institutt, og kan ved hjelp av analyser fra mange år tilbake i tid forutse endel av hva vi har i vente.

– Hvordan kan man si så sikkert at fremtidens vær blir varmt, villt og vått?

– Ingen kan si det med 100% sikkerhet, men det vi gjør er å ta store datamodeller og beregner hvordan klimaet har vært historisk. Når vi klarer dette bra nok så begynner vi å se hva som kan skje fremover, hva som kan skje i løpet av det neste århundret. Da ser vi at nesten uansett hvordan man regner på det, så peker det mot en fremtid som blir varmere, våtere, villere og med mer variabelt vær, sier Hygen til God morgen Norge.

Endringene er her nå

Hygen bekrefter at store svingninger fra år til år er normalt, men at det ekspertene nå ser er noe annet. Siden 70-tallet har temperaturene svingt mye opp og ned, men tendensen er klar – det blir varmere.

– Så vi kommer ikke tilbake til nivået vi hadde 70-tallet?

– Nei det gjør vi ikke, sier han.

SNØ I SAHARA: Dette bildet er tatt i Ain Safra i Algerie i slutten av januar, og vi ser at snøen har falt i Sahara. Det er mange år siden det sist skjedde.
SNØ I SAHARA: Dette bildet er tatt i Ain Safra i Algerie i slutten av januar, og vi ser at snøen har falt i Sahara. Det er mange år siden det sist skjedde. Foto: ZOHRA BENSEMRA

Eli Kari Gjengedal har jobbet med vær i snart 20 år, og holder også foredrag om vær. Hun synes det er fascinerende hvor presise klimaforskernes spådommer har vært.

– Jeg har erfart at det som klimaforskerne snakket om for 20 år siden, der er vi nå. Det er egentlig veldig fascinerende å se hvor rett de hadde. Det er egentlig en merkelig følelse, værmessig er vi i fremtiden allerede. Vi merker det merkelige været på en helt annen måte, sier Gjengedal til God morgen Norge.

Folk må flytte

Hun er også opptatt av at vi må ta konsekvensen av endringene som skjer.

– Jeg synes vi må dvele ved tanken om hvordan vi skal drive byutvikling, og hvordan vi skal ta imot alt dette vannet. Kanskje vi må lage parker som kan brukes som vannspeil når de store nedbørsmengdene kommer, sier hun til God morgen Norge.

I tillegg vil det bli store geopolitiske utfordringer, når både tørken og vannet skaper problemer.

Eli Kari Gjengedal.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Eli Kari Gjengedal. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

– Flere steder blir det etterhvert vanskelig å bo, for eksempel i Midtøsten. Kampen om vannet tiltar. Vi får jo mye vann her nord, men faktum er at vi får forurenset vann, sier hun.

Også meteorolog Hans Olav Hygen peker på at utfordringene globalt er store.

– Områder som har det marginalt i dag, med mye flom, vil få enda mer flom. Der det er ørken, vil det bli enda litt tørrere. Plutselig faller livsgrunnlaget bort, sier Hygen.

Han peker på at det i løpet av århundret vil være 500 millioner mennesker som kan kan miste hus og hjem, og at det er ganske dramatisk for verden.

Studer realfag

Begge to er enige om at vi her hjemme må dimensjonere rørene som bygges for større mengder vann, slik at ikke resultatet blir oversvømmelser i hus og kjellere.

Eli Kari Gjengedal er også opptatt av at dagens unge bør velge realfag for å lære mer om hvordan vi møter fremtidens værforhold.

– Vi må knekke koden for hvordan vi skal leve i fremtidens vær. Jeg håper ungdommen velger realfag, slik at de lærer seg teknologi for å møte utfordringene, og ikke bare ser på idol og vil bli popstjerner!