I over ti år har politioverbetjent og etterforskningsleder i Kripos, Kåre Svang, etterforsket de mest alvorlige voldssakene mot barn i Norge – blant annet den såkalte «Christoffer-saken» fra 2005.

Nylig mottok ham Barnerettsprisen 2016, som ble utdelt av Stine Sofies Stiftelse.

Den erfarne etterforskeren forteller TV 2 hvordan man kan se etter tegn til at vold har blitt begått mot et barn – selv om tegnene utad kan virke som skader i forbindelse med små uhell og ulykker.

Unaturlige skrammer og sår

Barnets alder har mye å si for hvordan man bør bedømme skadene de har fått, forteller Svang:

– Spedbarn som er yngre enn fem måneder klarer i liten grad å påføre seg skader på egen hånd. Det har som oftest skjedd en hendelse i forkant.

VOLD MOT BARN: Som oftest blir barn utsatt for vold blant husets fire vegger.
VOLD MOT BARN: Som oftest blir barn utsatt for vold blant husets fire vegger. Foto: Ilya Andriyanov

Etterforskeren forklarer at siden så små barn verken klarer å snu seg eller røre seg noe særlig, er det ytre påvirkninger som har skylden dersom disse barna mot all formodning skulle ha blåmerker, sår, arr eller skrammer.

– Ser du slike skrammer på så små barn, er det all grunn til å rope varsku – og særlig hvis ikke omsorgspersonene har noen god forklaring på disse skrammene, sier Svang.

Illevarslende brudd

Svang forteller at bruddskader er den vanligste typen skade på barn som blir innlagt på sykehus som følge av vold.

– De skadene som går igjen i sakene jeg etterforsker er ribbens-, lårbens-, kragebens- og armbrudd, og ikke minst skallebrudd: Og de er ofte den mest alvorlige typen skade fordi den kan medføre hjerneblødning og andre konsekvenser som kan ende med varige mén, og i verste fall – døden. Felles for disse bruddene er at dette er såkalte indre skader – de er dermed ofte usynlige.

Vold, eller uhell?

Men etterforskningslederen ber også folk om å være obs på de skadene man faktisk kan se at barnet har – og ikke være for rask med å avfeie disse skadene som følger av uhell.

– Etter at barnet har blitt fem-seks måneder, så begynner det å kunne røre mer på seg. De kan reise seg etter ytterligere tre-fire måneder.

Jo eldre barn blir, jo mer beveger de seg. Da kan selvfølgelig blåmerker, kuler, åpne sår og andre småskader oppstå på grunn av uhell, poengterer Svang.

– Man møter mang en gang barn i tre-fireårsalderen med skrubbsår på knær, albuer, legger, og så videre. Dette er steder du ikke trenger å være så bekymret for, fortsetter Svang.

Unaturlige skader

Det man da bør være oppmerksom på, ifølge Svang, er å reflektere over hvor på kroppen skaden befinner seg:

– Jeg møtte en gang en femåring som hadde et brannmerke – bak øreflippen. Dét er overhodet ikke et naturlig sted å brenne seg.

Andre steder som er unaturlige å få merker og skader på er for eksempel på ryggen, magen, i underlivet, og på ører, nese og hals. Disse stedene er det vanskelig å få blåmerker på uten at noe helt ekstraordinært har skjedd, forklarer Svang.

Kripos-etterforskeren nevner også at merker på overarmen kan være tegn på hard klyping, mens merker under armene og på sidene av kroppen kan tyde på at barnet har blitt holdt altfor hardt, for eksempel fordi det har blitt ristet.

Affekthandlinger

– I de aller fleste tilfeller begår voksne vold mot barn i affekt, forteller Svang.

– Det er ikke planlagt vold, men den skjer blant annet fordi barnet ikke vil sove, spise, eller slutte å skrike. Men disse tilfellene er vanskelige å fange opp for oss fordi skadene barna får ofte er innvendige og usynlige.

Når politiet først har funnet de aktuelle barna og fått fastslått at de har blitt utsatt for vold, er det ofte vanskelig å peke ut overgriperen:

– Mye av denne volden foregår som sagt hjemme, men det kan være vanskelig å avsløre riktig omsorgsperson, forteller etterforskeren.

Presser helsesøstrene

Svang nevner helsestasjoner, barnehager, barnevernet og skolehelsetjenesten som noen av de første som kan ta tak i tilfeller hvor de mistenker at barn blir mishandlet.

Kripos-etterforskeren har blant annet lagt stort press på helsestasjonene, siden det er de som foretar kontroller av de aller yngste barna:

– Jeg sier til dem at de for Guds skyld må spørre omsorgspersonene hva som har skjedd hvis de har skadede barn på kontroll. Jeg ber dem om å være mer nysgjerrige, og om å reagere dersom foreldrene har syltynne forklaringer på barnets skader.

– Husk at barn blir mishandlet!

Kåre Svang har ett tydelig budskap som han ønsker at absolutt alle skal ta innover seg:

– Husk at barn – ofte veldig små – faktisk kan bli utsatt for vold. Det vet vi at de blir, og de blir det ofte i hjemmet sitt. Alle må ha denne tanken i hodet. Folk må vedkjenne seg at noen virkelig kan behandle barn dårlig, avslutter Svang.

Se God morgen Norge-intervjuet med etterforskningslederen øverst i artikkelen.