Familiebedriften Steinsland & Co på Bryne produserer 73 prosent av alle verpehøns i Norge – 2,5 millioner hvert år.

Det betyr at like mange daggamle haner må avlives. Metoden? De kjøres levende gjennom spinnende kniver.

Dette er standard praksis for bransjen i hele Europa, og metoden er godkjent av Mattilsynet.

– Vi står for det vi driver med, sier daglig leder Nils Steinsland.

Han får støtte av bransjeorganisasjonen Animalia:

– Dette kan virke både voldsomt og brutalt, men det er den beste metoden. Den innebærer umiddelbar og sikker avlivning uten lidelse for dyret, sier spesialrådgiver Marlene Furnes Bagley.

– Men hvorfor må de avlives?

– Dagens avlslinjer på verpehøns er ikke egnet for oppfôring. Det er jo bare høna som legger egg, og vi har ikke funnet noe bruksområde for hanene, sier Bagley.

TRANGT OM PLASSEN: Over hundre kyllinger venter på bli sortert etter kjønn.
TRANGT OM PLASSEN: Over hundre kyllinger venter på bli sortert etter kjønn.

Maserasjon

Hos Steinsland & Co blir det klekket hundre tusen egg i uka. De ruges fram i maskiner, i skuffer stablet i høyden, med 150 egg i hver. Kort tid etter klekking fraktes kyllingene videre til kjønnssortering.

Spesialtrent personale skiller raskt og effektivt haner fra høner. Hønene går videre til vaksinering og pakking. De skal sendes videre landet rundt for å produsere egg til norske forbrukere.

SISTE REIS: Hanekyllingene sendes opp dette båndet og faller ned på en knivrotor, uvitende til siste øyeblikk.
SISTE REIS: Hanekyllingene sendes opp dette båndet og faller ned på en knivrotor, uvitende til siste øyeblikk.

Hanekyllingene ender opp på et belte som går i motsatt retning. Prosessen heter «maserasjon» – kyllingene hakkes opp til småbiter og masse på «en brøkdel av et sekund», forklarer Steinsland.

Gjenvinnes som energi

Som første norske tv-team får Matkontrollen anledning til å filme hvordan hanekyllinger masseavlives på et klekkeri.

KYLLINGGIGANT: Over 70 prosent av verpehøns i Norge klekkes hos Steinsland & Co på Bryne.
KYLLINGGIGANT: Over 70 prosent av verpehøns i Norge klekkes hos Steinsland & Co på Bryne.

Inspisert med det blotte øye går avlivingen vitterlig raskt. Kyllingene faller ned i en trakt med hurtigroterende kniver i bunnen, og knuses hørbart. Hvert minutt høres et høylytt smell som får de ventende kyllingene til å skvette. Dét er lyden av hanekylling-massen som blir sugd ut av beholderen under rotoren, og videre til en tank utenfor.

Avfallet sendes senere til gjenvinningsbedriften Norsk Protein, hvor det ender opp som fyringsolje, råstoff til biodiesel, eller energikilde i sementindustrien.

INDUSTRI: Daglig leder Nils Steinsland viser programleder Solveig Barstad i Matkontrollen anlegget på Bryne.
INDUSTRI: Daglig leder Nils Steinsland viser programleder Solveig Barstad i Matkontrollen anlegget på Bryne.

Er dette virkelig alt disse dyrene kan brukes til? Ja, mener bransjeorganisasjonen Animalia.

– Verperasen har spinkel beinbygning og en lav tilvekstevne. Det er ikke et produkt forbrukeren etterspør. Å fôre opp hanene hadde beslaglagt flere ganger så mye fôrressurser og landarealer enn hva som er tilfellet med slaktekyllinger, sier spesialrådgiver Bagley og utdyper:

– For noen vil det etiske dilemmaet handle om at man avliver et friskt dyr, men av feil kjønn. For andre vil unødig ressursbruk ved frambringing av mat til en stadig voksende verden, veie tyngre på den etiske vekta.

– De skriker etter en mor

Dyrevernsorganisasjonen Noah på sin side fordømmer praksisen.

– Å behandle dyr på den måten er jo bare et tegn på at vi overhode ikke tar hensyn til at det er levende skapninger vi håndterer. Det er ille å se på og ille å oppleve, sier Siri Martinsen, daglig leder og veterinær i Noah.

Martinsen bestrider at maserasjon skal være en human avlivningsmetode.

VAKSINASJON: Første stopp for hønekyllingene som får leve er en sprøyte som beskytter som sykdommen hønselammelse. 
VAKSINASJON: Første stopp for hønekyllingene som får leve er en sprøyte som beskytter som sykdommen hønselammelse. 

– Dette er sikkert den mest økonomiske måten å ta livet av veldig mange dyr på raskt, men man risikerer at de kuttes opp på hvilken som helst del av kroppen før de dør. Det går naturligvis ganske raskt, men det er sterk lidelse og sterk frykt involvert i håndteringen av disse nyklekte kyllingene, sier Martinsen, og oppfordrer til et kritisk blikk på hele bransjen:

– Masseindustri av dyr kan aldri bli humant.

Steinsland på Bryne ønsker også andre og bedre løsninger i framtiden. Næringen i Europa forsker på måter å kunne kjønnssortere allerede i egget. Da kan eggene ødelegges som avfall før det blir levende kyllinger som må avlives.

– Det er bare på forsøksstadiet, men vi håper og tror at det en gang i framtiden vil bli mulig, sier Steinsland.

  • Matkontrollen sendes torsdag klokken 20.00 på TV 2