Henning Kvitnes (57) fra Halden ble hedret i lørdagens «Hver gang vi møtes» av Wenche Myhre, Philip «Admiral P» Boardman, Ivar «Ravi» Christian Johansen, Eva Weel Skram, Jørn Hoel og Unni Wilhelmsen.

Henning Kvitnes startet karrieren i 1978 med bandet Ice Cream Band, og fortsatte utover 80-tallet med bandene Young Lord, Saturday Cowboys, Next Step og Little Eden, før han i 1991 satset som soloartist. Av hans 26 plateutgivelser har 17 av dem kommet inn på VG-lista – to på førsteplass og tre på andreplass. Han har vunnet både Gammleng-pris, Spellemannpris og Norsk Artistforbunds ærespris.

Nedenfor kan du se alle opptredenene, samt hva Kvitnes selv synes om versjonene.

Unni Wilhelmsen fremfører «Siste reis»

Unni startet: – Veldig, veldig moro

Unni Wilhelmsen åpnet Kvitnes’ dag med en omskrevet versjon av «Siste reis» fra hans 2007-plate «Stemmer i gresset».

– Unni hadde skrevet en helt ny tekst basert på den låta, hvor hun hadde tatt tak i sitt eget liv og egne reiser. En fantastisk måte å tenke på. Det var en veldig fin tekst også, jeg fikk lov til å lese den. Det var veldig, veldig moro. Jeg synes at det er veldig moro når folk gjør slikt i sånne sammenhenger.

– Hva tenker du når sangene dine blir skrevet om?

– Be my guest, sier han og ler.

– Jørn nailet ideen jeg opprinnelig hadde

Jørn Hoel var nestemann. Han valgte «Na, na, na… i himmelen inn» fra Kvitnes’ plate «Bare vente litt på sjelen» fra 2004.

Jørn Hoel fremfører «Na, na, na... i himmelen inn»

– Det som er så fint med Jørns versjon, er at da jeg skrev sangen så tenkte jeg litt «Graceland» av Paul Simon og litt afrikansk stemning. Jeg fikk det ikke helt til da jeg spilte den inn selv, jeg gikk litt for forsiktig frem, men Jørn nailet den ideen jeg opprinnelig hadde! Det var moro, og det viser at Jørn og jeg har mange felles referanser. Jeg har kjent Jørn i 30 år, men vi har blitt kjent på en helt annen måte gjennom «Hver gang vi møtes».

– Det var bare wow!

Eva Weel Skram strippet ned Kvitnes’ særdeles kjente «Evig eies (kun et dårlig rykte)» fra 1998 til bare piano og stemme. Kvitnes ble kraftig imponert over Skrams neddempede versjon av hans i utgangspunktet litt tunge låt.

Eva Weel Skram fremfører «Evig eies»

– I utgangspunktet er det en oppegående rockelåt som jeg alltid pleier å avslutte konserter med, og så gjør hun den helt nede med piano og den sårbare, vakre, flotte stemmen. Det var bare wow! Hun spilte helt alene med piano, og hun fikk faktisk teksten til å leve på nytt. Hun fikk meg til å tenke på hva jeg egentlig tenkte da jeg skrev den. Det er en personlig og kanskje litt privat låt, så det var veldig deilig å høre den på Evas måte.

Det er lett å se at Kvitnes blir litt preget av Skrams versjon, men hevder at han ikke tar lett til tårene.

– Jeg sier som Jonas Fjeld sa i fjor: Jeg griner inni meg. Altså, jeg ble rørt, men det er mange måter å vise det på. Jeg er egentlig ikke en type som griner over sånne ting. Jeg griner mer av andre folks ting, på en måte.

Wenche Myhre fremfører «Sånne som oss»

– Helt perfekt

Wenche Myhre valgte «Sånne som oss», også hentet fra «Stemmer i gresset»-albumet, og fikk med seg sin kjæreste gjennom drøyt 15 år, Anders Eljas, på piano.

– Det var bare helt perfekt å se Wenche og kjæresten hennes gjøre den. Det var helt riktig at hun gjorde den på den måten. Det var så søtt, rett og slett! Vakkert.

– Den så jeg ikke komme!

Ravi overrasket Kvitnes stort med «Guttær» fra albumet «Ut av veggen», utgitt 2006. I kjent Ravi-stil var teksten nærmest totalforvandlet.

Slik tenkte Ravi da han lagde sin versjon av «Guttær»

– Den så jeg ikke komme! Jeg tenkte ikke at den skulle være med engang. Han hadde skrevet helt ny tekst. Det var veldig morsomt å høre fordi det var en helt ny side av ham.

Se Ravi fremføre «Guttær» øverst i artikkelen. Videoen er personlig tekstet av Ravi.

Admiral P avsluttet: – Veldig fint!

Admiral P avsluttet Kvitnes-festen med tittelsporet fra 2012-albumet «Ingen tid å miste», og kjent stil hadde admiralen skrevet om teksten.

Admiral P fremfører «Ingen tid å miste»

– Det var veldig fint! Jeg fikk teksten av Philip og leste igjennom den, og han har tatt utgangspunkt i hele essensen i låten og brukt en del av melodien, og lagt til litt rap. Det var veldig fint å høre den i reggaetakt. Veldig morsomt. Jeg spiller den på 10-12-13 forskjellige måter selv når jeg gjør den live, så det er en sang som er åpen i begge ender. Det var veldig uventet at han tok den, fordi jeg har mange andre sanger som han kanskje ville ha tatt tak i som ligger nærmere det han vanligvis gjør. Men det er jo en låt om å se videre, og det ligger veldig i Philips ånd.

Ingen gamle låter

Når man ser på hva som ble fremført i kveldens program, var det ingen låter fra Kvitnes’ bandkarriere på 70-, 80- og 90-tallet. Fraværet støter ham dog ikke.

– Jeg er egentlig litt glad for det, fordi det var i et annet liv at jeg skrev de sangene. Jeg kjenner meg liksom ikke igjen i det lenger. Det er ingenting jeg spiller live fra den perioden heller. Jeg står for det, men det er mange år siden jeg var «der». Jeg var bare en unggutt; nå er jeg et helt annet sted i livet, sier Henning Kvitnes til TV 2.

  • Neste lørdag hedres Admiral P i «Hver gang vi møtes».