- Vi gir stemme til de som jobber der

- Det er noe pulserende med å komme til et slikt land. Det er ikke slik at du kan si «de får overtaket nå. Bare de jager ut Laurent Nkundas, da er problemet løst.» Det er jo ikke det vettu.

Jo Nesbø har vært i det krigsherjede Kongo i forbindelse med Artistgallaen.

- Men det er det som gjør at jeg beundrer de som jobber med dette så innmari. De står opp hver morgen med denne frustrasjonen. De løser ett problem og da dukker det opp et nytt som er like stort. Likevel står de opp hver dag og går løs på oppgavene dag etter dag, sier Nesbø.

Håper og tror reisen var nyttig

Jo Nesbø snakker om menneskene som vier sitt liv til å hjelpe andre. MONUC - FNs fredsbevarende styrker i Kongo - og Flyktninghjelpen. Organisasjonen som sammen med TV 2 lørdag arrangerer Artistgalla i Folketeateret i Oslo.

Jo Nesbø ble spurt om å stille opp. Han fikk tilbud om å reise til Kongo, sammen med et kamerateam og representanter fra Flyktninghjelpen. Det kunne han ikke si nei til. Men det å være i landet bare et par dager å få så - som han kaller det selv - «urettferdig mye oppmerksomhet bare ved å stille opp» beskriver han som vanskelig.

- De kommer fra Flyktninghjelpen, tar deg i hånda og sier «tusen takk for hjelpen». Jeg synes det var veldig rart og tenkte: «Det er jo ikke du som skal takke meg. Jeg får jo lov til å reise og se noe jeg faktisk er interessert i. Jeg reiser herfra om et par dager, da skal du være igjen her og jobbe - kanskje et helt år. Jobbe med disse tingene hver dag.» Sånn sett er det ganske absurd å komme ned til et sted som i Kongo. Men samtidig tror og håper jeg at det er nyttig at vi var der, sier forfatteren og multikunstneren til tv2underholdning.no og legger til.

- Vi gir stemme og ansikt til de som jobber der. Og er et kameraøye for folk her hjemme.

15 kilometer unna krigen

Da Jo Nesbø var i Kongo hadde de hele tiden en mulig evakuering hengende over seg. Voldsomme kamper fant sted bare 15 kilometer utenfor Goma, hovedstaden i Nord-Kivu-provinsen i Kongo.

- De dagene jeg var der ble det mer og mer intenst med militære i Goma. De som bodde i byen kikket veldig på uniformene til militæret som gikk rundt og sa: «Ah, det der er kongolesisk regjeringshær!» Det er ikke kjempe «good news», men i alle fall bedre «news» enn om det er en Nkunda. Det er MONUC - de blå hjelmene - de helst vil se, forteller Nesbø.

- Dette er en historie hvor det ikke finnes så mange helter egentlig. MONUC er dårlig trente soldater. Kongo rangeres veldig lavt innad. Når FN skal fordele sine tropper får Kongo det dårligste materiellet, både når det gjelder soldater og utstyr.

Har måttet gi bandittene fast jobb i regjeringen

- Den kongolesiske regjeringshæren er jo et oppkok av folk som har sloss for Kabila (Kongos president journ. anm.) og bandittgjenger som de har opprette våpenhvile med og innlemmet i hæren. Det er den enste måten å få bandittene til å slutte å rane landsbyene i landet - gi dem fast arbeid i regjeringen.

- Det var jo Jan Egeland som sa at den kongolesiske regjeringshæren er ikke løsningen, de er en del av problemet.

Lørdag er det klart for ny Artistgalla på TV 2. Da kan du se og høre mer om Jo Nesbøs reise til Kongo.

Les mer om hvordan du kan bli fadder på Flyktninghjelpens nettsider.

Jo Nesbø skrev for A-magasinet da han var i Kongo: - Jeg har hverken tårevåte øyne eller noe fornuftig å si (TV 2 tar ikke ansvar for innholdet på eksterne nettsider)