I 2016 var høsten både varmere og tørrere enn sommeren, og vi krysset fingrene for at neste sommer skulle bli mye bedre.

Slik gikk det ikke. 2017 ble bort i mot en reprise av 2016.

Mildt ...

Vinteren var mild, våren og sommeren kjølig, og høsten mild. Fra Vestlandet og nordover kom sommeren i september, nok en gang.

– Middeltemperaturen endte mellom en og halvannen grader over normalen. Det er omtrent som vi har hatt det de siste 20 årene, sier Storm-meteorolog Roar Inge Hansen.

Troms og Finnmark har ikke hatt det kaldere i mai på 20 år. Det var mye snø i nord, og flere skisteder holdt åpen helt til Pinse.

Likevel var det Nord-Norge som hadde det varmest. På Svalbard endte middeltemperaturen fire-fem grader over normalen.

– Flere steder i Nord-Norge satte nye varmerekorder for oktober. I Finnmark ble det målt 21,5 grader, den 1. oktober, forteller Hansen.

Selv om våren var kjølig opplevde vi noen unntak.

Den 23. mars satte Landvik ved Grimstad ny varmerekord for mars, med 23,1 grader. Sigdal i Buskerud hadde 31,8 grader i slutten av mai.

– Det er den høyeste temperaturen vi opplevde i 2017, sier Hansen.

... og vått

Mai og september var de eneste tørre månedene i 2017, resten av året var vått. Vestlandet hadde det virkelig søkkvått. Der var sommeren den våteste på minst 50 år, og jordene så oppbløtt at bøndene ikke kom utpå med traktor.

Stavanger satte ny rekord med 1910 millimeter nedbør totalt, 115 millimeter over den gamle rekorden fra 1967.

Bergen fikk hele 3092 millimeter nedbør, over tre meter altså. Mye av nedbøren kom i desember.

– Byen var bare fattige 10 millimeter fra å tangere rekorden fra 2015, forteller Hansen.

NEDBØR totalt i 2017

Gullfjellet like øst for Bergen var våtest i landet. Her falt det 5057 millimeter totalt.

Mye, men likevel en halvmeter under norgesrekorden på 5596 millimeter, satt i Brekke i Sogn i 1990.

Fire ekstremvær

Fire uvær ble definert som ekstremvær i 2017.

Først ut var Vidar 12. januar.

Et kraftig lavtrykk ga storm fra vest inn mot Vestlandet. Det var fullmåne, og springflo. Meteorologene fryktet at stormfloen ville få tidevannet til stå så høyt at det i gjennomsnitt går 100-200 år mellom hver gang det når dette nivået.

– Heldigvis bommet varslene, og vi endte opp med 5-års springflo, forteller Hansen.

VIDAR: Maiken får en skikkelig haglskur rett i fleisen

Ylva herjet 22. november.

Et kraftig lavtrykk på vei nordover utenfor kysten presset mot et høytrykk lenger nord. Mellom dem økte vinden til full storm med veldig kraftige vindkast fra øst.

Hele området fra Nord-Trøndelag til Troms ble rammet.

Aina dukket opp 7. desember.

Et stormsenter kom inn mot kysten av Midt-Norge, og ga sterk storm i Rogaland og full storm videre nordover til Stad. Langs kysten av Sørlandet og i Ytre Oslofjord blåste det liten storm.

Nordland og Troms fikk også sitt, her var vinden oppe i full storm.

– Før vinden tok seg opp førte stormsenteret til pøsregn på Vestlandet, flom og ras. En fembarnsmor omkom da et jordras traff huset hennes på Osterøy ved Bergen, forteller Hansen.

Bitte-lille julaften traff Birk. Det pøsregnet på Vestlandet fra om kvelden den 22. til om kvelden den 23. Mye nedbør og snøsmelting førte til flom.

– Bergen fikk 93,9 millimeter dette døgnet, det våteste desemberdøgnet siden 1913, sier Hansen.

Størst materiell skade

De største materielle skadene i 2017 er det kraftig regnvær som har skylden for. Ingen av dem var definert som ekstremvær på forhånd.

Den 24. juli bygget det seg opp et kraftig lokalt tordenvær over Oppland og den østlige delen av Sogn og Fjordane. Regnværet gjorde at elvene gikk over sine bredder i Utvik og Nordfjord, og raserte hus, veier og innmark.

Fra den 29. september til den 2. oktober pøsregnet det på Sørlandet. Det ble registrert 173 millimeter på ett døgn, 237 millimeter på to døgn. Elvene steg til over nivået for 100-årsflom.

– Spesielt rundt Kristiansand gjorde flomvannet store skader, ødeleggelsene er summert til mer enn 500 millioner kroner, forteller Hansen.

Hvem vant?

Hvilke deler av landet står på pallen dersom vi skal plukke værvinnerne i 2017?

– Nordland, Troms og Østlandet. Taperen er helt klart Vestlandet fra Stad og sørover. Der var høsten og vinteren uvanlig våt, og sommeren både våt og kald, svarer Hansen.

Under kan du sammenligne 2017 med årene før. Nederst finner du 2017 måned for måned.

2016 med varmere og tørrere høst enn sommer
2015 var varmt og vått
2014 var tidenes varmeste
2013 var hett og fuktig
2012 var året sommeren regnet vekk
2011 var varmt og vått
2010 var rekordkaldt
2009 i et eneste bilde
2008 var rekordvarmt