Foldøy er en liten flat øy i Ryfylke. Den ligger mellom høye fjell langt inne i Boknafjorden, nord for Stavanger.

Øyen ser ut som avtykket av en venstrefot, og ved bukten som danner buen i fotavtrykket ligger familiehytten vår.

FOLDØY i Ryfylke. Foto: Ronald Toppe / TV 2
FOLDØY i Ryfylke. Foto: Ronald Toppe / TV 2

I den grunne bukten holder det til måker, tjeld, vadefugler, ender og grågås. Måkene har skjønt at det er mat å finne ved hyttene, og tar stadige runder opp for å sjekke.

Vi har hatt en fiskemåke som fast gjest i flere år. «Måshild» halter litt, og er derfor lett å kjenne igjen. Hun skriker sjelden, bare pikker litt med nebbet på stuevinduet dersom vi drøyer med å dele frokost.

MÅSHILD er sulten, og kakker på vinduet

Flyttet inn

Da vi kom ned til hytten sankthansaften oppførte Måshild seg underlig.

Hun spiste ikke brødbitene vi la ut på altanen, men tok med bit etter bit ned til en måke som satt på terrassen noen meter unna. Fiskemåkene hekker vanligvis i mai i Sør-Norge, men dette så jo ut som flørting?

Neste morgen fikk vi svaret. I en av blomsterkrukkene på altanen var det laget til en liten grop, og i den lå det et brunspraglet egg.

Måshild hadde tatt med seg gubben og flyttet inn på altanen.

TRE EGG søndag 16. juli. Foto: Ronald Toppe
TRE EGG søndag 16. juli. Foto: Ronald Toppe

To til

Søndag 16. juli var vi tilbake på hytten. Da var gropen i blomsterkrukken dekket med et tykt lag tørt gress, og oppi der lå det nå tre egg.

Måshild og gubben byttet på å ruge. Den som ikke lå på reiret var ute for å finne mat, men var aldri langt unna.

Tålmodigheten deres imponerte. Den samme fuglen lå og passet på eggene i timer av gangen. Vi opplevde både pøsregn, tordenvær og en skikkelig haglskur, men måkene holdt ut.

Skinte solen og det var varmt og stille, så vi av og til at nebbet sank og øynene gled igjen. Men bare i noen sekunder av gangen, før måken våknet med et rykk og kikket seg vaktsomt rundt.

TO TIMER med barnepass på fem minutter

Oss ignorerte måkene fullstendig. Måshild kunne vi tatt på om vi hadde villet. Gubben var litt mer reservert, og flakset en meter bort dersom noen gikk tett forbi altanen.

Klekking

Torsdag 20. juli våknet vi til sol på Foldøy. I et av eggene var det kommet et lite hull. Inni der så vi et lite nebb, og hørte tynn piping. Et par timer senere jobbet også de to andre kyllingene med å komme seg ut.

Eggene ble lagt med flere dages mellomrom, og det må være lyden av den første kyllingen som satte de to andre i gang.

FØRSTEMANN på vei. Foto: Ronald Toppe / TV 2
FØRSTEMANN på vei. Foto: Ronald Toppe / TV 2
ENDELIG Foto: Ronald Toppe / TV 2
ENDELIG Foto: Ronald Toppe / TV 2

Den første kyllingen var ute i halv ti-tiden om kvelden, 27 dager etter at egget ble lagt. Kyllingen måtte gjøre jobben helt på egen hånd. Måshild lå på reiret, men rørte ikke egget før ungen var ute. Da tok hun eggeskallet i nebbet, og la det pent til side.

Fredag morgen var også nummer to ute.

SISTEMANN er på vei. Foto: Ronald Toppe / TV 2
SISTEMANN er på vei. Foto: Ronald Toppe / TV 2

Ut på kvelden kom nummer tre seg løs fra skallet, etter halvannet døgn med pikking. En liten våt, tynn og slapp bylt, med enorme øyne, tett sammeknepet.

Under vingene til foreldrene tørket kyllingene fort. Etter bare noen timer stakk det små lodne hoder ut for å kikke på verden.

Skvetne

Lørdag fikk kullingene tusle rundt alene i krukken. Men begynte det å regne ble de kjapt samlet sammen i ly under vingene.

Nå passet foreldrene virkelig på, og tok av som jetjagere dersom en kråke, gråmåke eller svartbak nærmet seg. De fløy rett mot de mye større fuglene, skrek som bare måker kan, og jagde dem kjapt bort.

EN DAG gammel, våken og nysgjerrig. Foto: Ronald Toppe / TV 2
EN DAG gammel, våken og nysgjerrig. Foto: Ronald Toppe / TV 2

Var det fare på ferde laget foreldrene noen spesielle korte lave lyder. Det fikk ungene til klumpe seg tett sammen, og ligge helt i ro.

Måkene var mer skvetne i forhold til oss også nå.

Nærmet vi oss altanen gikk de på vingene, og stupte skrikende ned. En runde eller to var nok, de roet seg fort, og de reagerte ikke på oss når vi var inne i stuen på den andre siden av vinduet.

Sultne

Ungene ville ha mat hele tiden. De pikket på nebbet til foreldrene, som gulpet opp mat, delte den opp, og puttet i de små nebbene. Brødbitene og fiskeavfallet vi la ut, ble supplert med meitemark og andre småkryp de fikk tak i selv.

SULTEN hele tiden. Foto: Ronald Toppe / TV 2
SULTEN hele tiden. Foto: Ronald Toppe / TV 2

Søndag 23. juli var det en måned siden det første egget ble lagt.

Den eldste av ungene er tre dager gammel, en dag eldre og tydelig større enn begge søsknene. Siste kylling ut er også minst, og brukte det meste av tiden under vingene til mor og far.

De to eldste tuslet helst rundt i blomsterkrukken.

Full baluba

Tidlig om morgenen mandag 24. juli satt en av ungene alene nede på altanen. Om den hadde hoppet ned fra krukken eller falt ut er ikke godt å si, men den var i fin form og ble matet av mor.

Men storm.no fortalte at det var heftige ettermiddagsbyger i vente, og da er det ikke godt å være ensom kylling. Så jeg løftet den opp til de to andre igjen, og da regnet satte inn lå alle tre i ly under Måshilds vinger.

DET PØSER NED, men Måshild holder ut

Da bygene ga ut på kvelden ble det full baluba på altanen.

Fra å bytte på å hente mat og passe på, var begge de voksne ved reiret samtidig. De flakset rundt og skrek, og pikket på ruten til oss slik de gjør når de vil ha brødbiter.

Men dette handlet ikke om mat, de ville ha oss bort. Ungene skulle ut av redet, og det er tydeligvis skumle greier.

Etter mye skrik og flaksing mellom bakken og altanen skjønte den eldste av ungene beskjeden. Den hoppet ut av blomsterkrukken, kastet seg ut mellom spilene i gjerdet, og halvannen meter ned på gresset.

UT AV KRUKKEN: Alle tre har gjor det første spranget, fra krukken og ned på altanen. Foto: Ronald Toppe / TV 2
UT AV KRUKKEN: Alle tre har gjor det første spranget, fra krukken og ned på altanen. Foto: Ronald Toppe / TV 2

Den mellomste ungen kom seg også ut av krukken og ned på altanen, men turde ikke hoppe ned på bakken. For den minste var selv hoppet ned fra krukken i tøffeste laget. Etter noen timer løftet vi tøffingen opp igjen, og satte planker foran spilene.

Kyllingene forlater redet kort tid etter at eggene er klekket, og nå var kanskje tiden kommet?

Spor i gresset

Tirsdag 25. juli var været fint, og alt var rolig på altanen.

Løpeturene dagen før var en god treningsøkt. Kyllingene sto nå på beina uten å støtte seg på stjerten. I løpet av dagen tuslet alle kyllingene rundt på altanen.

Ungene holdt seg på altanen også onsdag og torsdag. Foreldrene kom med mat som før, men nå begynte kyllingene å lete etter mat selv også. De kastet seg over digre brødbiter, alt for store for de små gapene.

FLYTTER UT: Den eldste ungen har hoppet ned på terrassen, og tusler fornøyd rundt. Foto: Ronald Toppe / TV 2
FLYTTER UT: Den eldste ungen har hoppet ned på terrassen, og tusler fornøyd rundt. Foto: Ronald Toppe / TV 2

Fredag 28. juli begynte rabalderet igjen. Foreldrene flasket rundt og lokket på ungene, og vi fjernet plankene foran spilene.

Den største ungen hoppet kjapt ned på bakken, løp bort til terrassen og gjemte seg inntil blomsterkrukkene som sto der. Foreldrene forsøkte å få de to andre ned også, men hoppet på halvannen meter var for skummelt.

Etter en time med skrik og skrål la vi dem i en kurv, og bar dem ned på terrassen.

Der ville ikke foreldrene ha dem, de skulle ned til sjøen. Fem minutter med høylydt overtalelse var nok. Alle de tre ungene kastet seg utfor kanten og to og en halv meter ned i lyngen.

ET TYNT spor i gresset ned til sjøen. Foto: Ronald Toppe / TV 2
ET TYNT spor i gresset ned til sjøen. Foto: Ronald Toppe / TV 2

Foreldrene fikk ungene med seg videre nedover mot sjøen. Det siste jeg så av dem var to kyllinger som svømte i full fart over en dam i veien, og forsvant inn i krattet.

Ut på kvelden var jeg nede og kikket etter dem, og så sporet de laget i det våte gresset ned mot sivet i kanten av bukten.

Ungene var ikke å se, men foreldrene forsøkte å skremme meg bort. Et godt tegn, da lå i alle fall en eller to av kyllingene gjemt inne i sivet et sted.

Ble borte

Den neste uken kom Måshild opp for å tigge brødbiter som før. Så, en uke ut i august, var begge de voksne måkene borte. Nå ble brødbitene vi la ut spist av en gråmåke med en stor flygedyktig unge.

EN GRÅMÅKE med en stor unge overtok matfatet. Foto: Ronald Toppe / TV 2
EN GRÅMÅKE med en stor unge overtok matfatet. Foto: Ronald Toppe / TV 2

Nede i bukten var det heller ingen fiskemåker å se, verken kyllinger eller voksne fugler. Merkelig.

Det tar fire-fem uker før ungene er flygedyktige, så de kan ikke ha kommet seg lagt avgårde. Ørn eller svartbak kan ha tatt dem, men forhåpentligvis har vinden blåst kyllingene tvers over bukten.

Fiskemåkene overvintrer normal ikke her i Norge, de flyr sørover til kysten av Danmark, Tyskland og Frankrike, eller over til De britiske øyer.

Det blir spennende å se om Måshild pikker på ruten vår igjen neste vår. Forhåpentligvis sammen med tre gråflekkede årsgamle unger.