Det er lenge siden vi mennesker ble så mange og mektige at vi klarte å utrydde dyrearter.

Dodoen levde på øyen Mauritius. Fuglene var på størrelse med en stor gås, men kunne ikke fly, og forsvant sist på 1600-tallet.

DODO, malt av Jacob Höfnagel tidlig på 1600-tallet 
DODO, malt av Jacob Höfnagel tidlig på 1600-tallet 

Sjøfolk hadde med seg hunder, katter, griser og rotter øyene, og de plyndret redene til det ikke var flere igjen.

Vandreduen holdt til øst i Nord-Amerika. Før europeerne kom, var det mellom fem og åtte millioner av dem.

De var god mat, og på 1800-tallet begynte en storstilt jakt på dem. På en enkelt dag i 1896 skal det ha blitt skutt 250.000. Bestanden kollapset, og den siste vandreduen døde i Cincinnati Zoo i 1914.

Her i Europa var vi nordmenn med på å ta knekken på geirfuglen. Heller ikke den kunne fly, den minnet litt om en pingvin, og også geirfuglen var god mat.

På 1400-tallet var det nesten ingen igjen, den siste ble sett på Newfoundland i 1852.

Bare 3800 tigre

Det finnes heller ingen tasmanske tigre lenger, ingen japanske ulver, og ingen elfenbenhakkespett. Ifølge WWF er det færre enn 900 fjellgorillaer igjen på kloden, bare 5000 sorte nesehorn, og 3800 tigre.

Jakt, forurensning, jordbruk, byvekst og klimaendring truer stadig flere arter av dyr, fugler og planter.

SPRINGBUKK på savannen i Kalahari i Botswana. Foto: Ronald Toppe / TV 2
SPRINGBUKK på savannen i Kalahari i Botswana. Foto: Ronald Toppe / TV 2

– De siste hundre årene er minst 200 ulike arter virveldyr død ut. De siste to millioner årene har det normalt tatt omkring 10.000 år å miste 200 arter, skriver Gerardo Caballos og kollegene hans i en artikkel som akkurat er publisert.

Nå har Caballos oppdaget at det ikke bare er antallet arter som er på vei ned.

Dramatisk nedgang

Gerardo Caballos og kollegene hans har undersøkt hvordan det står til med 27.600 ulike arter virveldyr, altså slike som har skjelett og ryggsøyle.

Forskerne delte landmassene på kloden inn i 22.000 ruter, hver på 10.000 kvadratkilometer. Så undersøkte de hvor mange arter og hvor mange individer det var i hver rute.

VIRVELDYR, antall arter og reduksjon i antall individer - for hver rute

– Vi oppdaget at reduksjonen i antallet dyr i naturen er ekstremt høyt, selv hos dyrearter som ikke er truet av utryddelse, skriver forfatterne.

Antall løver i Afrika er for eksempel redusert med 43 prosent siden 1993.

LØVENE holder øye med en flokk oryx-antiloper i Kalahari i Botswana. Foto: Ronald Toppe / TV 2 
LØVENE holder øye med en flokk oryx-antiloper i Kalahari i Botswana. Foto: Ronald Toppe / TV 2 

– Tidlgere fantes det løver i rundt 2000 av rutene våre. De holdt til i det meste av Afrika, sør i Europa, i Midt-Østen og helt til den nordvestre delen av India. Nå finnes det løver bare i 600 av rutene. Her og der sør for Sahara i Afrika, og en liten gruppe i Gir i India, skriver forskerne.

Hyenehund

Hyenehunden kalles også afrikansk villhund. De er på størrelse med en golden retriver, lever i flokker på 10-15 dyr, og er effektive, raske og utholdende jegere.

De kan løpe med en fart på 60 kilometer i timen i et par kilometer, som er nok til å trøtte ut og fange antiloper.

HYENEHUNDENE samarbeider om å rive en antilope i småbiter. Foto: Ronald Toppe / TV 2
HYENEHUNDENE samarbeider om å rive en antilope i småbiter. Foto: Ronald Toppe / TV 2

Klarer en liten gruppe å fange et bytte bjeffer de et signal til resten av flokken, som kan være flere kilometer unna. De stormer til for å være med på måltidet. Dyrene river og sliter i antilopen, det som ser ut som kamp om maten er samarbeid for å dele den opp.

Er det slutt på antilope før de siste i flokken kommer frem, gulper de som har fått mest kjøtt opp mat til dem.

Hyenehundene er avhengig av at flokkene er store nok for effektiv jakt, og at det finnes andre flokker ikke for langt unna. Enkelte dyr velger å skifte fra flokk til flokk, det er på denne måten den genetiske variasjonen opprettholdes slik at de unngår innavl.

For 3000 år siden fantes det hyenehund over hele Afrika, nå finnes det bare rundt 6600 dyr igjen, i enkelte isolerte områder spredt sør for Sahara.

Hardest rammet

Pattedyrene har blir spesielt hardt rammet. For kloden som helhet har reduksjonen i denne dyregruppen vært på over 70 prosent.

Nedgangen er ikke lik over alt. Det har forsvunnet flest pattedyr i Mellom- og Sør-Amerika og i Sørøst-Asia.

Det finnes positive resultater også. Pumaen har klart å tilpasse seg det å bo nær mennesker, og finnes fortsatt i 85 prosent av rutene.

BAVIANER i Okavango-deltaet i Botswana. Foto: Ronald Toppe / TV 2
BAVIANER i Okavango-deltaet i Botswana. Foto: Ronald Toppe / TV 2

Store konsekvenser

Når dyrelivet forsvinner, bryter balansen i naturen sammen.

– Vi mister også arvemateriale som er viktig for at artene skal klarer å tilpasse seg den stadig raskere endringen i miljøet, skriver forskerne.

Caballos og kollegene trekker frem befolkningsveksten som den egentlige årsaken til det som nå skjer, og gir oss kort tid på å rydde opp. Det må gjøres i løpet av 20-30 år.

– Ødelegges naturen får det økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser også for oss. Menneskeheten må til slutt betale en høy pris når det eneste stedet i universet vi vet det finnes liv blir mye fattigere, skriver forskerne.