Bildet øverst er tatt en uke etter at mannen på bildet klippet plenen. Konen hans styrte gressklipperen, han brukte kantklipperen.

Solen skinte, det var ingen grunn til å ha på seg t-skjorten.

– Det angrer jeg på nå, sier han til TV 2.

Phytophotodermatitt

Etter at plenen var ferdig klippet nøt han livet i solen. Da det begynte å svi og brenne om kvelden trodde mannen at han var blitt solbrent, men det var noe som ikke stemte.

Han var full av røde striper og blemmer. Huden ellers var ikke brent. Mannen er lege, og stilte raskt diagnosen på seg selv.

VONDT, og er du uheldig blir du ikke kvitt arrene. Foto: Privat
VONDT, og er du uheldig blir du ikke kvitt arrene. Foto: Privat

– Phytophotodermatitt, sier han. Jeg hadde fått på meg plantesaft, som sammen med uv-strålene i sollyset fikk huden til å reagere.

Vondt

Mannen hadde skikkelig vondt, og en uke etter så brystet og magen hans fortsatt ikke god ut. Han må passe seg for solen i lang tid, og er han uheldig blir arrene der for alltid.

Stripene og prikkene viser at sårene hans ikke er en vanlig solforbrenning. De viser også at det ikke er snakk om en allergisk reaksjon, da ville ikke utslettene vært så skarpt avgrenset.

I kanten av plenen hans har det sannsynligvis vokst enten kystbjønnkjeks, kjempebjønnkjeks eller tromsøpalme. Da han freste dem ned med kantklipperen sprutet det plantesaft på ham.

KJEMPEBJØNNKJEKS, kystbjønnkjeks og tromsøpalme er veldig like. Foto: GerardM / Wikipedia
KJEMPEBJØNNKJEKS, kystbjønnkjeks og tromsøpalme er veldig like. Foto: GerardM / Wikipedia

Omvendt solkrem

Saften fra bjønnkjeks og tromsøpalme inneholder et stoff som kalles furocoumarin. Stoffet gjør huden ekstra ømfintlig for uv-stråler, en slags omvendt solkrem altså.

Da mannen solte seg etter klippingen fikk han en alvorlig solforbrenning, men bare der det hadde kommet saft på huden.

Disse plantene er skumle

Kjempebjønnkjeks er en skjermplante, og kan bli tre meter høy. Den finnes over hele Europa og liker spesielt steder med litt skygge og fuktig jord.

Tromsøpalmen ligner på kjempebjønnkjeks. Den ble tatt med fra England på 1800-tallet, og plantet i hager i Alta og Tromsø.

SLIK SER kjempebjønnkjeks ut før den får stengel og blomster. Ta på deg hansker, og grav den opp med spade. Foto: Bouba / Wikipedia 
SLIK SER kjempebjønnkjeks ut før den får stengel og blomster. Ta på deg hansker, og grav den opp med spade. Foto: Bouba / Wikipedia 

Den er vanligst i Nord-Norge sør til Nord-Trøndelag, men har spredt videre og finnes nå også på Østlandet.

– Kystbjønnkjeks finnes i enorme mengder på Vestlandet, og har spredd seg kraftig, ikke minst i Bergensområdet, forteller botaniker Bjørn Moe ved Universitetet i Bergen.

Den kan bli over to meter høy og ligner også veldig på kjempebjønnkjeks og tromsøpalme.

Disse artene er svartelistet i Norge. De hører ikke hjemme i norsk natur og bør fjernes.

KVANN, også denne skal du holde unna bar hud. Foto:Opioła Jerzy / Wikipedia 
KVANN, også denne skal du holde unna bar hud. Foto:Opioła Jerzy / Wikipedia 

– Også skjermplanten kvann kan gi voldsomme utslett, noe en gartner her ved Arboretet på Milde opplevde da hun luket rundt plantene, sier Moe.

Saften fra enkelte arter i erteblomstfamilien, pastinakk, selleri, persille, bergamottappelsin, sitron, og fiken kan også gi deg phytophotodermatitt.

Hold sårene rene

Det beste rådet for å unngå phytophotodermatitt er å dekke seg til når du klipper plenen og jobber i hagen der disse plantene kan finnes.

Skulle du være uheldig behandles skadene på samme måte som solforbrenning.

Hold den skadde huden ren: Ikke stikk hull på blemmene, ikke riv bort hud som flasser, og ikke klø. Det er viktig å unngå infeksjoner.